: Piega CL 90X

Sveitsisk luksus

Fristelsen ble for stor. Allerede etter en halvtime var jeg hektet. Jeg bare måtte gjøre det igjen. Det var like deilig andre gang.

Lyd & Bilde mener

Fantastisk musikkformidler Krystallklar klang Lynrask dynamikk Silkemyk mellomtone og diskant Massiv dypbass Praktfull utførelse
Krever heftige forsterkere
  • Treveis gulvhøyttaler – bassrefleks
  • C2 koaksial båndmellomtone/diskant
  • 2 x 22 cm MOM-basser
  • Aluminiumskabinett
  • 24–50 000 Hz frekvensområde
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 176000 kr

Selv kunne jeg ikke skjønne hvordan det skulle gå når alt var over. Hvilket antiklimaks det ville bli. Best å la det stå til så lenge det varer, tenkte jeg i mitt stille indre. Dessuten var det ikke lenge til påske, da kunne det bli tid til å gjøre det flere ganger. Jeg trykket play en gang til, og sjelen løftet seg i kroppen, det var en nesten religiøs opplevelse. Derfor måtte jeg gjøre det igjen.

Bunken med CD-er ble vendt flere ganger. Hyllene med grammofonplater ble trålet etter spennende innspillinger. Jeg var hektet. Men beruselsen måtte dø ut av seg selv, for hvor skal man finne 200 000 kroner til et par høyttalere sånn uten videre? Dermed var det om å gjøre å få mest mulig ut av testperioden. En høyttaler i så høy prisklasse er ikke hverdagskost, det er heller ikke klangen fra en så påkostet konstruksjon.

Lyden av nesten 200 000 kroner er både enkel og vanskelig å beskrive. Kort sagt er nøytral klangkarakter og grenseløs dynamikk innenfor et bredt frekvensområde, en talende beskrivelse, men Piega CL 90X gjør så mye mer med musikkopplevelsen. Høyttalerne, som veier 75 kilo hver, er 113 cm høye og ruver i et rom på 31 kvm.

De ser ut som en større utgave av Piega TC 70X, som de deler teknologi med, men konstruksjonen er så komplisert at de blir dyre i forhold. Og havner i en prisklasse hvor det er et stykke mellom konkurrentene. Den første jeg tenker på er B&W 800D, som koster 35 000 kroner mindre. Mer nærliggende er kanskje Wilson Audio Sophia, KEF Reference 207/2 og Sonus Faber Amati Anniversario. To av dem har vi allerede testet, og den tredje kunne vi absolutt tenkt oss å teste. Særlig etter testen av Piega CL 90X.

Felles for alle disse høyttalerne er meget omfattende kabinettkonstruksjoner. Spesiallagede elementer hører med i denne klassen, ta for eksempel B&W-høyttalernes diamantdiskant og Sophias kabinett med freste profiler og flere lag billakk. Slikt koster penger, og gjør høyttalerne ikke bare dyrere, men også bedre. For i denne klassen handler alt om lydkvalitet.

Hjemmelagd
Høyttalerne er, som vanlig for sveitsiske Piega, bygget i aluminium fra topp til tå. Det buede kabinettet er dobbelt, og dempet innvendig for å fjerne resonanser. Det har ført til den høye vekten, og så mye masse lar seg ikke lett rikke straks de er plassert i rommet. De to 22 cm basselementene med doble magneter sitter i et spesielt kammer for større rekkevidde i bassen.

Og CL 90X strekker seg til 24 Hz på papiret. Det er i alle fall dypt nok til å få med et konsertklavers dypeste toner. Fra 550 Hz overtar Piegas håndlagde, superraske båndelement. C2 koaksialelementet, som har både mellomtone og diskant på samme membranflate, er helt unikt for høyttalerindustrien, og en Piega-oppfinnelse som de lager selv i Horgen i Sveits.

Perleporten åpner seg
Man kan stelle det fint til for seg når man blander så forskjellige høyttalerteknologier som Piega har gjort her. Strengt tatt kan CL 90X kalles en hybridhøyttaler, fordi den kombinerer det spesielle koaksialelementet med normale konede membraner og svingspoler. De to basselementene må nødvendigvis ha høyere masse enn koaksialelementets tynne membran, så derfor trenger de heftige motorer for å henge med reaksjonsevnen til båndelementet. Heftige spoler og kraftige dobbeltmagneter er ikke nok, høyttalerne må ha massiv strøm rett i terminalene for å våkne skikkelig opp.

Derfor vil jeg nesten fraråde å i det hele tatt tenke på små rørforsterkere og CL 90X sammen. Med de store McIntoshene og beistet fra Adyton er det ingen sak, der i gården mangler det ikke krefter, og det er akkurat hva Piegaene krever for å yte sitt beste. Da skjer det saker og ting med lydbildet som er ren tryllekunst. Maken til massiv bass er det lenge siden jeg har hørt. Bassgjengivelsen er noe av det strammeste og samtidig mest sammenhengende jeg har hørt.

Og her er det dypbass å få hvis man har forsterker å leke med. Alle som ønsker seg varm og blomstrende bassgjengivelse vil bli skuffet, for disse høyttalerne er kontroll et nøkkelord. Fraværet av farget og ullen bass gir Dave Hollands ståbass klangfarger jeg aldri har hørt tidligere. Albumet Like Minds med Corea, Metheny, Haynes, Burton og Holland, låter akkurat så varmt at det nesten er rosenrødt og romantisk klang på hele opptaket. Men Piegaene skreller vekk kuløren og varter i stedet opp med flere klangfarger. Som blant annet gir vibrafonen til Gary Burton en klangdybde jeg bare har hørt live.

Men det som ga meg hakesleppet tannlegen min gleder seg til å se resultatet av, var samspillet mellom bassene og koaksialelementet. Sånt kan ikke gå bra, men selv Bob Dylans raspende kaffetrakter av en vokal framsto som projisert midt mellom høyttalerne. Nå kunne jeg høre underliggende nyanser i nedre mellomtone med krystallklarhet, omtrent der hvor delefilteret ville dempet enkelte frekvenser. Basslinjen valser tungt ut i rommet, en gitar skyter toner fra hver høyttaler i et sendrektig tempo, og Dylan synger She gave her heart to the man. In the long black coat, sånn at jeg fryser på ryggen. (Fra Oh Mercy, 1989.)

Her er det så sjokkartet stor grad av realisme fra dypbass til langt over mine ørers rekkevidde, at jeg knapt kan komme på andre høyttalere som er så komplette i ett og alt. Sonus Faber Amati Anniversario er en naturlig kandidat, og KEF Moun, men de har jeg ikke testet (ennå …). I denne ligaen er det en nesten grenseløs troverdighet i måten musikk blir presentert på. Jennifer Warnes vokal på Song of Bernadette har aldri gitt meg de store opplevelsene, men her blir jeg bergtatt av framførelsen. Aaron Nevilles vokal er temmelig unik, men jeg har ikke hørt at mannen faktisk har så mye dybde i stemmen før.

Lydbildet preges av en åpenhet man forbinder med gode elektrostater. Responstiden oppleves som like umiddelbar, men høyttalerne er langt mer fysiske. Dessuten har de en bassgjengivelse å dø for, og en mellomtone og diskant som nesten ikke er sann. Gamle Opus 3-opptak med for eksempel Eric Bibb eller Zetterqvist String Quartet, kunne jeg spille så høyt at jeg ble svimmel, uten en eneste aggressiv tone, betoning eller fargning som stakk seg ut eller opplevdes unaturlig eller ubehagelig for øret. Det er sjelden. Dybden i lydbildet opplevde jeg som grenseløs. Man snakker ofte om tredimensjonalitet når man diskuterer lydbilde, men disse høyttalerne redefinerer begrepet. For første gang fikk jeg et helt kirkeorgel, et kor og flere strykere inn på 31 kvm, men det lød som en sal på 3000 kvm med en luftig klang bare de beste konsertsaler er i stand til å gi.

Konklusjon
Selv med flere high-end-produkter på samvittigheten, er det første gang på veldig lenge at en høyttaler har krøpet så under huden på meg. Den kan aldri bli min, men jeg vil nok huske Piega-høyttalerne for alltid, en mer komplett høyttaler har jeg aldri testet. Den må rett og slett høres. Visst finnes det sikkert bedre høyttalere der ute, men de har jeg ennå til gode å teste. Fordi jeg ikke klarte å sitte i timevis å analysere lydgjengivelsen, er Piega CL 90X en høyttaler som har vært vanskelig å skrive om. Rett og slett fordi jeg heller ville lytte til musikken med hjertet mer enn med hjernen, og det er den beste komplimenten jeg kan gi dem.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    En nettverksspesialist og et high-end-lydselskap har sammen laget en smart-høyttaler i hi-fi-kvalitet.
    Lyden fra den enorme V8-eren klarer ikke å overdøve anlegget, som er et selvsagt valg på en BMW.
    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.