Når svenske Natasja Holmboe gir ut sitt debutalbum så har hun valgt å gjøre det litt annerledes. Nemlig ved å gi ut en samling låter av norske deLillos, oversatt til svensk. Det er litt spesielt, for selv om deLillos er et av Norges største band, er de totalt ukjent i Sverige. Men det blir klart at det var en helt naturlig ting for Natasja. Moren gikk nemlig på Foss videregående skole sammen med Lars Lillo-Stenberg, Rune Lindstrøm og Øystein Paasche.
Hør albumet Sväva över stan i Tidal
– Mamma tok med seg musikken til Gøteborg. Jeg ble født i 1985, og vokste opp med min mamma og min søster. Alle vi tre hørte på deLillos hele tiden. Som en liten øde øy, i Gøteborg, for ingen andre visste hvem de var. Så er det fint på platen, for min søster er maler, og da jeg hadde begynt så smått å oversette, satt vi på kafé og hun sa hun hadde begynt å lage skisser av deLillos. Samtidig som jeg hadde begynt å oversette tekster, sånn helt tilfeldig. Da måtte jo de tegningene være med på platen! Så i bookleten er hennes bilder med, bakom tekstene. Så har mamma lagt alle korstemmene på platen. Så det har blitt et slags familieprosjekt.
Hvordan kom du i kontakt med deLillos for prosjektet?
– Jeg hadde oversatt en låt på egenhånd, og tenkte at dette funket jo ganske bra. Så gikk jeg og tenkte på det noen år, og deretter sendte jeg en mail til Warner, som videresendte til Lars Lillo. Jeg skrev noe sånt som: «Hei, jeg heter Natasja. Marianne er min mor, og jeg har lyst til å oversette og kanskje jeg kan lage et album? Så fikk jeg veldig raskt svar, et veldig fint svar: «Ja, så morsomt! Klart du kan gjøre det.» Siden har jeg sendt tekstene til Lars og fått dem godkjent. Han har vært med i prosessen.
Har han vært uenig i noen av oversettelsene underveis?
– Han har vært veldig åpen og sagt: «Her gjør du det, mens vi gjør det slik.» Så har han kommet med et forslag. «Men ellers er det fint». Han har gitt masse input på det musikalske og det tekstmessige. Men han har vært veldig åpen for at jeg også kan gjøre som jeg selv tenker. Han har vært veldig støttende uansett hva det endelige utfallet har blitt. Men det har vært veldig fint å få de synspunktene og tankene underveis, så det ikke blir sånn: «Oisann!» når det endelige resultatet foreligger, og han ikke har hatt kontroll.
Når du oversetter, hvordan går du i gang? Starter du med en direkte oversettelse og deretter prøver å få det til å rime?
– Nei. Det er litt ulikt med ulike tekster, men jeg har begynt kronologisk, og stoppet opp der det ikke funker. Enkelte tekster må man jo kaste på frem og tilbake ganske mye. Noen ganger må man bare gå videre fra der det har stoppet opp, sånn at ting begynner å løsne igjen. Så får man heller gå tilbake senere på de stedene det ikke funket. Noen få sanger har bare latt seg oversette sånn cirka, «Glömda minnen» blant annet. De har jeg måttet bruke lang tid på. Gjemme dem bort, ta dem frem igjen. Noen linjer jeg synes er helt fantastiske på originalene, går ikke an å si på svensk. Så da må man gjøre det på en annen måte. Svensk er jo et annet språk, jeg kan ikke alltid få frem den norske tonen. Men jeg vil ha frem kjernen, og da må man tenke annerledes.
Fullstendig oppslukt av frykt
En sang som var spesielt vanskelig for Natasja å oversette var «Fullstendig oppslukt av frykt».
– På svensk blir det «fullkomligt uppslukad av fruktan». Det går jo ikke. Det er så tungt. Hele tittelen er jo håpløs på svensk. Så hva skal vi ha her som betyr det samme, men som ikke blir så dramatisk? Jeg var innom «Paralyserad av skräkk». Det var også litt heavy, men det funker i teksten, men ikke som tittel. Så den heter «En underlig vän» på svensk. Det er faktisk den eneste tittelen jeg har endret på. Vel, den og «Av alle jenter» som har blitt til «Av alla människor.»
Er dette knippet med låter dine deLillos-favoritter, eller er det rett og slett de som gikk best å oversette?
– Definitivt favoritter. Andre favoritter er «Den feite mannen» og «Smilet til Cecilie». De har jeg oversatt, og «Den feite mannen» spilte vi til og med inn. Men jeg var aldri helt fornøyd med musikken, så den fikk ikke bli med på platen. Jeg fant ingen måte jeg syntes var spennende nok. Men teksten er veldig morsom på svensk, så den kommer vi nok til å spille live.
Du har jo plukket noen sanger fra albumet «Hjernen er alene». Nå har det seg slik at sangen «Hjernen er alene» kanskje er min største favoritt. Har du vært innom tanken på å oversette den?
– Ja, det er jo også en veldig god sang. Den hadde sikkert gått an å oversette. Direkte blir det «Hjärnan är helt ensam». Ja, det hadde kunnet gå. Men, ja, det er en veldig fin sang. Men de har jo så mange. Jeg har i det siste kommet veldig inn i «Full men pen». For den spilte Eilif Moen på hyllestkonserten til Lars (konserten der Lars Lillo-Stenberg skulle spilt men måtte stå over grunnet hjerteinfarkt, og i stedet ble det arrangert en hyllestkonsert, red. anm.). Og da tenkte jeg: «Under bordet ligger en kille, han är full men fin.» Det kan blir ganske bra! Så, ja, det finnes utrolig mye å ta av.
Mitt eget forhold til deLillos, når man hører på dem, så låter det som noen litt keitete, klønete menn som fomler seg undrende gjennom livet, med et litt lystig preg over det triste. Dine versjoner er enda mer mollstemt, jeg opplever dem som enda litt tristere kanskje?
– Ja, du er ikke den første til å påpeke det. Det svenske språket har nok lett for å bli litt tyngre. Men når jeg oversetter, ser jeg jo at disse tekstene er jo ganske dypt og får en til å tenke. Det er skarpe analyser av livet, som nok kommer fram på en annen måte, både med det svenske språket, men sikkert også på grunn av hvordan jeg tolker det. For det har jo gått gjennom meg, og det er også en del av det å oversette. Det skal oversettes til svensk, men det skal også bli et språk som er naturlig for meg å formidle. Når det skal framføres må det være som jeg kunne sagt det selv. Så det er deLillos-låter på svensk, men gjennom meg.
Ja, for jeg har ikke akkurat tenkt at deLillos er i bås med Melissa Horne, Elin Sigvardsson og Sophie Zelmani.
– Nei, men da jeg startet dette prosjektet tenkte jeg at dette ville jeg veldig gjerne gjøre, men jeg ville ikke gjøre direkte kopier. Jeg skulle ikke låte som deLillos, for de låter bra som de gjør og det er bare pinlig å skulle kopiere det. Jeg har hørt andre forsøke å kopiere artister, og da velger jeg jo selvsagt heller å høre på originalartisten. Derfor ville jeg gjøre det på min egen måte. Det har gått over lang tid, og det er merkelig for det er deLillos-låter, men de føles som mine egne nå. Sånn blir det jo når man holder på med et prosjekt over flere år.
Jeg leste at du dro til Frankrike for å produsere albumet.
– Ja, jeg var i Frankrike da jeg skrev ferdig sangene. Produsenten på albumet er fransk, og han har et hus sør i Frankrike, hvor jeg fikk være alene og skrive ferdig låtene. Det var helt ensomt på et berg, hvor jeg bare skrev og skrev og skrev. Senere kom han til Gøteborg, så jobbet vi og gjorde ferdig alle sangene på datamaskin før vi sendte dem til musikerne. Han hadde ikke hørt på deLillos før, han hadde bare hørt mine versjoner som jeg sang dem. Han hørte på deLillos-versjonene etter hvert, men han slapp å bli veldig preget av de originale produksjonene. Så vi gjorde produksjonene sammen, så fikk musikerne høre det vi hadde gjort, og de spilte inn det musikalske ikke helt likt, men ganske likt, da vi tok prosjektet til studio.
Har du fått noen mottakelse i Sverige?
– Nei, vi har ikke gjort noen ting i Sverige. Det er veldig merkelig når jeg flyr frem og tilbake mellom Norge og Sverige. Men tanken er at det også skal lanseres i Sverige. Nå slipper vi musikken først i Norge, så tar vi den med hjem siden.
For det må jo være et poeng at svenskene endelig får høre deLillos?
– Ja, nå som det er på svensk kan de jo endelig høre det. Min vennekrets har faktisk gått inn og hørt på deLillos etter å ha hørt mine versjoner, de har blitt nysgjerrige. Så hvis dette kunne vekken en interesse hos Svenskene og at de faktisk kunne begynt å høre på deLillos på norsk, så hadde det vært topp. Norsk kultur er jo stort! Jeg lever jo på begge sider av grensen og tenker: Kom igjen, nå! Det er jo pinlig, svenskene vet jo ikke engang hvem den norske kongen eller statsministeren er!
Men hun har håp.
– Det begynner jo å komme nå med TV-programmer og film, hvor norske greier har begynt å komme på svenske SVT. Jeg har håp om at det kanskje kan bli litt mer kulturveksling. Det hadde vært helt fantastisk om dette albumet kan bygge en liten bro.
Kanskje en konsert med deg sammen med deLillos på SVT?
– Ja, det hadde vært en drøm. Det hadde vært så fint, om kanskje den kulturen kan endres en dag.
Kanskje Norge må vinne Eurovision litt oftere…
