: Test av fire gulvhøyttalere: T+A, Dynaudio, Monitor Audio og Yamaha

Dyrk lydenskapen

Ute etter høyttalere som gir fantastiske musikkopplevelser uten tydelige lydmessige kompromisser, men likevel uten å pant­sette huset? Prisklassen mellom 20 000 og 30 000 er den gylne middelvei.

Lyd & Bilde mener

Enormt stort lydbilde Kraftig og oppløst bass Detaljene strømmer ut
Mer analytiske enn standardmodellen
• 3-veis bassrefleks
• 89 dB følsomhet (2,83 V/1 m)
• 6 ohm
• 35 Hz–50 kHz (+/- 3 dB)
• Utførelse: Svart pianolakk
• Pris: 27 790 kr
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 26495 kr

De siste månedene har vi testet mange gulvhøyttalere i prisklassen 20 000–30 000 kroner. Dette er en av våre favorittprisklasser, da de beste høyttalerne her gir mye smak av eksklusivitet, samtidig som prisen forhåpentligvis holder tv-teamet bak Luksusfellen unna. Bare hør på B&W CM9, PSB Synchrony Two og Audiovector S3 Super.
Der hvor rimeligere gulvhøyttalere har tydelige skavanker i form av kabinettresonans eller et nokså tilslørt lydbilde, tillater budsjettet i prisklassen vi nå befinner oss i å bruke mer påkostete komponenter. Et bedre avstivet kabinett gir færre resonanser, samtidig som dyrere høyttalerelementer reagerer kjappere og tilfører mindre forvrengning. Et mer avansert delefilter kan korrigere for de uregelmessighetene som skulle oppstå.

Realisme
De beste høyttalerne i denne prisklassen gjengir musikken fra en ganske dyp bass til toppen av diskantområdet på en svært oppløst og troverdig måte. Man hører med en gang hvordan sangstemmene kommer bedre ut i rommet uten plagsom farging og maskering, samtidig som lydbildet er ryddig nok til å gjengi et helt orkester troverdig nok til at man ikke sitter der og savner noe. Man bare sitter og aksepterer musikken for det den er, hører på instrumentene som spilles på, snarere enn høyttalerne som gjengir dem.

Går man enda lenger opp i pris, får man enda bedre avstivete kabinetter. Dette er kanskje ikke nødvendig, bortsett fra hvis man skal ha enda større basselementer som går dypere og slår hardere. Mye bass krever et enda stivere og tyngre kabinett. Derfor vil hver eneste lille forbedring fra de beste høyttalerne i denne prisklassen, koste ganske mye mer.

Kompakt alternativ?
Ønsker du rimeligere høyttalere enn i denne testen, kan det hende at du i stedet for et rimeligere gulvstående par, bør vurdere kompaktvarianten av de dyrere gulvhøyttalerne. Det kommer an på størrelsen på stua di, og om du kan vurdere en subwoofer i tillegg eller ikke.
 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Musikk i særklasse


Yamaha Soavo-1 gikk rett hjem hos oss da vi testet den i L&B nr. 8 2007. En høyttaler som presenterte et stort og detaljert lydbilde som oset av dynamisk begjær, uansett hva slags musikk den ble satt til å spille. Blant de aller beste høyttalerne til rundt 20 000 kroner.

Vel, her er den oppgraderte utgaven. Den har dessverre blitt dyrere, nå koster den nesten 28 000 kroner, og oppgraderingene er kun gjort i pianolakkversjonen. Endringene fra den allerede meget gode høyttaleren består i et noe annerledes innvendig dempemateriale. En vertikal stang er montert for å bryte opp forvrengning i et allerede godt dempet kabinett uten parallelle flater. Modellen har fått ny diskant og mellomtone, og magnetisk skjerming er fjernet. Dette fordi høyttaleren har så mange lag med pianolakk at magnetisk skjerming ikke lenger er nødvendig. Å fjerne skjermingen hevdes å gjøre lyden mer levende og musikalsk. For å kompensere for dette er delefilteret også forandret. Alle disse forandringene har gjort høyttaleren 2,5 kg tyngre enn standardutgaven.

Lydkvaliteten
Hvordan låter så den oppgraderte modellen? Ved første lytting, ganske så likt hva den gamle gjorde. Altså meget bra fra bunn til topp. Men etter hvert blir det klart at den nye versjonen har en ekstra dimensjon med flere detaljer og en enda litt strammere bass.

Bassfundamentet hos Yamaha Soavo-1 PN er et helt annet enn hva de andre høyttalerne i denne testen klarer å få frem. Bassen er frodig og dyp, med rikelig med slagkraft. Vi blir minnet på at selv Sissel Kyrkjebø har undertoner, og høyttalerne gjengir dessuten hennes øvre register forbasket detaljert og naturtro. Dette er også de høyttalerne i testen som best får frem fundamentet i mannsstemmer. Leonard Cohen låter herlig rustent, samtidig som stemmen får sofaen til å dirre under oss.

Det mest imponerende med Yamaha-høyttalerne er det enorme lydbildet, som strekker seg langt utover på sidene så vel som innover i rommet. Fokuset er knivskarpt, og det er enda mer luft rundt instrumentene enn med de andre høyttalerne i testen. Lyden er litt mindre fyldig enn med den gamle Soavo-modellen. Den nye versjonen låter strammere, noe som gjør at fokus er enda klarere, men samtidig er det mer analytisk. Derfor synes kanskje ikke alle at pianolakkversjonen er utvetydig bedre.

Fremdeles er klangen nokså fyldig, samtidig som høyttalerne er hurtige. I så måte minner de noe om Monitor Audio GS 20. Men Yamaha drar det lenger i alle retninger, resultatet er et større lydbilde med stødigere fundament. Og en evne til å spille meget høyt. Noe man egentlig trenger, for lydbildet fyller rommet og gir en live-feeling selv ved lavt lydnivå. Dette er virkelige allround-høyttalere med high-end-egenskaper som truer de beste i prisklassen rundt 30 000 kroner.

Undertegnedes favoritt i prisklassen er Gallo Reference 3.1, steget i pris til 34 000 kroner, mot 28 000 da vi testet dem i 2007. Yamaha Soavo-1 PB er muligens enda bedre enn Galloene, og må således betraktes som et særdeles godt kjøp.

Konklusjon
Det blir ikke stort bedre enn Yamaha Soavo-1 PB, om budsjettet ikke strekker seg godt over 30 000 kroner. Helt fra bass til diskant gjengir de et lydbilde som står superstøtt og blomstrer ut med en masse detaljer. Detaljene blir aldri presset på oss, vi blir snarere invitert til å trekkes inn i et enormt stort lydbilde som bare er der, uten å mase. Vi føler oss litt som Alice i Eventyrland der vi plate etter plate trekkes inn i en ny, musikalsk verden hvor vi legger merke til nye detaljer og enkelte rom i lydbildet vi ikke visste om.

Yamaha-høyttalerne gjør nesten alt riktig. Det finnes høyttalere som går enda dypere i bassen, og visst har vi hørt et enda mer mikrodetaljert lydbilde fra vesentlig dyrere høyttalere. Men etter at vi de siste månedene har hørt en bråte med høyttalere i prisklassen 20 000–30 000 kroner, er Soavo-1 PB en ren åpenbaring.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Tikjemperen

Monitor Audio GS 20 er testens rimeligste høyttaler, og den eneste som koster under 20 000 kroner.

GS 20 er en 2 ½-veis-konstruksjon, hvor den 6 ½-tommers bassen og ditto mellomtonebassen jobber i hvert sitt separate kabinett. Hvert kabinett er tilpasset sitt respektive element og dermed justert til forskjellig frekvensrespons og impedans, for å bedre kunne håndtere mye kraft og levere raskere, dypere og mer dynamisk bass. Det skal dessuten sørge for bedre gjennomsiktighet i det viktige mellomtoneområdet.

På toppen sitter en diskantdome, som i likhet med bassmembranene består av et kompositt av magnesium og aluminium, bekledd med keramikk. Keramikken gjør domen superstiv og mindre utsatt for egenresonans, slik at tonene gjengis mest mulig presist og dynamisk. Monitor Audio hevder at deres diskant strekker seg helt opp til 43 kHz med lav forvrengning, for å kunne utnytte de nye HD-lydformatene til fulle.

Høyttalerne har to bassrefleksporter, en foran og en bak, med riflet mønster for å tillate best mulig luftgjennomstrømning uten uønsket resonans. Dette skal gi en raskere, mer presis og ufarget bassrespons.

Lydkvaliteten
Monitor Audio GS 20 leverer musikken med skikkelig sprut og engasjement. Til tross for å være en mindre høyttaler, gjengir den musikken med en mer kroppslig bass enn Dynaudio. Bassgitaren er både krispy og naturlig gjengitt, samtidig som den går dypere og låter større enn den danske konkurrenten klarer å gjengi.

Fra mellomtoneområdet og oppover er GS 20 også meget imponerende. Det er kjempeattakk i pianotangenter, samtidig som deres overtoner brer seg utover i rommet. Det er masser av luft rundt hver tone, slik at lydbildet kommer frem på en meget ryddig måte. Hvor T+A har et enormt attakk i det øvre registeret, er Monitor Audio nesten like utagerende, samtidig som det er merkbart bedre fundament i bassregisteret. Og det uten at bassen har noen former for maskerende pukler. Det er stramt og fyldig på en gang, noe som gjør at en bassgitar låter stort, men uten at den maskerer for mannlige sangstemmer.

Kvinnelige sangstemmer som Tori Amos og Heather Nova kommer frem på en særdeles detaljert og dynamisk måte. De kommer godt ut fra musikken, men uten å undertrykke den. Stemmene står i fokus, men gir samtidig instrumentene godt spillerom.

Sett i forhold til T+A og Dynaudio, føler vi at Monitor Audio med rimelig elektronikk har fokus på de fremre instrumentene, mens det som skjer i bakgrunnen blir litt tåkete. Det tar høyttalerne igjen på engasjement og sprut, og gir du høyttalerne en skikkelig forsterker å bryne seg på (Hegel H100, NAD M3, Naim NAIT XS), svarer de med å grave frem detaljene fra bakgrunnen også.

Sammenliknet med referansen i prisklassen, nemlig B&W CM9, har Monitor Audio alle dens kvaliteter, pluss at den har bedre sammenheng mellom bass og mellomtone. Med andre ord, vi har en ny referanse til 20 000 kroner!

Konklusjon
Monitor Audio GS 20 er på mange måter den beste høyttaleren vi har hørt i denne prisklassen. Den tangerer vår hittil referanse B&W CM9 ved å ha bedre sammenheng mellom bass og mellomtone, samtidig som den besitter alle dens øvrige kvaliteter. En både raffinert, dynamisk og morsom høyttaler.

Samtidig har GS 20 en stor, fyldig og rask bass, som gir lydbildet et skikkelig fundament. Høyttalerne kan ikke spille like høyt som Dynaudio før de går i kompresjon, men det er ikke langt unna. En allsidig og musikalsk høyttaler, uten åpenbare svakheter. Fortjener skikkelig elektronikk, men trenger ikke veldig mye strøm for å låte bra.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Nøytral og musikalsk

X36 er en stor 3-veis gulvhøyttaler. Doble 7-tommers basselementer gir til sammen en stor membranflate, noe som er viktig for å gjenskape bassinstrumenter på en troverdig måte, helt ned til sitt dypeste register. Et separat mellomtoneelement skal bidra til at det viktige mellomregisteret gjengis mer dynamisk og attakkert enn om de større basselementene alene skulle gjengitt både bass og mellomtone.

Kabinettet er konstruert for å bidra med minst mulig egenresonans, slik at lyden blir troverdig – også ved høyt lydnivå. Stabilitet mot underlaget sørges for av en sokkel med justerbare pigger (spikes).

Lydkvaliteten
Dynaudio-høyttalerne tegner opp et lydbilde med en hel del detaljer, med god fart og rytmikk. Dette er spenstigere saker enn vi er vant med fra Dynaudio, i hvert fall til under 30 000 kroner. Cymbalanslag er tydelige og krispy, og kvinnestemmer kommer klart og tydelig frem. Bare ikke like langt ut i rommet som med T+A.
Spenstig for Dynaudio å være til tross, den generelle dynamikken er ikke helt på høyde med T+A, så trommeslag smeller ikke like kraftig, og anslagene på gitarstrenger låter litt rundere og mer forsiktig.

Bassområdet males på sin side med en detaljert hånd. En kontrabass får en glimrende tonestruktur, spesielt i sitt øvre register. Dynaudio har fått til overgangen fra bass til mellomtone meget bra, det er ingen maskerende pukkel i bassområdet, og bassen går dypt nok til å få frem en god del av fundamentet i bassgitaren. Helt ned når den imidlertid ikke, og det skal en god del kraft til før disse høyttalerne oppleves som slagkraftige. Men den komplekse tonestrukturen i bassområdet kommer godt frem. Bedre enn med T+A, som er mindre raffinert i bassen.

Detaljnivået i musikken er høyt. Overtonene gjengis med mye detaljer, og lydbildet er ganske stort. Ikke like stort som med T+A, og ikke like kjapt og distinkt, men overtonene er litt luftigere hos Dynaudio-høyttalerne, samtidig som de låter helhetlig meget innbydende. Lydbildet er fyldigere enn med T+A, og høyttalerne er mer allsidige.

Det meget velbalanserte lydbildet gjør at Dynaudio X36 fungerer fint til all slags musikk. Høyttalerne tillater at elektronikken kan velges ut ifra ens egen smak, ettersom deres nøytrale klangkarakter ikke er spesielt sær hva miksing og matching gjelder. Bare pass på at lydkilden og forsterkeren holder høy kvalitet. Sistnevnte bør dessuten ha en del kraft, ellers blir lydbildet nokså flatt, da X36 trenger en god del strøm for å vekkes skikkelig til live.

Konklusjon
Dynaudio Excite X36 gjengir musikken i et velbalansert, nøytralt, gjennomsiktig lydbilde med god oppløsning. Stemmer kommer godt frem, og instrumentene gjengis med komplekse tonestrukturer. Bare helt i toppen av diskanten mangler det litt detaljrikdom.

Bassområdet er tilsvarende detaljert og oppløst, det mangler bare litt energi i dypbassen. Generelt låter høyttalerne litt lite utagerende, de har ikke samme attakk og dynamiske gnist som en del av sine rivaler. Husk på en ganske kraftig forsterker.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Kort prosess

Lignum-serien er T+As første forsøk på å lage gulvhøyttalere av ekte tre, med et kompakt ytre, men med store indre mål. De 120 cm høye LGS 10 er bare 15 cm brede og 17 cm dype, men fordi kabinettets vegger bare er én centimeter tykke, er de indre målene fremdeles nokså respektable.

To mellomtonebasser er symmetrisk plassert over og under en superdiskant – en såkalt D’Apolito-konfigurasjon. Dette gir tradisjonelt en meget god horisontal spredning av lyden, noe som resulterer i et storvokst lydbilde.

Foruten de to mellomtonebassene har LGS 10 i tillegg to dedikerte basselementer. De har alle en diameter på bare 14 cm (5 ½’’), men dette kompenseres for med en ekstra lang slaglengde, for likevel å kunne gjengi frekvenser helt ned til 30 Hz. Dette hevder i hvert fall produsenten selv.

Lydkvaliteten
Det som først og fremst imponerer med T+A-høyttalerne, er oppløsningen i det øvre registeret, samt den ekstreme dynamikken i dette. Kvinnevokaler gjengis med klare stemmer som står meget godt ut fra musikken. Lydbildet brer seg nydelig utover på sidene, fiolinen står tydelig til venstre mens koret er spredt utover i et luftig og stort panorama. Stemmene til kvinner som Tori Amos, Sarah McLachlan og Heather Nova kommer lenger ut og føles nærmere enn de aller fleste høyttalere er i stand til. Og en skarptromme er mye mer snerten. LGS 10 er kjapp som en formel 1-bil i svingene, og holder lydbildet meget ryddig. Det er mye plass rundt hvert instrument, slik at musikerne ikke står oppå hverandre og spiller. Fioliner er fulle av liv, og spesielt ved pizzicatospilling er det en imponerende dynamikk høyttalerne presterer å få frem.

Høyttalerne har også mer bass enn hva man skulle tro av deres utvendige mål. Riktignok må de stå litt nært bakveggen, ellers blir bassen for slank. Men så kjøper man heller ikke så slanke høyttalere for å ha dem langt utpå gulvet.

Mot bakveggen er bassen grei. Den er likevel slankere enn hos større høyttalere, og den er ikke helt lineær. Det er antydning til en liten pukkel i øvre bassområde som farger dype mannsrøster á la Leonard Cohen. Enkelte toner fra bassgitaren markeres dessuten bedre enn andre, det blir litt slankt i dypbassen mens mellombassregisteret er punchy og saftig. Musikk med mye bass låter derfor ikke alltid like troverdig. Dette kan kompenseres for ved å jobbe nøye med plassering, samt valg av elektronikk og kabler. En subwoofer er heller ikke å forakte. Med dette forbeholdet er T+A Lignum LGS 10 absolutt å anbefale, spesielt dersom du er ute etter en superhurtig og dynamisk høyttaler.

Konklusjon
T+A Lignum LGS10 er en meget kompakt høyttaler, som til tross for sine moderate mål og vekt gjenskaper et meget stort lydbilde. Den har kanskje den raskeste transientresponsen vi har hørt i sin prisklasse, slik at instrumenter smeller ut, samtidig som sangstemmene kommer ut i rommet med masse luft rundt seg.

Ulempen er en litt ulineær bass. Det mangler litt dypbass, og det maskeres litt i øvre bass som kan maskere litt for dype mannsrøster og gjør at en kontrabass ikke låter helt troverdig. Med disse høyttalerne bør kanskje en subwoofer vurderes.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Premium-lydplanken LG SN8YG har det du trenger av utstyr, og lydmessig har LG skjerpet seg. Men hva pokker har de tenkt på med appen?
    Marantz nyeste CD-spiller er også en nettverkspiller, og en nettradio, og en DAC, og en forforsterker, og en….
    Det var en gang at Apples MacBook Air var det helt naturlige valget hvis man skulle ha en rimelig og ultraslank bærbar maskin. Er det fortsatt tilfellet?
    Marantz Model 30 er en praktfull forsterker for både øyne og ører, og kvaliteten går utenpå det meste.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    En nettverksspesialist og et high-end-lydselskap har sammen laget en smart-høyttaler i hi-fi-kvalitet.
    Lyden fra den enorme V8-eren klarer ikke å overdøve anlegget, som er et selvsagt valg på en BMW.
    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.