Search
Generic filters

: McIntosh MC 275R

McIntosh MC 275R

McIntosh MC275R er et fantastisk engasjerende produkt som evner å slippe musikken løs i større grad enn mange forsterkere vi har testet. Med en sånn en blir man mer musikklytter enn hi-fi-nerd, og det var kanskje poenget i 1961 også. Å være tro mot musikken. Godt da at den ikke skuffer nesten 50 år senere, i den foreløpig siste utgaven av en evig klassiker.

Lyd & Bilde mener

Nydelig klang Gjennomsiktig lydbilde Praktfull utførelse
Begrenset effekt
  • Stereo røreffektforsterker
  • 2 x 75 W 8 ohm
  • 1 x 150 W 8 ohm brokoblet
  • Balanserte innganger
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 34990 kr

Mens verden har forandret seg mye på 50 år, har McIntosh MC275 sett nesten helt lik ut siden debuten i 1961. Effektforsterkeren er en ren rørforsterker, akkurat som alle forsterkere fra tidlig 60-tall, men dagens versjon er forbedret på mange områder. Om enn ikke så synlige områder.

At denne forsterkeren ikke for lengst er ute av produksjon, skyldes en i utgangspunktet vellykket konstruksjon, som opp i gjennom årene har gjennomgått forskjellige oppgraderinger. Fram til dagens versjon, som er tro mot det originale konseptet med vakumrør, men som også er den beste versjonen etter manges mening.

Originalen var i produksjon fra 1961 til 1973, da ble den borte fra produksjonslinjene hos McIntosh i Binghamton nord for New York i 20 år. Transistoren hadde gjort sitt inntog, og McIntosh satset kun på transistorforsterkere fra 1973.

Etter langvarige henvendelser fra det japanske markedet hvor rørforsterkere lenge har hatt en stor og lojal fanskare, begynte McIntosh diskutere en gjenopptagelse av produksjonen av rørforsterker. I 1993 laget McIntosh en Gordon Gow Commemorative Edition. En helt ny MC275 med kretskort og nye komponenter, balanserte innganger for først gang, og produsert kun i et begrenset opplag for å hedre selskapets president Gordon J. Gow som døde 70 år gammel i 1989. Den ble temmelig etterspurt for å si det mildt, og i 1997 kom en ny og oppdatert versjon av MC275 med chassis i rustfitt stål, året etter en versjon med forgylt chassis.

Modernisert utgave   
Den siste utgaven av MC275 har endelig blitt kvitt skruene til å feste høyttalerkablene med, til fordel for solide kabelterminaler for 4, 8 og 16 ohms høyttalerbelastning, som kan brukes med enten spader eller bananplugger terminert på kabelen. De to volumkontrollene er borte vekk, strømkabelen er blitt avtagbar og forsterkeren har endelig fått en strømbryter. Man kan bytte mellom de balansert og ubalanserte inngangene med en bryter, og den kan brokobles – begge kanalene kobles sammen til én – for å doble effekten til 150 w slik at man kan kjøre to stykker i mono med enda mer kraft.  Noe vi selvsagt har testet. Som alle vellykkede rørforsterkerkonstruksjon har MC275 et forvrengningsmønster som mange opplever som mer naturlig å lytte til enn en transistorforsterker. Noe som delvis skyldes at den harmoniske forvrengningen til et vakuumrør er mer tro mot musikkens innerstes sjel selv om forvrengningsprosenten til den typiske rørforsterkeren er høyere.

MC 275 leveres med fire KT-88 utgangsrør (man kan bruke 6550-rør) og bruker i McIntosh’s patenterte Unity Coupled Output Circuitry med tre viklinger i stedet for to i de store sorte transformatorene bak rørene. McIntosh bruker denne teknikken på alle effektforsterkere med rør, fordi den skal gi mer uniform forsterkning over hele frekvensområdet, og reduserer forvrengningen og støy når rørene er under belastning. Et rørbur følger med som man kan skru fast i chassiset og beskytte rørene fra barnehender, og motsatt.

Forsterkeren finnes også i en integrert utgave som kalles 2275. En 2 x 75 w rørforsterker med samme effekttrinn, men med fem linjeinnganger for lyd, pluss en balansert linjeinngang og platespillerinngang for MM-pickuper. McIntosh 2275 koster 68.500.

Lydkvalitet
Uten å ha forrige generasjon MC275 i hende for sammenligningens skyld, er det vanskelig å peke på direkte forbedringer. Foruten de nevnte synlige forbedringene. Men glem alt du har hørt om rørforsterkere som myke, slappe i bassen og innelukket i diskanten. Denne karen spiller langt mer nøytralt enn man skulle tro. Og med et driv og engasjement som skjemmer ut mange tøffere transistorforsterkere jeg har testet.

Gode gamle Elvis Presleys Fever har fått rikelig meg klang på opptaket. Noe som passer knipsingen og trommevirvlene fortreffelig. Mange forsterkere klarer like godt som denne å få frem klangen, men her er romklangen større med bedre følelse av dybde i lydbildet enn jeg er vant til fra mange andre forsterkere. Et opptak med Toto fra 1995 viser hvor god dynamisk kontroll forsterkeren har. På  I Will Remember hamrer forsterkeren ut trommeslagene med største selvfølgelighet og uten hørbare anstrengelser. Her er ikke antydning til famling i bassen, selv når jeg spiller seriøst høyt på for eksempel de effektive Audiovector S3 Avantgarde Arreté. Forresten en meget fin partner til forsterkeren, fordi de er temmelig nøytrale, meget dynamiske og gjennomsiktige. Antonio Forciones varme gitarspill på Naim-utgivelsen Tears of Joy, klinger fyldig og involverende gjennom MC275R. Og viser hvor kjapp forsterkeren kan være, den fyrer av mikrodynamikk med største selvfølgelighet, i et lydbilde så åpent at man ikke føler at forsterkeren maskerer verken detaljer eller små harmoniskifter i musikken. Man lytter egentlig mer til musikken, enn til selve lydkvaliteten med en forsterkere av dette kaliberet.

Med så forskjellig musikk som Wilco, The Paperboys Live at Stockfisch studio og liveopptaket med Tor Espen Aspaas på klaver (begge på SACD), hører jeg igjen og igjen hvilken enestående silkemyk mellomtone forsterkeren er i stand til å bringe fram. Flankert av åpen og fokusert diskant, og kontant og likevel fyldig bass. Klangkarakteren er varm og fyldig, men oppleves stort sett som nøytral og naturlig. Begrensningene ligger i dypbassgjengivelsen, hvor forsterkeren ikke skuffer ut de laveste frekvensene med den samme overbevisning som en stor Burmester, Adyton eller Mcintosh transistorforsterker. Og 75 potente rørwatt til tross, skal man fylle et par svære høyttalere i et stort rom, kan to MC275R være noe å tenke på.

For med to stykker kan man brokoble hver forsterker slik at stereokanalene slås sammen til en monokanal som leverer 150 w effekt, (man kan også bi-ampe med en forsterker til bass og en til diskant),. Dobbelt så fett. Til min overraskelse endret klangen fra forsterkerne seg når de ble brokoblet. Ørlite riktignok, men klangene fra instrumenter lød tørrere, med litegranne mindre luft. Musikerne flyttet nærmere lytteren i lydbildet, men selvsagt gjorde de ekstra kreftene sitt til  at det ble mulig å spille enda høyere. Med større kontroll over bassen på høyt volum, naturlig nok.

Konklusjon
For de fleste av oss er én MC275R nok, og kanskje er det da den egentlig lyder best. – som stereoforsterker uten brokobling Mitt råd er å finne en høyttaler som er effektiv og ikke har for lav elektrisk motstand, som nevnte Audiovector for eksempel. Forsterkeren kan selvsagt brukes med et bredt utvalg høyttalere, men vil neppe kle høyttalere med varm og ”behagelig” klangbalanse. For mye honning har man ikke godt av. McIntosh MC275R er et fantastisk engasjerende produkt som evner å slippe musikken løs i større grad enn mange forsterkere vi har testet. Med en sånn en blir man mer musikklytter enn hi-fi-nerd, og det var kanskje poenget i 1961 også. Å være tro mot musikken. Godt da at den ikke skuffer nesten 50 år senere, i den foreløpig siste utgaven av en evig klassiker.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev.
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

    Les også

    JBL melder seg inn i ANC-hodetelefonenes toppklasse med en hodetelefon som er artig å lytte til og fjerner støyen effektivt.
    Panasonics toppmodell er en godbit for de virkelig kresne TV-entusiastene: HZ2000 gir superlekre bilder i vaskeekte studiokvalitet!
    HP Sprocket Select har absolutt ingen nytteverdi. Og den mobile fotoprinteren leverer faktisk halvdårlige bilder. Likevel er den ganske fantastisk.
    Etter en tur i Honda e virker det meste annet gammeldags.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Asus ZenBook 14 UMA425 er en lekker og stilfull maskin som vil være perfekt til studier eller som arbeidslaptop på farten.
    Shure Aonic 50 har kanskje den beste lyden vi har hørt blant støydempende hodetelefoner.
    Nikons rimeligste fullformat Z-kamera er best i klassen på ett område, men har noen mangler og koster for mye.
    Samsungs toppmodell Q950TS byr på rålekker design, knivskarp bildekvalitet og imponerende lyd – men det koster!
    Asus har rykket helt opp i high-end-klassen med en tungvektsmobil som kan konkurrere på lik linje med de beste på markedet. Er dette Asus sitt øyeblikk?
    Her er testen av Canon EOS R5, det første kameraet med 8K-video. Et tveegget sverd, viser det seg.
    Acer ConceptD CP7 er en fantastisk skjerm på alle måter. Men det er ikke alle funksjoner du trenger.
    Elipsons Legacy-høyttalere både ser ut og låter dyrere enn de er. Hvis du bryr deg mer om nobel eksklusivitet enn tung rock.
    Mercedes EQC byr på en støysvak, silkemyk og ultra-komfortabel kjøreopplevelse. Det eneste som bryter stillheten, er det saftige lydanlegget fra Burmester!
    Den velspillende Pro-Ject X2 er platespilleren man skal velge i denne prisklassen.
    Vera Audio smeller sannheten i hodet på deg med en murstein – eller to.
    Electrocompaniet har fått ned prisen, uten å gå på kompromiss med sin egen filosofi. Sånt blir det musikk av!