I likhet med CD-spilleren har forsterkeren S300iU dynamikk som sin fremste egenskap. Med 150 watt per kanal og tydeligvis en superb start- og stopp-kontroll på lydsignalet, styrer den høyttalerne like enkelt som Hulken åpner og lukker en svingdør. Selv tungdrevne høyttalere som Focus 360 vekkes til live omtrent som om de var drevet av en turbomotor med direkte bensininnsprøytning. Inntil et visst lydnivå, vel å merke. For visst finnes det forsterkere med enda mer kraft, men innenfor bekvemmelighetens grenser har S300iU virkelig stålkontroll. Og ja, du kan spille høyt.

Om du har et bra opptak av Verdis ”Requiem”, er dette et meget godt eksempel. I vårt tilfelle er det 2001-opptaket på Philips, med Valery Gergiev som dirigent (ironisk nok ble denne dommedagsplata lansert 11. september). Trommeklubbene på andre sats, ”Dies irae”, gjengis kontant og med slik kraft at det kjennes i brystet. At koret og orkesteret kan låte litt hardt og brutalt er ingen overraskelse, da det er spilt inn sånn. Men forsterkeren er kanskje litt vel nådeløs i forhold til Hegel H100, Bladelius Tyr og Arcam FMJ A38, som alle er noe glattere i overtonene. Den mangler videre litt fokus på det som skjer i bakgrunnen. Når trommene klubber til, blir orkesteret litt tilsløret, spesielt i forhold til Hegel og Bladelius. Og hva pop-tenoren Andrea Bocelli angår, er ikke Bel Canto sen om å understreke at han mangler mye kraft i stemmen og at dette er kompensert for med å plassere mikrofonen tett innpå ham. Dette er dog ikke Bel Cantos skyld, men tilskrives en halvbra tenor som ikke burde vært med på opptaket.

Når det gjelder pop- og rock-produksjoner, har forsterkeren god kontroll, med en meget kjapp leveranse av rytmene, og det er i det hele tatt fint lite å utsette på. Personlig ønsker jeg en litt fyldigere dypbass, men dette kan kompenseres for med valg av kabler og kanskje mer pompøse høyttalere (Vienna Acoustics Mozart Grand, Dali Mentor 8, JBL LS80, Klipsch RF-83). Men vit også at denne forsterkeren passer utmerket sammen med et par glimrende stativhøyttalere! Da får du et ”minianlegg” som blir sjukt vrient å slå.

USB-inngangen
USB-inngangen er plug-and-play med Windows XP og Vista, samt Mac OS X og nyere. Og med laptopen koblet til denne er lydkvaliteten mye bedre enn fra sitt innebygde lydkort. I stedet for å låte flatt, livløst og nokså forvrengt, strekkes lydbildet til å bli pustende og stort. Ukomprimerte musikkfiler låter ikke milevis unna kvaliteten man får fra CD-spilleren CD-2, mens gode MP3-filer også låter imponerende bra.

Lyden er generelt litt tammere og flatere enn med CD-spilleren, og det er heller ikke den beste USB-DAC-en vi har hørt. Den som sitter innebygd i Hegel H100 gir et enda mer levende og virilt lydbilde. Den eksterne USB-DAC-en Styleaudio Carat-HD1V til 2000 kroner (testet i dette bladet) har også en litt mer oppløst og naturlig musikkgjengivelse enn Bel Canto sin. Men igjen, mye bedre enn med laptopens innebygde lydkort!

Produktene samlet
Når produktene skal kobles sammen, skal CD-spilleren settes til fullt utgangsnivå, og låses der (trykk inn knappen Fixed/Variable på baksiden). Lydnivået reguleres med forsterkeren.

Sammen er disse to produktene en meget bra duett. Deres klangsignatur passer hverandre perfekt, og musikken får mye pusterom.

Komboen mangler det majestetiske rommet bakover. Og selv om det er meget bra fokus i overtoneområdet, finnes det forsterkere med mer luft. Men dette er et meget bra kompromiss, en inngangsbillett til high-end som definitivt vil få musikkinteresserte til å skjønne hvorfor man bør legge litt ekstra ned i et anlegg. Og da gjør det heller ingenting at produktene er små og lekre og passer glatt inn i bokhylla!

Elektrostater?
I testperioden har vi ikke hatt anledning til å teste Bel Canto-duoen med elektrostater. Dermed kan vi ikke uttale oss om hvordan den digitale forsterkeren vil oppføre seg med den krevende impedanskurven til disse (verstingene går ned til 0,8 ohm i enkelte frekvenser). John Stronczer, administrerende direktør og sjefingeniør hos Bel Canto, mener det ikke er noe problem, og at firmaets styreformann faktisk har et par Martin Logan hjemme, drevet av Bel Canto digitalforsterkere. En annen ansatt hos Bel Canto advarer imidlertid mot dette, og understreker at minimum l
ast for eOne 300-forsterkerne er 4 ohm.

Konklusjon
Denne CD-spilleren og forsterkeren fra amerikanske Bel Canto har en lydkvalitet man kan forvente av denne prislappen. At de er så små og nette, er en meget hyggelig bonus, som vil åpne high-end-døren for mange skeptikere. Endelig et anlegg som ser meget lekkert ut, og som samtidig låter så bra at man øyeblikkelig skjønner hvorfor man skal investere litt penger i god lyd!

Det er spesielt dynamikken som er imponerende, og hvor realistisk hvert instrument låter. Lydbildet mangler litt dybdeinntrykk, og dypbassen kunne godt vært litt fyldigere gjengitt. Bortsett fra dette har vi ingen forbehold mot å anbefale produktene. Pluss i boka for USB-inngang på forsterkeren!

Også i denne testen:

CD-spiller Bel Canto e.One CD-2 og