Fujifilm GFX 50S

Juni 2017Fujifilm GFX 50S

Fantastisk og frustrerende

Hvis du vurderer et proffkamera for best mulig bildekvalitet, bør du notere deg Fujfilms fantastiske mellomformatkamera.

Pluss
Fenomenal bildekvalitet, kjapp autofokus og god ergonomi med værtetting, pekeskjerm og fantastisk søker.
Minus
Lav skuddtakt, treg følgefokus, begrensede videoegenskaper. Følsom for moaré og rolling shutter.

I en tid hvor de fleste tar bilder med et kamera på mobilen, kan det være vanskelig å forstå hva man skal med et eget kamera. For ikke å snakke om et mellomformatkamera.

Men det er ikke et kamera for ‘folk flest’ vi snakker om. Fujifilms GFX 50S, er bygget for en profesjonelle delen av markedet, men har egenskaper som gjør det interessant også for entusiastiske amatører.

Det stiller i en egen klasse hvor konkurransen er tøff, og markedet lite. Konkurrentene er få, det samme kan man si om kundene, derfor har Fujifilm forsøkt å gi kameraet en bredere appell, med design og ergonomi som minner om speilreflekskameraer.

De har dratt den så langt, at kameraet faktisk er et reelt alternativ til de mer avanserte systemkameraene i markedet. Bare med et ess i ermet som er egnet til å gi entusiastene vann i munnen:

En mellomformat bildebrikke på 51 megapiksler.

Bildeflaten er mye større enn på et fullformatkamera som Sony a7r II, Canon EOS 5Dsr og Nikon D810. Som er de nærmeste konkurrentene med fullformat 24 x 36 mm bildebrikker. Med 36 til 50 Mp ligger de i samme klasse som Fuji-kameraets 51 Mp CMOS bildebrikke.

Annonse: Artikkelen fortsetter nedenfor

Se våre ferskeste kameratester her

Med en adapter kan søkeren vippes og dreies.

Hvorfor mellomformat

Begrepet stammer fra den tiden fotografene brukte film, og mellom kommer av at bildeflatens størrelse er midt mellom småbildeformat – også kalt fullformat – på 24 x 36 mm, og storformat på feks 8 x 10 tommer.

Kameraet bruker en 44 x 33 mm stor bildebrikke som er nesten dobbelt så stor som CMOS-brikken i et Canon EOS 5Dsr. Størrelsen har sine fordeler, og ulemper.

Den store bildeflaten fanger mer lys, gir bedre kontroll over skarphetsdybde, ekstremt god detaljgjengivelse og bedre bildedynamikk. Det gjør kameraet godt egnet til oppdrag hvor bildekvaliteten må være teknisk perfekt.

Ulempen er at kameraet er større enn et speilreflekskamera, men tross mindre enn de fleste mellomformatkameraer. Blant annet fordi det mangler speilhus, som er vanlig på speilreflekser.

Det gjør GFX 50S egnet til andre oppgaver enn bare studiofotografering. Det kan tas med ut, og brukes til mote, portrett, arkitektur og landskapsfotografering, blant annet.

Kamerahuset er værtettet og relativt kompakt med sine 147 mm i bredden og 94 mm i høyden. Med batteri, minnekort og den avtakbare elektroniske søkeren påmontert, er vekten er oppgitt til 920 gram.

Trenger du et mindre kamera? Les testen av de beste reisekameraene her

Canon EOS 77D, Sony a7rII og GFX50S.

Brukervennlighet

Den vippbare pekeskjermen kan vippes og vris i fire retninger, og det finnes en mengde tilbehør, som vertikalgrep med plass til ekstra batteri, tiltadapter som gjør det mulig å vinkle søkeren 45 eller 90 grader, og flere objektiver.

Først ut er en 63mm f2.8 som tilsvarer en normal 50mm på et fullformatkamera som Canon EOS 5Dsr. Den andre er en 120mm makro f4, tilsvarende 95mm – og den foreløpig eneste zoomen, er en 32-64mm f4. Tilsvarende 25mm vidvinkel til normalbrennvidde på 51mm.

Alle tre er som kamerahuset, værtettet, og det er allerede annonsert flere objektiver i 2017 og 2018. (Se egen rubrikk).

Fujifilm GFX 50S er et seriøst verktøy, men et som er forbløffende lett å bruke. Det er ikke så mye større enn allerede nevnte Canon EOS 5Dsr, og mangler heller ikke mye på funksjoner og muligheter.

Ligner et speilreflekskamera og er like enkelt å bruke, men egner seg best til viderekomne fotografer.

Skuddtakten på 3 bilder/s er ikke mye å skryte av. Det er lavere enn konkurrentene, og følgefokusen er heller ikke noe å skrive hjem om. På de tre objektivene vi benyttet, jaget autofokusen en del, særlig i lite lys. I godt lys var problemet mindre, og på vanlig autofokus med fokus på første bilde (FW 1.10), reagerte fokusen lynraskt og presist.

Så med mindre tanken er å skyte sport, er det lite å utsette på autokusen, men det er lov å håpe at den blir bedre med kommende oppdateringer av kameraets programvare.

Fordelen med kameraets størrelse, er god plass til hendene. Håndgrepet er stort  og dypt nok til et sikkert grep. ISO- og lukkertidshjulene, knapper og ratt er store nok til at de kan betjenes med hansker på – og den vippbare pekeskjermen øker brukervennligheten betraktelig.

Du kan velge ISO-verdi fra hjulet til venstre, la kameraet gjøre det for deg, og både ISO- og lukkertidshjulet kan låses.

Skjermen kan vippes og drejes.

Trykkfølsomme innstillingsratt er plasser foran og bak håndgrepet. Den bakerste kan være litt vanskelig å nå med tommelen. Lukkertidshjulet og ISO-hjulet kunne med fordel vært høyere, og hvorfor har kameraet ikke et eget hjul for eksponeringskompensasjon?

Slik det er nå, må man trykke inn EV-knappen og rotere til ønsket verdi. Den kan du imidlertid se enkelt på monokromskjermen på toppen, og på skjermen bak. Flere av knappene  – 10 – kan naturligvis programmeres med tilpassede funksjoner, og en praktisk styrepinne bak kan blant annet brukes til å flytte fokuspunkter rundt.

De ser du markert både på skjermen bak, og i den fantastiske OLED-søkeren med 3,7 Mp oppløsning. Som sammen med Leica SL, har den beste søkeren på markedet.

Søkeren kan forresten tas av, og med en tiltadapter kan den vippes 90 grader.

Der finnes et vertikalgrebp til GFX 50S med plass til et ekstra batteri.

Tilkoblinger og funksjoner

Kameraets 14Wh batteri gir cirka 400 eksponeringer per lading, men man kan doble kapasiteten med et ekstra batteri, i vertikalgrepet som er ekstrautstyr.

Ekstrautstyr er også mikrofon, som kan plugges i på venstre side. Der er det også kontakt for hodetelefoner, HDMI, USB 3, fjernkontroll, og 16V strømforsyning. På motsatt side finner vi to minnekortplasser med støtte for SDXC-kort med UHS-II-klassifikasjon.

I menyene finner du et vell av innstillingsmuligheter. Kameraet har både mekanisk sentrallukker, og elektronisk lukker. Opp til 16.000s. Med en liten ulempe, for å si det forsiktig. Velger man elektronisk lukker, risikerer man rolling shutter, hvor vertikale linjer forvrenges, men løsningen er å velge mekanisk lukker.

(Foto: Produsenten)

Trenger man den elektroniske lukkerens kortere lukkertider, er det bedre å la den ta over på de korteste lukkertidene. Eller velge elektronisk lukker på første gardin (samme som Canon og Sony bruker). Fordelene er ikke åpenbare, men det kan gi bedre detaljoppløsning, fordi det ikke innebærer noen mekaniske vibrasjoner.
De er uansett beskjedne, siden kameraet ikke har et speil innvendig, som flakker opp og ned.

Jeg skal ikke gjøre noe nummer ut av videokvaliteten, bortsett fra å nevne at den er så god som man kan forvente av en stor bildebrikke med 1080 HD-oppløsning. Den er kjekk å ha, og fullt brukbar til å lage korte snutter, som bakom-filmer, men ikke i samme klasse som videofunksjonaliteten hos speilreflekser i proffklassen.

Ekstrem bildekvalitet

Du kan velge forskjellige bildeformater i tillegg til 4/3-formatet. Kvadratisk, 16:9, 7:6 og 5:4, for eksempel, og likevel få minst 25 megapiksler oppløsning.

Bildene kan også få filtereffekter eller filmsimuleringer. Som har velkjente Fujifilm-profiler, som Provia, Astia, Velvia, men også den fantastiske sorthvittprofilen Acros. Som også kan kombineres med fargefilter (rød, grønn og gul), for ønsket kontrast og tone.
Råfiler kan redigeres i kameraet, og du kan lagre begge deler samtidig, samt velge tapsfrie eller ukomprimerte råfiler.

Bildefilene fra kameraet er rett og slett fantastiske, men ikke uten små problemer. Den store bildebrikken med tradisjonelle Bayer-mønstrede RGB-sensorer, har ikke lavpassfilter, noe som kan skape moaré i deler av bildene. For eksempel på klær med ruter eller tweed-mønster. Det kan være en ulempe for motefotografer, som må ta bort moaré i etterbehandlingen.

(Foto: Lasse Svendsen)

Men fyttikatta hvor skarpe bildene blir. Fujinon-objektivene, kanskje spesielt 120mm makro, men også den mindre 63-en, leverte en detaljskarphet som overgår det vi har sett fra Sony a7rII og Canon EOS 5Dsr. Marginalt riktignok, for med Zeiss 50mm på Sony-kameraet, må man bruke lupe for å skille bildene fra hverandre.

Fuji-kameraet har bedre fargegjengivelse, bildedynamikk og bedre kontroll på bildestøy. Opp til et punkt. Jpeg-filenes fargemetning og tone, er sannsynligvis det beste vi har sett i test, til dato. Bildedynamikken er på høyde med Nikon D810 og D5, som har vært referansen til nå, og det er bare bildestøyen som får meg til å stusse.

(Foto: Lasse Svendsen)

Selv om støyomfanget på høy ISO så lavt at 6400 ISO ikke er et problem, blir fargene på jpeg-filene merkbart blassere. Også på 12800 ISO, som forøvrig er fullt brukbart. For de fleste i målgruppen for et slikt kamera, spiller det neppe noen rolle. De skyter ikke i jpeg uansett. Derfor er det litt merkelig at Fuji har valgt 12800 ISO som maksverdi.

Se testbilder fra GFX 50S her.

(Foto: Lasse Svendsen)
(Foto: Lasse Svendsen)

Vår mening

Fujifilm GFX 50S, er på mange måter det beste kameraet vi har testet. Det er merkbart tregere enn Fujifilms små systemkameraer, og selvsagt større, tyngre og mye dyrere. Men det underslår ikke det faktum at kameraet leverer den kanskje beste bildekvaliteten vi har sett fra et systemkamera så langt. At det ellers oppfører seg og virker som et systemkamera i proffklassen, gjør det mer anvendbart enn de fleste mellomformatkameraer. Enten man er proff studiofotograf, eller entusiastisk amatør. GFX 50S er et klart alternativ til såkalte fullformatkameraer, og vil også være en soleklar oppgradering fra de fleste av dem.

Kommende objektiver med Fujinon G-fatning:

De tre objektivene vi testen GFX50S med, er bare starten. Fujifilm akter å slippe flere objektiver allerede i 2017, og enda flere i 2018.

Sommeren 2017 slippes de to neste objektivene til Fujifilm GFX 50S. Samtidig avslører Fujifilm at de jobber med tre til, slik at de i løpet av et års tid har åtte objektiver som dekker de fleste bruksområder.

Her finner du våre ferskeste objektivtester

(Foto: Lasse Svendsen) Fujinon GF 120mm f4 Macro

Den ene av de to, er GF 23mm F4 R LM WR, som tilsvarer en 18mm vidvinkel. Her får man blender med ni blader, kostbare ED, super ED og asfæriske linjeelementer, full værtetting og pakninger som tåler 10 minusgrader.

Burde være spesielt interessant for gatefoto, landskap og arkitektur.

(Foto: Produsenten)

 

Det andre objektivet er GF 110mm F2 R LM WR, en tilsvarende konstruksjon, men brennvidden tilsvarer her 87mm. Utmerket for blant annet portretter.

Senere i år kommer nok et objektiv til mellomformat. En 45mm F2.8 R WR som effektivt sett er en 36mm, og neste år kommer en telekonverter, og en tele med fast brennvidde og enda større rekkevidde/smalere bildevinkel.

Prisene blir 27.999 kr for GF 23mm, og 29.999 kr for GF 110mm. Objektivene er i salg fra juni 2017.

I en tid hvor de fleste tar bilder med et kamera på mobilen, kan det være vanskelig å forstå hva man skal med et eget kamera. For ikke å snakke om et mellomformatkamera. Men det er ikke et kamera for ‘folk flest’ vi snakker om. Fujifilms GFX 50S, er bygget for en profesjonelle delen av markedet, men har egenskaper som gjør det interessant også for entusiastiske amatører. Det stiller i en egen klasse hvor konkurransen er tøff, og markedet lite. Konkurrentene er få, det samme kan man si om kundene, derfor har Fujifilm forsøkt å gi kameraet en bredere appell, med design og ergonomi som minner om speilreflekskameraer. De har dratt den så langt, at kameraet faktisk er et reelt alternativ til de mer avanserte systemkameraene i markedet. Bare med et ess i ermet som er egnet til å gi entusiastene vann i munnen: En mellomformat bildebrikke på 51 megapiksler. Bildeflaten er mye større enn på et fullformatkamera som Sony a7r II, Canon EOS 5Dsr og Nikon D810. Som er de nærmeste konkurrentene med fullformat 24 x 36 mm bildebrikker. Med 36 til 50 Mp ligger de i samme klasse som Fuji-kameraets 51 Mp CMOS bildebrikke. Se våre ferskeste kameratester her [caption id="attachment_70745" align="aligncenter" width="1000"] Med en adapter kan søkeren vippes og dreies.[/caption] Hvorfor mellomformat Begrepet stammer fra den tiden fotografene brukte film, og mellom kommer av at bildeflatens størrelse er midt mellom småbildeformat – også kalt fullformat – på 24 x 36 mm, og storformat på feks 8 x 10 tommer. Kameraet bruker en 44 x 33 mm stor bildebrikke som er nesten dobbelt så stor som CMOS-brikken i et Canon EOS 5Dsr. Størrelsen har sine fordeler, og ulemper. Den store bildeflaten fanger mer lys, gir bedre kontroll over skarphetsdybde, ekstremt god detaljgjengivelse og bedre bildedynamikk. Det gjør kameraet godt egnet til oppdrag hvor bildekvaliteten må være teknisk perfekt. Ulempen er at kameraet er større enn et speilreflekskamera, men tross mindre enn de fleste mellomformatkameraer. Blant annet fordi det mangler speilhus, som er vanlig på speilreflekser. Det gjør GFX 50S egnet til andre oppgaver enn bare studiofotografering. Det kan tas med ut, og brukes til mote, portrett, arkitektur og landskapsfotografering, blant annet. Kamerahuset er værtettet og relativt kompakt med sine 147 mm i bredden og 94 mm i høyden. Med batteri, minnekort og den avtakbare elektroniske søkeren påmontert, er vekten er oppgitt til 920 gram. Trenger du et mindre kamera? Les testen av de beste reisekameraene her [caption id="attachment_70773" align="aligncenter" width="1000"] Canon EOS 77D, Sony a7rII og GFX50S.[/caption] Brukervennlighet Den vippbare pekeskjermen kan vippes og vris i fire retninger, og det finnes en mengde tilbehør, som vertikalgrep med plass til ekstra batteri, tiltadapter som gjør det mulig å vinkle søkeren 45 eller 90 grader, og flere objektiver. Først ut er en 63mm f2.8 som tilsvarer en normal 50mm på et fullformatkamera som Canon EOS 5Dsr. Den andre er en 120mm makro f4, tilsvarende 95mm – og den foreløpig eneste zoomen, er en 32-64mm f4. Tilsvarende 25mm vidvinkel til normalbrennvidde på 51mm. Alle tre er som kamerahuset, værtettet, og det er allerede annonsert flere objektiver i 2017 og 2018. (Se egen rubrikk). Fujifilm GFX 50S er et seriøst verktøy, men et som er forbløffende lett å bruke. Det er ikke så mye større enn allerede nevnte Canon EOS 5Dsr, og mangler heller ikke mye på funksjoner og muligheter. [caption id="attachment_70744" align="aligncenter" width="1000"] Ligner et speilreflekskamera og er like enkelt å bruke, men egner seg best til viderekomne fotografer.[/caption] Skuddtakten på 3 bilder/s er ikke mye å skryte av. Det er lavere enn konkurrentene, og følgefokusen er heller ikke noe å skrive hjem om. På de tre objektivene vi benyttet, jaget autofokusen en del, særlig i lite lys. I godt lys var problemet mindre, og på vanlig autofokus med fokus på første bilde (FW 1.10), reagerte fokusen lynraskt og presist. Så med mindre tanken er å skyte sport, er det lite å utsette på autokusen, men det er lov å håpe at den blir bedre med kommende oppdateringer av kameraets programvare. Fordelen med kameraets størrelse, er god plass til hendene. Håndgrepet er stort  og dypt nok til et sikkert grep. ISO- og lukkertidshjulene, knapper og ratt er store nok til at de kan betjenes med hansker på - og den vippbare pekeskjermen øker brukervennligheten betraktelig. Du kan velge ISO-verdi fra hjulet til venstre, la kameraet gjøre det for deg, og både ISO- og lukkertidshjulet kan låses. [caption id="attachment_70746" align="aligncenter" width="1000"] Skjermen kan vippes og drejes.[/caption] Trykkfølsomme innstillingsratt er plasser foran og bak håndgrepet. Den bakerste kan være litt vanskelig å nå med tommelen. Lukkertidshjulet og ISO-hjulet kunne med fordel vært høyere, og hvorfor har kameraet ikke et eget hjul for eksponeringskompensasjon? Slik det er nå, må man trykke inn EV-knappen og rotere til ønsket verdi. Den kan du imidlertid se enkelt på monokromskjermen på toppen, og på skjermen bak. Flere av knappene  - 10 - kan naturligvis programmeres med tilpassede funksjoner, og en praktisk styrepinne bak kan blant annet brukes til å flytte fokuspunkter rundt. De ser du markert både på skjermen bak, og i den fantastiske OLED-søkeren med 3,7 Mp oppløsning. Som sammen med Leica SL, har den beste søkeren på markedet. Søkeren kan forresten tas av, og med en tiltadapter kan den vippes 90 grader. [caption id="attachment_70743" align="aligncenter" width="1000"] Der finnes et vertikalgrebp til GFX 50S med plass til et ekstra batteri.[/caption] Tilkoblinger og funksjoner Kameraets 14Wh batteri gir cirka 400 eksponeringer per lading, men man kan doble kapasiteten med et ekstra batteri, i vertikalgrepet som er ekstrautstyr. Ekstrautstyr er også mikrofon, som kan plugges i på venstre side. Der er det også kontakt for hodetelefoner, HDMI, USB 3, fjernkontroll, og 16V strømforsyning. På motsatt side finner vi to minnekortplasser med støtte for SDXC-kort med UHS-II-klassifikasjon. I menyene finner du et vell av innstillingsmuligheter. Kameraet har både mekanisk sentrallukker, og elektronisk lukker. Opp til 16.000s. Med en liten ulempe, for å si det forsiktig. Velger man elektronisk lukker, risikerer man rolling shutter, hvor vertikale linjer forvrenges, men løsningen er å velge mekanisk lukker. [caption id="attachment_70779" align="aligncenter" width="1000"] (Foto: Produsenten)[/caption] Trenger man den elektroniske lukkerens kortere lukkertider, er det bedre å la den ta over på de korteste lukkertidene. Eller velge elektronisk lukker på første gardin (samme som Canon og Sony bruker). Fordelene er ikke åpenbare, men det kan gi bedre detaljoppløsning, fordi det ikke innebærer noen mekaniske vibrasjoner. De er uansett beskjedne, siden kameraet ikke har et speil innvendig, som flakker opp og ned. Jeg skal ikke gjøre noe nummer ut av videokvaliteten, bortsett fra å nevne at den er så god som man kan forvente av en stor bildebrikke med 1080 HD-oppløsning. Den er kjekk å ha, og fullt brukbar til å lage korte snutter, som bakom-filmer, men ikke i samme klasse som videofunksjonaliteten hos speilreflekser i proffklassen. Ekstrem bildekvalitet Du kan velge forskjellige bildeformater i tillegg til 4/3-formatet. Kvadratisk, 16:9, 7:6 og 5:4, for eksempel, og likevel få minst 25 megapiksler oppløsning. Bildene kan også få filtereffekter eller filmsimuleringer. Som har velkjente Fujifilm-profiler, som Provia, Astia, Velvia, men også den fantastiske sorthvittprofilen Acros. Som også kan kombineres med fargefilter (rød, grønn og gul), for ønsket kontrast og tone. Råfiler kan redigeres i kameraet, og du kan lagre begge deler samtidig, samt velge tapsfrie eller ukomprimerte råfiler. Bildefilene fra kameraet er rett og slett fantastiske, men ikke uten små problemer. Den store bildebrikken med tradisjonelle Bayer-mønstrede RGB-sensorer, har ikke lavpassfilter, noe som kan skape moaré i deler av bildene. For eksempel på klær med ruter eller tweed-mønster. Det kan være en ulempe for motefotografer, som må ta bort moaré i etterbehandlingen. [caption id="attachment_70774" align="aligncenter" width="1000"] (Foto: Lasse Svendsen)[/caption] Men fyttikatta hvor skarpe bildene blir. Fujinon-objektivene, kanskje spesielt 120mm makro, men også den mindre 63-en, leverte en detaljskarphet som overgår det vi har sett fra Sony a7rII og Canon EOS 5Dsr. Marginalt riktignok, for med Zeiss 50mm på Sony-kameraet, må man bruke lupe for å skille bildene fra hverandre. Fuji-kameraet har bedre fargegjengivelse, bildedynamikk og bedre kontroll på bildestøy. Opp til et punkt. Jpeg-filenes fargemetning og tone, er sannsynligvis det beste vi har sett i test, til dato. Bildedynamikken er på høyde med Nikon D810 og D5, som har vært referansen til nå, og det er bare bildestøyen som får meg til å stusse. [caption id="attachment_70775" align="aligncenter" width="1000"] (Foto: Lasse Svendsen)[/caption] Selv om støyomfanget på høy ISO så lavt at 6400 ISO ikke er et problem, blir fargene på jpeg-filene merkbart blassere. Også på 12800 ISO, som forøvrig er fullt brukbart. For de fleste i målgruppen for et slikt kamera, spiller det neppe noen rolle. De skyter ikke i jpeg uansett. Derfor er det litt merkelig at Fuji har valgt 12800 ISO som maksverdi. Se testbilder fra GFX 50S her. [caption id="attachment_70776" align="aligncenter" width="1000"] (Foto: Lasse Svendsen)[/caption] [caption id="attachment_70777" align="aligncenter" width="1000"] (Foto: Lasse Svendsen)[/caption] Vår mening Fujifilm GFX 50S, er på mange måter det beste kameraet vi har testet. Det er merkbart tregere enn Fujifilms små systemkameraer, og selvsagt større, tyngre og mye dyrere. Men det underslår ikke det faktum at kameraet leverer den kanskje beste bildekvaliteten vi har sett fra et systemkamera så langt. At det ellers oppfører seg og virker som et systemkamera i proffklassen, gjør det mer anvendbart enn de fleste mellomformatkameraer. Enten man er proff studiofotograf, eller entusiastisk amatør. GFX 50S er et klart alternativ til såkalte fullformatkameraer, og vil også være en soleklar oppgradering fra de fleste av dem. Kommende objektiver med Fujinon G-fatning: De tre objektivene vi testen GFX50S med, er bare starten. Fujifilm akter å slippe flere objektiver allerede i 2017, og enda flere i 2018. Sommeren 2017 slippes de to neste objektivene til Fujifilm GFX 50S. Samtidig avslører Fujifilm at de jobber med tre til, slik at de i løpet av et års tid har åtte objektiver som dekker de fleste bruksområder. Her finner du våre ferskeste objektivtester [caption id="attachment_70778" align="aligncenter" width="1000"] (Foto: Lasse Svendsen) Fujinon GF 120mm f4 Macro[/caption] Den ene av de to, er GF 23mm F4 R LM WR, som tilsvarer en 18mm vidvinkel. Her får man blender med ni blader, kostbare ED, super ED og asfæriske linjeelementer, full værtetting og pakninger som tåler 10 minusgrader. Burde være spesielt interessant for gatefoto, landskap og arkitektur. [caption id="attachment_70748" align="aligncenter" width="749"] (Foto: Produsenten)[/caption]   Det andre objektivet er GF 110mm F2 R LM WR, en tilsvarende konstruksjon, men brennvidden tilsvarer her 87mm. Utmerket for blant annet portretter. Senere i år kommer nok et objektiv til mellomformat. En 45mm F2.8 R WR som effektivt sett er en 36mm, og neste år kommer en telekonverter, og en tele med fast brennvidde og enda større rekkevidde/smalere bildevinkel. Prisene blir 27.999 kr for GF 23mm, og 29.999 kr for GF 110mm. Objektivene er i salg fra juni 2017.
Vi tester over 450 produkter i året, les denne testen og få full tilgang til Lyd & Bilde
Allerede abonnent? Logg inn
Prøveabonnement
0,-
Fri tilgang til lydogbilde.no
Bronseabonnement
425,-pr/halvår
1/2 år (6 utgaver) Digitalutgaven Fri tilgang til lydogbilde.no
Sølvabonnement
749,-pr/år
Mest populær
1 år (11 utgaver) Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Gullabonnement
1149,-pr/år
1 år (11 utgaver) Ny digital film hver måned Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Måned kr 49,-
Med et abonnement på Lyd & Bilde får du:
Fri tilgang til lydogbilde.no Betydelig rabatt Velg selv lengden på ditt abonnement, med eller uten SF Anytime Flott velkomstgave på årsabonnement
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.

Type:            51 Mp mellomformatkamera med 44x33 mm bildebrikke
Optikk:         Fujinon G
Skjerm:        8 cm LCD, 2,36 Mp billedpunkter
Søker:            3,69 Mp OLED
Høydepunkt:        Vippbar pekeskjerm, avtakbar søker, 1080p HD-video, 102400 ISO, Wifi, 1/16.000s, 3 bilder/s, 117 fokuspunkter, styrepinne, 400 bilder/lading.

Pris: 69990,-

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.
gruppetest
Tre high-end hodetelefoner

Gjentatte øregasmer

Vi hadde aldri forestilt oss at lukkede hodetelefoner kunne låte noe så inn i granskauen bra!

test
Corsair K83 Wireless Entertainment Keyboard

Taster til sofasurfere

Smart-TV-en din har en hel datamaskin innebygget – Corsair vil gi den et ordentlig tastatur.

Stranger Things 3. sesong – første trailer ute!

Den 4. juli vender Netflix tilbake til Hawkins og Stranger Things.

Apple AirPods får stemmestyring

AirPods får trådløs lading og hei Siri

test
Panasonic Lumix S 24-105mm F4 Macro OIS

Super allround-zoom

Panasonics første fullformat, standardzoom lever opp til ­forventningene.

gruppetest
Seks kompakthøyttalere

Sinnssyk lyd på liten plass

Du vil ikke tro hvor bra lyd du kan få fra en kompakt høyttaler, om du er villig til å gå opp i pris.

Duell
Gaming laptops

Ny sheriff i byen

De første maskinene med Nvidias hittil raskeste PC-grafikkprosessor er ankommet. Hvem kommer først over målstreken?

Nå skal du kjøpe iPad

Hvis du er blant dem som har hatt planer om å kjøpe nytt nettbrett, er tiden inne.

anmeldelse
Billions, sesong 4

Lunken finansakrobatikk

I 4. sesong av Billions begynner slitasjen og idétørken å bli vel fremtredende.

anmeldelse
Bohemian Rhapsody

Imponerende one man show!

Rami Malik stjeler hver eneste scene i en ganske så ordinær musikkbiografi.

Lyssterkt portrettobjektiv for Sony alpha

Stillegående, rask og nydelig boheh er blant egenskapene hos 85mm f1,4 fra Samyang.

test
Canon EOS RP

Røverkjøp fra Canon

Canon EOS RP er ikke uten kompromisser, men er aggressivt priset og meget tilfredsstillende å bruke.

Alt om Samsungs 2019 QLED TV-er

Samsungs kommende 2019-modeller får et markant løft i bildekvalitet, og denne gangen gjelder det ikke bare toppmodellene.

Samsung QE65Q900R

8K mot 4K TV: Teknisk knockout

Er Samsungs minste og billigste 8K-skjerm bedre enn en alminnelig god 4K TV? Vi tester!

gruppetest
5 trådløse støyreduserende hodetelefoner

Stille og fredelig på flyet

Støyreduserende hodetelefoner motvirker tretthet og skåner hørselen på lange flyturer.

Favorittkameraet vårt blir bedre

Leica Q2 er kanskje det perfekte reisekameraet

Sonos One får ny innmat

Brukeropplevelsen på Sonos One Gen 2 er den samme som før. Så hva er egentlig nytt og annerledes?

anmeldelse
Bad Times at The El Royale

Mørkets hotell

Stilig konsept-film med A-lag av skuespillere, som ikke helt innfrir.

test
Acer Swift 5 SF515-51T-58UX

Acer på slankekur

Acer Swift 5 er den letteste ultrabærbare i sin kategori. Men derfor er den likevel ingen lettvekter!

test
Audiovector QR5

Den mest komplette ­høyttaleren

Audiovector QR5 leverer rytmene uten å nøle, gir musikken luft – og slår nesten beina under sine egne toppmodeller.