Audio Video Show 2025 Warszawa

Sent på høsten hvert år, arrangeres det et hi-fi show i Warszawa, som har vokst fra en liten hotellmesse for de mest lidenskapelige, til en enorm hi-fi-messe. Som har blitt en av de mest interessante – og etter hvert viktigste messene for lyd og bilde.

Med over 2000 kvadratmeter med hi-fi og hjemmekino, er den Europas nest største, etter high-end-messen som frem til år har vært arrangert i München.

Messen i Warszawa har naturlig nok vært dominert av polske produsenter og distributører, men de siste årene har flere og flere internasjonale produsenter deltatt i Warszawa. Også mange nordiske, og i år møtte vi blant andre Amphion, Audio Group Denmark, Audiovector, Bladelius, Electrocompaniet, Engström, Hegel, Raidho, Storgard & Vestskov, og Ø Audio.

Men det var de polske produsentene som dominerte på Radisson Blu Sobieski, som var en av tre arenaer for årets messe. De andre to var det mindre Tulip Hotel, og PGE Narodowy Stadion, som er Polens nasjonalstadion for fotball.

Hvis man skal rekke over alt, er tre dager i knappeste laget, så man må prioritere hva som er viktigst. De mange polske produsentene selger stort sett produktene sine bare i hjemlandet. Men noen, som Unitra og Pylon, har nordisk distribusjon. Andre som Ferrum, selger DAC-er og hodetelefonforsterkere direkte online, men etter årets messe er det ikke usannsynlig at flere polske produsentene vil få nordisk distribusjon.

For det lages mye bra hi-fi i Polen, som absolutt har livets rett. Noen av dem har jeg tatt med i oversikten – over hvert fall noen av de mange høydepunktene, fra årets Audio Video Show i Warszawa.

Lorenzo Audio Labs er faktisk fra Spania, og ikke Polen. De pleier å stille ut i München også, og her, i et stort rom stod deres flaggskip LM1 MK2, og dundret ut Led Zeppelins Whole Lotta Love. Kjempekult, og veldig god lyd var det faktisk også.

Hvem sa at audiofile bare spiller 24-bits pling-plong-musikk?

Hornhøyttalere og rørforsterkere var over alt på messen i Warszawa, men få var så spesielle som Uniwersum Reference fra polske hOrns, her med elektronikk fra Lucas Audio Lab.

 

Dette oppsettet var en åpenbar kandidat til messens beste lyd. Platespilleren er fra VPI, med pickup fra Lyra, elektronikken fra VTL, og høyttalerne var Orion fra Rockport Technologies. Stort og åpent lydbilde, med organisk flyt og glimrende dynamisk kontrast. Og dette oppsettet var langt fra messens dyreste.

Clarisys Audio Aria derimot, lå i en langt høyere prisklasse. De spesielle båndhøyttalerne er ikke en gang de dyreste de lager, men spiller forbløffende uanstrengt, og de klarte på merkverdigvis å fylle et veldig stort rom med lyd.

 

Norske Electrocompaniet strømmet Morten Harkets guddommelige vokal fra deres nye forforsterker med streaming, via AW800 og Rockport Technologies Lyra. Helt fantastisk var det, spesielt i det store rommet.

 

Polske Ferrum viste sin nye Wandla DAC med Hypsos strømforsyning, den nye Broen streameren, og det lød riktig fint på et par aktive SCM100 ASL fra engelske ATC. Ferrum selges både i Norge, Sverige, og Danmark.

 

Pylon er blant de mest kjente polske produsentene, de viste og demonstrerte høyttalere på rørforsterkere fra Fezz Audio, også de polske. Lydbildet var kanskje ikke så svært, men åpent og detaljert.

 

Chord elektronikk på Audiovector R10 Arreté, var en opplevelse. Lynraske transienter, ekstrem oppløsning og klarhet, kjennetegnet lyden fra anlegget. Klar kandidat til messens beste lyd.

 

Enda en kandidat til messens beste lyd. Nederlandske Kharmas Enigma Veyron 2D på svinedyr elektronikk fra sveitsiske Goldmund, og med en plastepspiller fra J. Sikora som lydkilde, skapte noen magiske øyeblikk i det store rommet.

 

Sveitiske Clarisys Audio lager en moderne versjon av de legendariske Apogee Scintilla, men med 96 dB følsomhet og 5 Ohms motstand, er disse uendelig mye enklere å drive for de fleste forsterkere. Lyden var lett og uanstrengt, og med en bass som strekker seg mot 20Hz (-3db), leverte båndhøyttalerne seriøs bass i tillegg.

 

MoFi SourcePoint V10 Master Edition, er nok et mesterstykke fra Andrew Jones. Enorm dynamikk fra seks 10-tommere – to av dem koaksiale –  hvor man kjenner lydtrykket på kroppen, kombinert med et åpent og fokusert lydbilde. Elektronikken kommer fra BAT, og MoFi selv.

Hegel H150 og D50 i en noe uvanlig kombinasjon, med høyttalere fra Indiana Line i Italia. De retroinspirerte Utah 8 var mest gøy, men de slanke Lira 6 lød klart mest sammenhengende av de to.

 

McIntosh er blant de største også i Polen, og den polske distributøren hadde tatt med mesteparten av katalogen og behøvde to rom for å få plass til alt. Demo-rommet med McIntosh og Rockport, var blant de best besøkte. Og lyden? Deilig varm og fyldig, med fet bass og et åpent lydbilde som lett fylte det store demo-rommet.

 

Wilson Audio og elektronikk fra D’Agostino, er alltid bra, og få rom bød på den samme graden av uanstrengt kontroll og ikke minst skala.

 

Bladelius viste sin nye 2 x 150 W integrerte klasse A-forsterker Oden II Klasse-A. Et glovarmt monster som på høyttalere fra TAD, leverte et nydelig klangbilde, gjennomsiktig og dynamisk, med silkeglatte transienter.

 

Mer Bladelius, her med høyttaklere fra norske Ø Audio, som lød veldig sammehengende og oppløst i det lille hotellrommet.

Messens kanskje yngste deltaker. Danske Storgard & Vestskov, viste sine gulvståene Frida. Her med elektronikk fra Accuphase, senere med klasse A fra Pass Labs. Lynrask dynamikk, og en sjelden evne til å levere lydtrykk uten sjenerende forvrengning, gjorde at mange tok turen innom rommet for å oppleve høyttalere svært få hadde hørt om tidligere.

Lokale Bonawatt fra Warszawa, stod for elektronikken i mange rom, også her med OePhi høyttalere. Bonawatts hybride Triton på 2 x 250 W, utviklet sammen med MuzgAudio, leverte meget tiltalende lyd på alle høyttalerne jeg hørte den på.

 

Revox trenger neppe noen nærmere introduksjon. Spolebåndspillerne deres er godt kjent, og her er B77 MK III til 15000 Euro. På en liten strømmeforsterker og høyttalere fra Revox. Bra, men ikke på noen måte oppsiktsvekkende lyd.

Oppsiktsvekkende passer bedre her. Dynaudio Confidence 60 med elektronikk fra Circle Labs i Krakow – og en gjennomtenkt spilleliste kuratert av Dynaudios Sebastian Glansk – lød heelt riktig etter en lang demodag i Warszawa. Selv i det store rommet, lød musikken potent, fyldig, dynamisk og ikke minst åpen og fokusert. Et populært rom som stort sett var fullsatt.

 

Wadax streamer og DAC, med forsterkere fra Soulution, spilte ekstremt dynamisk på tyske Göbels Divin Noblesse. Et par gulvstående som rekker ned til 21 Hz, og har en følsomhet på 95 dB, leverte en dynamikk som få andre matchet.

 

Disse har du neppe sett før. Svenske Soft Collective lager et par høyttaler med et 18-tommers basselementet vendt bakover. Dipol-høyttalerne har to mellomtoneelementer og en bånddiskant i tillegg, og leverte lett og uanstrengt lyd i det lille rommet.

 

Uanstrengt er også ordet her. Italienske Audio Analogue på deres dipolhøyttalere Airtech ATS01. Høyttalerne har en magnetoplanar diskant, en dipol bass, og en 165mm sub fra Morel plassert i et bassreflekskabinett. Dyp, dynamisk, og luftig, er stikkordene her.

 

490.000 Euro. Det er prisen på Maribel-høyttalerne fra Kroma Atelier. Hvordan det lyder? Fantastisk svært lydbilde og heidundrende bassgjengivelse.

 

Messens kanskje eldste produsent, Lockwood Loudspeakers, har holdt på siden 1930 og viste et par bittesmå skoesker med et koaksialt element. Artig, ikke det helt store lydbildet, men klare monitoraktige kvaliteter hadde de.

 

Engelske Oneiros har bare holdt på siden 2023, og lager disse: Et par 1,6 meter høye høyttalere på 140 kg, laget i karbonfiber og CNC-frest stål. Her drevet av rørforsterkere fra Audio Research og med en VPI Avenger Statement som lydkilde. Det er ikke ofte jeg hørt så høy og klar lyd på samme tid. Høyttalerne er bygget opp med to 10-tommers basselementer de har designet selv, to 3-tommers mellomtoner, og en 1-tommers diskant med diamantfremstilt membran. Frekvensområdet oppgir de til 20 – 35.000 Hz, og for hele herligheten skal de ha 650.000. Euro.

Et ganske typisk demorom i Warszawa. Kaliope høyttalere fra Skala Audio, med horn, og elektronikk fra Topping. Fokusert lyd og stort lydbilde, tross de bittesmå komponentene.

 

Jeg nevnte Pylon tidligere. Her i en mindre innpakning med et enklere oppsett fra Fezz Audio, og med et et lett og luftig lydbilde.

 

Stein, eller betong, er ikke så vanlig å bruke som høyttalerkabinetter. Polske Gemstone Gemini veier 35 kg, og bruker nettopp betong for å holde kabinettresonanser på et minimum. Disse lød stramt og presist, litt på den analytiske siden kanskje, men interessant var det.

 

Steinway & Sons minste høyttaler trenger en subwoofer. Her er det to stykker, med litt for fremtredende bass, men absolutt med et potensiale.

 

Enda en dipol-høyttaler. Her Silent Pound Bloom, med to 12-tommere, en 8-tommer og en 1,4-tommers kompresjonsdriver. Stort lydbilde, rikelig med bass, og muligvis enda bedre i et større rom.

Elektronikk fra Heed og Mytek, på et par bittesmå W5 fra Boenicke. En 5-tommers bass på siden, og et bredbåndelement foran, er montert i et kabinett hvor det indre volumet er frest ut av et stykke treverk for å holde kabinettresonanser i sjakk. Resultatet her, er raske transienter, lite eller ingen farging av lyden, og forbausende potent bass. Relativt sett. Boenicke lager større høyttalere enn W5, med de samme prinsippene.