Etter The Sonus faber var vi mange som lurte på om de ikke skulle lage noe litt mindre, rimeligere og mindre massivt. For toppmodellen The Sonus faber er ikke akkurat innen rekkevidde for vanlig dødelige. Både på grunn av prisen, og ikke minst den enorme størrelsen.
Aida er definitivt mindre, slankere, og koster omtrent halvparten. Drøyt 600.000 kroner paret. Eller dobbelt så mye som neste modell, Stradivari Palladio.
Sonus faber har tradisjon for å kalle opp de påkostede høyttalerne etter fiolinmakere, ikke så rart siden de holder til i Cremona, Italia. Hjem til flere fordums berømte fiolinmakere.
At denne ble hetende Aida, den første oppkalt etter et musikkstykke, operaen Aida av Verdi formoder jeg, får vi ta som et tegn på at Sonus faber ønsker å skille de dyreste modellene fra resten av modellutvalget.
Kan vi håpe på en mindre og rimeligere utgave, oppkalt etter en operette?
Aida er ingen liten høyttaler, 172,5 cm høy, 78 cm dyp og 48,2 cm bred. Og hele 330 kilo tung. Formen er klassisk lutt, med sju lag lakk over rødlakkert laminert lønnetre brettet over et innerkabinett.
I følge spesifikasjonene er kabinettet spent opp i en såkalt Zero Vibration Transmission Bow Spring, for å dempe vibrasjoner og kabinettresonanser.
Øverst på fronten finner vi Ragnar Lians berømte SEAS konstruksjon i form av en 29 mm diskant, montert på samme frontbaffel som en 179 mm mellomtone.
To 220 mm basselementer og en massiv 32 cm subbasshøyttaler i bunnen, bør sørge for utstrakt rekkevidde i bassen. Delefrekvensene er forøvrig 55 , 180, 250 og 3000 hz, og høyttalerne rekker fra 20 til 35.000 hz, i følge Sonus faber, med en sjenerøs følsomhet på 92 db.
På baksiden sitter en ekstra mellomtone og diskant, med egne reguleringer for tilpasning til akustikken i rommet.
