Hurtiglading: Superraske Kina mot trauste Vesten – hvem har rett?

Det foregår et kappløp blant mobilprodusenter om hvor raskt batteriet kan lades. Kinesiske produsenter som Motorola, Honor og Xiaomi lover å fullade telefonen på bare 15-20 minutter, mens Apple, Samsung og Google holder seg til mer moderate hastigheter.

– Jeg kan se argumenter for begge synspunkter, sier Carl Erik Foss, forsker hos Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller. – Det er jo kjempekjekt å kunne lade opp telefonen sin fort. Samtidig tror jeg at hvis det gjøres for ofte vil det nok påvirke batterikapasiteten over tid.

Kinesernes effektjag

Når Motorola lanserer sin Edge 50 Pro med 125W hurtiglading, er budskapet klart: Bare plugg inn telefonen mens du dusjer, og den er fulladet når du er ferdig. Uavhengige tester bekrefter at den kan lades fra tom til full på bare 18 minutter. En kort 5-minutters lading gir nok strøm til flere timer med bruk.

Hemmeligheten ligger i kabelen

For å oppnå ekstrem hurtiglading kreves spesielle «e-merkede» USB-C-kabler og proprietære ladere. Kinesiske produsenter bruker egne modifiserte protokoller som kan levere høyere effekt enn standard USB Power Delivery.

De har også investert tungt i avansert kjøleteknologi. Væskekjøling og dampkamre sprer varmen som genereres under lading, og holder batteriet på trygg temperatur selv ved ekstreme effekter.

Etablerte aktørers forsiktighet

Apple og Google holder seg til ca. 30W hurtiglading, mens Samsung strekker seg til 45W på sine toppmodeller. De argumenterer for at ekstrem hurtiglading utsetter batteriet for unødvendig stress.

Apples ingeniører har i flere patenter beskrevet hvordan høy ladeeffekt kan øke risikoen for termisk ustabilitet og akselerere degradering av elektrodene. Samsung har allerede opplevd konsekvensene av å presse grensene med Galaxy Note 7-skandalen, som kostet selskapet milliarder.

– Hurtiglading er nok greit av og til, mens hvis det gjøres for ofte vil det nok redusere batterikapasiteten over tid, påpeker Foss. – Hvis 30 watt lader opp i rimelig tid, ser jeg ikke helt grunnen for å utsette batteriet for høyere strøm med mindre det en sjelden gang haster veldig.

EU-reguleringen og fremtidens utfordring

EU krever at mobiltelefoner skal ha «lett utskiftbare» batterier innen 2027, med unntak for enheter som beviser at batteriet beholder minst 80 prosent av kapasiteten etter 1000 ladesykluser.

Dette skaper utfordringer for ekstrem hurtiglading. Laboratorietester viser at hyppig hurtiglading akselererer batteriets aldring, selv med avanserte kjølesystemer. Som igjen stiller spørsmål ved om kinesiske produsenter i det hele tatt kan oppfylle EUs 1000-syklus krav med dagens hurtigladeteknologi, selv i premium-segmentet. De kan bli tvunget til å dramatisk begrense hvor ofte funksjonen kan brukes, eller til og med forlate ekstrem hurtiglading fullstendig på europeiske modeller, til fordel for mer moderate ladehastigheter.

Vitenskapen bak

Det er ikke høy ladeeffekt i seg selv som skader batteriet, men varmen den genererer. Hurtiglading følger en to-trinns prosess med høy effekt opp til 80 prosent kapasitet, deretter gradvis redusert effekt.

– De kinesiske produsentene har en ladeprotokoll med god kjøling, slik at de nok kan lade opp ganske fort til rundt 70-80 prosent kapasitet uten særlig problem eller skade – og deretter er de gjenværende prosentene med mye lavere ladehastighet. De har med andre ord ikke maks strøm hele tiden, forklarer Foss.

En annen risiko er «litium plating» – når hurtiglading skyver litiumioner mot anoden raskere enn de klarer å plassere seg i strukturen, er det en fare for at ionene akkumulerer på overflaten og reduseres til metallisk litium. Dette kan redusere batterikapasitet og i verste fall føre til kortslutning ved at metallisk litium vokser helt til bort til katoden (også kalt dendritter eller utløpere).

Konklusjon: To legitime tilnærminger

Fra et vitenskapelig og teknologisk ståsted ser det ikke ut til å finnes ett enkelt «riktig» svar på spørsmålet om hurtiglading.

Kinesernes tilnærming er resultatet av betydelige investeringer i teknologi for å gjøre hurtiglading tryggere. Men det kommer med kompromisser: proprietære ladere, større kompleksitet, og muligens utfordringer med EUs kommende krav.

De vestlige produsentenes mer konservative tilnærming prioriterer langsiktig batterihelse og universell kompatibilitet, og posisjonerer dem trolig bedre for å møte EUs unntak for langvarige batterier.

For brukere av Apple, Samsung og Google betyr dette at ekstrem hurtiglading antakelig ligger et stykke inn i fremtiden. Men kappløpet er langt fra over, og teknologien blir bare bedre og sikrere for hvert år som går.