Maskinene kommer!

Kunstig intelligens er et begrep som har forundret og trollbundet menneskeheten i nærmere 70 år. Men hva er det egentlig, og hva betyr det for oss i vår hverdag? Er det noe vi må frykte, og hvor er det egentlig på vei?

De fleste av oss har en holdning til begrepet ”kunstig intelligens / artificial intelligence” samt en idé om hva begrepet innebærer. Spesielt innenfor filmverdenen, hvor roboter og datamaskiner etterligner oss mennesker, blir begrepet flittig brukt, på samme måte som dommedagsprofetier om maskinenes overtakelse, takket være dere kunstige intelligens, lenge har vært på plakaten. Ta bare et eksempel som Terminator-serien, hvor maskinene er blitt så intelligente at menneskeheten er blitt en truet rase. Men er dette overhodet realistisk, og hvor er vi på vei når det kommer til kunstig intelligens?

Begrepet AI stammer tilbake fra 1950-årene og introduksjonen av de første datamaskinene. Forventningene til AI var enormt høye, og man undervurderte den gang sterkt kompleksiteten i den menneskelige intelligensen. Som Herbert Simon, en av forfedrene til AI, uttalte i 1957:

”It is not my aim to surprise or shock you, but the simplest way I can summerize is to say that there are now in the world machines that think, that learn and that create. Moreover, their ability to do these things is going to increase rapidly until ”in a visible future” the range of problems they can handle will be coextensive with the range to which the human mind has been applied”.

(Foto: Produsenten)

Årsaken til denne optimismen må ses på bakgrunn av at man på 50- og 60-tallet for eksempel hadde funnet opp maskiner som kunne spille sjakk på et ganske høyt nivå, samt datamaskiner som kunne løse regneoppgaver og bevise geometriske setninger. Ingen av disse maskinene hadde imidlertid forståelse for mer komplekse ideer, eller evnet å ”tenke ut av boksen”, noe som ble spesielt tydelig i 1960-årene. Her prøvde amerikanerne å maskinoversette russiske vitenskapelige tekster til engelsk, noe som resulterte i noe stort vrøvl, à la det vi kjenner fra de første maskinoversettelsene via nettet på 2000-tallet.

Optimismen dalte, og det ble i England i 1973 besluttet å helt droppe forskningen på kunstig intelligens. Man måtte erkjenne at reelt tenkende maskiner lå alt for langt ut i fremtiden, samt at det kanskje slett ikke var mulig å kopiere den menneskelige intelligensen som tidligere antatt. Først på slutten av 1980-tallet ble AI for alvor tatt opp igjen, da det amerikanske forsvaret i 1991 brukte det i et planleggingssystem for å håndtere logistikken i forbindelsen med Golfkrigen.

Et par år senere, i 1994, kjørte den første førerløse bilen over 1000 km i tett trafikk på franske veier. I 1997 slo IBMs sjakkdatamaskin Deep Blue den daværende verdensmesteren Garry Kasparov, og i 2001 vant en maskin en konkurranse i aksjehandel. Ganske imponerende og meget banebrytende for sin tid.

Men til tross for disse suksessene var det fortsatt ikke snakk om det vi i dag vil betegne som ekte ”tenkende maskiner”, men i stedet bare kraftige datamaskiner som løser oppgaver og problemer som vi tidligere oppfattet som noe som krevde ekte intelligens. Vår forståelse av begrepet har med andre ord endret seg, slik som vi i dag ser maskiner utføre jobber som tidligere ble utført av levende og tenkende mennesker. Den utviklingen vil fortsette, og AI vil på sikt komme til å overta arbeid som består av presise og veldefinerte oppgaver.

Heldigvis trenger vi ikke frykte for vår eksistens og overlevelse. Datamaskinene kan nemlig bare det vi programmerer dem til å kunne, og det vil derfor fortsatt være behov for menneskelig dømmekraft. Menneskelig intelligens handler i høy grad om å være i stad til å resonnere, være selvbevisst, selvobserverende, ja, nærmest transcenderende. Vi er fleksible og dynamiske på en måte som ingen datamaskin ennå har evnet å komme tilnærmelsesvis i nærheten av. Det gir derfor god mening å se på AI på følgende måte. Det handler ikke nødvendigvis om å kopiere den menneskehjernen, men i stedet la seg inspirere av den. Vi forsøker å skape maskiner som kan handle intelligent og rasjonelt, og ikke nødvendigvis å klone mennesker.

(Foto: Produsenten)

Hva kan vi bruke det til?

Ettersom datamaskiner blir kraftigere, og dermed også mer intelligente, åpnes det opp for nye muligheter. Her er et par eksempler på hva AI kan gjøre for oss.

Vi får mer fritid

Med introduksjonen av flere serviceroboter, hjelpes vi i stigende grad gjennom dagens gjøremål, og får satt av mer tid til oss selv. Robotene blir mer fleksible og intelligente, og rager derfor langt utover de gressklippere og støvsugere vi kjenner i dag.

Automasjon

Industrien effektiviseres løpende med nye roboter og maskiner, som til stadighet overtar mer kompliserte oppgaver. Førerløse biler har vi for eksempel snakket om lenge, men først de seneste par årene har det gått fra fremtidsvisjon til virkelighet, selv om vi ennå er langt fra målet. Tesla presser på, og taxibransjen kan godt begynne å skjelve i buksene.

(Foto: Produsenten)

Underholdning

Et svært naturlig sted for AI er innenfor dataspill, som stadig blir mer realistiske. Datamaskinen er ikke så dum som den har vært, men er i dag en verdig motspiller.

Ressursoptimering

Smarte hjem (det intelligente hjem) viser veien, og vi blir daglig bedre til å utnytte ressursene. Vann og varme måles og kontrolleres slik at det blir minst mulig tap, til glede for miljøet og lommeboka.

Hva bruker vi konkret AI til i dag?

Tar vi et spadetak til, og ser på hva AI helt konkret brukes til i dag, vil de fleste nok være overrasket over hvor mye vi tar for gitt. AI er over alt, og er i prinsippet noe vi bruker hele tiden. Her er noen eksempler.

Mønstergjenkjennelse

Våre kameraer er i dag utstyrt med avansert programvare som lar dem gjenkjenne for eksempel ansikter, og bruke dem som kodeord til å låse opp en datamaskin, eller til å gjenkjenne smil i et digitalkamera. Samme konsept kjenner vi fra programmer som Shazam, som kan finne ut hvilken musikk du lytter til, eller spamfilteret, som selv sorterer ut de kinesiske spam-mailene.

(Foto: Produsenten)

Autonome roboter

Robotstøvsugeren og gressklipperen virker kanskje ikke spesielt intelligente, men de er likevel utstyrt med en ganske avansert teknikk, som på visse punkter bærer likhetstegn med de førerløse bilene. Sensorer og avansert teknikk hjelper dem til å unngå kollisjoner med planter og trær, og på sikt øvrige kjøretøy.

Søkemotorer

Søk og du skal finne. Vi bruker dem daglig, uten å tenke så mye over det, men søkemotorer som for eksempel Google, er et godt eksempel på intelligent programvare. Kan vi overhodet forestille oss en hverdag uten Google?

Maskinoversettelser

Det har skjedd mye siden starten på 2000-tallet, og Google Translate er i dag langt mer presis og effektiv i forhold til hva som var mulig for 17 år siden. Kast ordboken, og ta i stedet telefonen med på ferie.

Personlige assistenter

Et av de hotteste emnene på årets CES-messe var de personlige assistentene, som for eksempel Amazons Alexa, Googles Assistent, Microsoft Cortana, og lignende. De snakkesalige datamaskinene vinner innpass på flere og flere områder, og kan allerede langt mer enn å svare på enkle spørsmål. Der vi tidligere bare kunne gi Apples Siri enkle kommandoer, kan vi i dag, nesten, ha en samtale med de digitale ”kvinnene”. Nyeste fremskritt består dessuten i at de husker hva som tidligere er blitt sagt i løpet av en samtale, og dermed ikke trenger å få gjentatt informasjon for å kunne snakke videre. Det er nesten skremmende, og som tatt ut av en science fiction-film, men det er virkeligheten.

picture5
<
>
(Foto: Produsenten)

Kunstig intelligens i fremtiden

Umiddelbart lyder AI som noe sendt fra himmelen, men det er også mange som ser meget kritisk på utviklingen, og uttrykker bekymring for at maskinene på sikt vil gjøre en betydelig del av befolkningen overflødige. Det har da også blitt gitt ut flere bøker som uttrykker bekymring for nettopp dette. Vi nevner i fleng: ”Race against the machines”, ”Humans need not apply”, ”Surviving AI”, ”Rise of the Robots” og ”Homo Deus: A Brief History of tomorrow”. Felles for disse er at de tar for seg en jobbløs fremtid, hvor mennesket grunnet den teknologiske utviklingen vil ende opp med å gjøre seg selv arbeidsløst. En skremmende tanke som kanskje ikke er så urealistisk likevel.

Tall fra KcKinsey & Company peker på at opp mot 45 prosent av alle betalte aktiviteter, kan automatiseres. Samtidig mener forskere ved Oxford University at det innenfor 20 år er en risiko for at 47 prosent av amerikanske jobber og 54 prosent av europeiske jobber forsvinner som en direkte følge av automatiseringen. Kloke hoder peker på Kina som eksempel på hvor galt det kan går. Her har den raske robotiseringen ført til et stort tap av industriarbeidsplasser, tomme boligkomplekser i storbyene, og høyutdannede som enten er overkvalifiserte til jobbene sine eller bare ikke får seg arbeid. Av frykt for fremtiden sparer folk mye mer, noe som igjen har gått ut over forbruket.

Hva er løsningen, kan man spørre? Det er vanskelig å svare på. En ting er i hvert fall sikkert. AI er kommet for å bli, og vi bør tenke nøye gjennom hvor og hvordan vi skal bruke det. Hva er til slutt det viktigste? Mennesket, maskinen eller profitten? Hvor galt det kommer til å gå, er imidlertid fortsatt umulig å svare på. Som fortiden har vist oss, har vi før overvurdert egne evner, og forutsett fremtidsvisjoner som ennå ikke er blitt realisert. Jo, stigende datamaskinkraft og dermed mer AI kommer til å få større betydning i vår hverdag. Men det er neppe grunn til å frykte at maskinene utvikler overmenneskelig intelligens, og vender seg mot sine skapere, noe som Tesla-gründer Elon Musk og vitenskapsmannen Stephen Hawking i lang tid har advart mot. Til syvende og sist har vi selv nøkkelen til vår fremtid, og bestemmer akkurat hvor mye og hvor lite maskinene skal fylle i hverdagen. På samme måte som maskinene blir klokere, bør vi også bli det, og utdanne oss hele livet. Kun på den måten kan vi forbli relevante og overlegne maskinene.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Mikael Hansen


Siste artikler:

Kommenter

Legg igjen en kommentar

Les også

Denne håper vi blir en realitet, for se så søt den er.
Hold armen i ro og spar plass på skrivebordet med ergonomisk trackball.
I dag slipper Disney+ sesong 2 av The Mandalorian.
Både Marantz, Denon og Yamaha receivere med HDMI 2.1 får svart skjerm med den nye Xbox gjennom HDMI.

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
Serial 1-elsykkelen er "Powered by Harley-Davidson" og er samtidig en hyllest til selskapets første motorsykkel fra 1903.
Den bærbare Beolit 20 har trådløs lading og lang batteritid.
Den svenske nettbutikken åpnet i natt.
Harman Kardon gir deg et trådløst anlegg med mange tilkoblinger.
Kan revolusjonere bildeopplevelsen fra VR-briller.
For å redusere kjøretrøtthet tar Jaguar Land Rover i bruk høyteknologisk støykansellering fra Silentium.
Vi holder på å teste Hyundai Kona med lydanlegg fra selveste KRELL.
Støtte for opptil 11.2 kanaler i kompakte kabinetter.
Hey, Google, nå kjører vi!
Den søteste elbilen blir mer praktisk.
Vi fikk se en rekke nye kraftige smarttelefoner, da Huawei i dag holdt virtuell pressekonferanse.
Prisgunstig fotoskriver for entusiaster.