Bil & El-kjøretøy Data Sport & Trening Gaming Mobil Smart Home Teknologi

Opus – arvtakeren til MP3?

MP3 er fremdeles det mest utbredte komprimerte musikkformatet. Men slettes ikke det beste. Og når det kommer til lydkvalitet, er det ingen over eller ved siden av Opus.

Skrevet av / 27.11.12 - 14:07
Opus – arvtakeren til MP3?

Nå snakker vi selvsagt om musikkformatene som komprimerer med tap. For de formatene som bruker tapsfri komprimering, deriblant Apple Lossless og FLAC mister ingenting i komprimeringen, og kan i så måte sees på som zip-filer for musikk.

Av tapsformatene ligger det i naturen at ingen av dem fullstendig klarer å bevare det opprinnelige musikksignalet, men pakker det på en slik måte at de fjerner deler av lydbildet. Hvorvidt du klarer å høre det eller ikke er en ting, men det som blir borte i kompresjonen kan aldri vinnes tilbake. Derfor gjelder det å komprimere så smart som mulig.

MP3
MP3 er en gammel standard, og dermed det musikkformatet som kanskje gjør denne jobben dårligst. Derfor må du opp i den maksimalt tillatte datastrømmen, 320 kilobit pr. sekund (kbps), før man ikke lenger tenker over at det er forskjell sammenliknet mot den originale CD-en (1411 kbps). Jeg påstår her og nå at selv i maksimal kvalitet hører man forskjell på CD og MP3.

Ogg Vorbis
Ogg Vorbis er et annet format, som jobber mye på samme måte som MP3, men da med enda litt bedre kvalitet. Maksimal båndbredde er også her 320 kbps.
I motsetning til MP3, som er en lisensbasert kodek, er Ogg Vorbis åpen kilde og dermed Opus sin nærmeste konkurrent.

AAC
Et mer moderne format er AAC, som gjør jobben på en litt annen måte. Mens både MP3 og Ogg gjør hva de kan med hele det teoretisk hørbare frekvensområdet opp til 20 kHz, bruker AAC nesten all sin båndbredde på lydbildet under 18 kHz. Dette fordi de fleste voksne mennesker ikke har effektiv hørsel over dette, og dessuten fordi svært få musikkinnspillinger har noe særlig informasjon over dette. Blant unntakene er trommecymbaler, som kan låte litt mattere og sløvere, men ved å få alt under 18 kHz til å låte bedre, blir det totale lydbildet gjerne mer ørevennlig. AAC er begrenset til en båndbredde på 256 kbps, som nok kan sammenliknes med kvalitete´n av Ogg Vorbis ved 320 kbps. Hvis du sammenlikner lyden fra musikktjenesten Wimp med Spotify, så bruker Wimp AAC i 256 kbps mens Spotify har Ogg Vorbis i 320 kbps. De lydmessige forskjellene er subtile, men man kan på enkelte innspillinger høre at Spotify låter noe mer metallisk i overtonene, hvor Wimp er litt mer dempet. Dette gjelder slett ikke alt, og mye avhenger tross alt av hvilket format musikken i utgangspunktet er lagret i.

Opus-kvalitet
Uansett om det er AAC, MP3 eller Ogg Vorbis som gjelder, er felles for dem alle at man mister noe informasjon i forhold til den ukomprimerte originalinnspillingen. Opus, opprinnelig initiert av Skype, tar kvaliteten et steg lenger. Også denne teknologien komprimerer med tap, som fjerner deler av innholdet i forhold til tapsfrie formater. Men Opus støtter båndbredder helt opp til 510 kbps, altså nesten det dobbelte av hva som er mulig med AAC. Det betyr at mindre informasjon fjernes, altså høyere teoretisk lydkvalitet. For oss audiofile betyr det at man kan komprimere musikken noe mer effektivt enn med FLAC eller Apple Lossless (som bruker mellom 700-1000 kbps avhengig av lydkilden) og likevel få tett opp mot lydkvaliteten på disse.

I likhet med Ogg Vorbis er Opus åpen kilde.

Lavere båndbredde
Men der det er enda viktigere med høyere kvalitet på tapskonvertering, er ved lavere båndbredder. For i vår smartmobiltid vil man gjerne kunne strømme musikk uansett hvor man er, over mobilnettet. Her er det upraktisk med lydfiler med høy datastrøm, derfor ønsker man å komprimere så mye som mulig mens det går minst mulig utover lydkvaliteten. Wimp strømmer for eksempel i 64 kbps AAC+ når man velger lav datamengde, mens Spotify bruker typisk 96 kbps Ogg Vorbis. Du kan velge både 160 og 320 kbps også på mobilen, men med dårligere mobildekning er dette ikke praktisk. Og har du ikke uendelig med datanedlasting på mobilabonnementet ditt, kan det fort bli dyrt. I følge lyttetester Google har gjort (pdf), låter Opus ved 64 kbps like bra som MP3 i 96 kbps, mens det tangerer AAC+ i 64 kbps. Opus er åpen kilde, altså gratis, mens både MP3 og AAC er lisensbasert.

Enda lavere båndbredde
Når man dessuten skal overføre tale over mobilnettet, er teleoperatørene stadig på utkikk etter mer effektive måter å strupe båndbredden på, uten at det går utover talekvaliteten. Og store firmaer med stasjonære internettelefoner som bruker nødvendig båndbredde fra nettverket til tale, ønsker også å gjøre dette mest mulig effektivt, for å frigjøre viktig båndbredde til andre ting.

Lyttetester gjort av Google viser at Opus er bedre til å overføre tale enn alle de andre kodekene konstruert for telefonsamtaler med både lav og høy båndbredde.

Illustrasjonen er et forsøk fra Opus sin side, på å vise de subjektive forskjellene mellom ulike kodeker. Dette basert på en samling lyttetester, blant annet utført av Nokia og Google.

Kort forsinkelse
Noe som gjør Opus til et svært effektivt format å strømme musikk i via internett, er for det første at det har en standard bufferforsinkelse på bare 22,5 millisekunder, mot godt over 100 ms for MP3, Ogg Vorbis og AAC. I tillegg trenger ikke Opus lange kodekilder som skal skrives og leses for å strømme hver enkelt lydfil, som gjør det bedre egnet til korte lydklipp.

Implementeres i WWW
Grunnet Opus sine fordeler pågår det nå et tiltak fra utviklere av World Wide Web å implementere Opus og dermed bringe det til folkemassene. Formatet er blant annet obligatorisk for WebRTC-kompatible nettlesere, altså som kan muliggjøre stemmeoppringing, videosamtaler og P2P fildeling uten bruk av plugins. De nyeste versjonene av mange nettlesere er allerede kompatible, både Opera, Google Chrome og Mozilla Firefox. Paradoksalt har Microsofts Internet Explorer begrenset kompatibilitet, til tross for at Microsoft nå eier Skype, som var initiativtaker til hele Opus-prosjektet. Microsoft ønsker nemlig å bruke sin egen Windows Media-kodek i stedet. Dette gjelder også for Skype i nåværende tilstand, hvilket kan være en skikkelig brems for Opus sin fremgang.

Er Opus fremtiden?
Mens Opus er like godt eller bedre enn konkurrerende formater med samme båndbredde, har Opus fordelen av å kunne benytte enda høyere båndbredde, som er den fordel for musikkelskere.

Ved lavere båndbredder beregnet på mobilnett og IP-telefoni, er forskjellene muligens enda større, til Opus sin fordel.

Likevel. Det begynner å bli så mange komprimerte lydformater der ute, at man blir forvirret av mindre. Som både forbruker og utvikler vil man gjerne ha færre formater å forholde seg til, ikke flere.

Men Opus drar fordelen av å bruke åpen kilde, gratis tilgjengelig for alle. For utviklere har dette betydning, da lisenspenger til firmaene bak eksempelvis MP3 og AAC kan bli en ikke ubetydelig utgiftspost.

Da FLAC-formatet kom, tok det ikke lang tid før det ble standarden for tapsfri konvertering. Dette er også åpen kilde, som gjør at produktutviklere kan konsentrere seg om å legge pengene andre steder. Derfor ser vi ofte at nettverksstrømmere ofte dekoder FLAC men ikke Apple Lossless. MP3 har de likevel alle sammen, fordi formatet er så utbredt. Men MP3 er i mange tilfeller ikke godt nok.

Opus sin nærmeste konkurrent er Ogg Vorbis, som også er åpen kilde og dermed helt gratis. Ogg Vorbis har et godt forsprang, og er langt mer utbredt. Så langt.

At Opus får drahjelp av World Wide Web kommer helt klart til å gjøre utslag. Men med blant annet kraftig motvilje fra Microsoft, får vi se, hvorvidt vi alle er Opus-hoder om kort tid.

opus-codec.org

Geir Gråbein Nordby
(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Blir det Google-AI i iPhone?

Solcellepaneler i øynene?

Googles AI fantiserar fram spill

Nye funksjoner for Pixel-enheter

Ny AI utfordrer GPT-4

Google lanserer mini-AI

Kinas superdatamaskin slår rekorder

AI-generator lager realistiske videoer

Kan dette pannebåndet kontrollere drømmer?

ISS oppgraderer sine datamaskiner

Nå blir Googles AI mye flinkere - på norsk!

Hyperloop i Italia

0
Scroll to Top