annonse

Anmeldelse:
X-Men: Dark Phoenix

Blottet for sjel og sjarm

En langt gjesp av et plott, med fullstendig uinteressante karakterer.

Action
X-Men: Dark Phoenix

Vi har mistet tellingen på antallet X-Men-filmer. Franchiseserien om mutantene som er misforstått av samfunnet og gjør sitt ytterste for anerkjennelse, men alltid ender opp uglesett og forfulgt, vandrer nå retningsløst på opptråkkede stier og har utspilt sin rolle.

I Dark Phoenix møter igjen Jean Grey (Sophie «Game of Thrones» Turner), i sin andre X-men-film. Vi får hennes tragiske opprinnelseshistorie og følger henne og X-Men-teamet ut i verdensrommet for å redde mannskapet på romfergen. Her blir Jean bestrålt og «allmektig» – en kraft også «skumle» aliens er ute etter. That’s it!

Med et bakteppe av hvordan samfunnet generelt behandler de som er annerledes, og der mutantene i varierende grad vil samarbeide med menneskene, med Magneto og Xavier som ytterpunktene, forsøker skaperne å gjøre filmen mer betydningsfull, og tankevekkende, enn den fortjener. Men det fungerer ikke, hverken plottmessig eller på det emosjonelle plan. En film der klisjeene står i kø i den oppkonstruerte dialogen, og karakterene har like mye dybde som pappfigurer. Symptomatisk for filmen er en dødsscene, der man gjør sitt ytterste for at vi skal føle med, men det hele blir kun ufrivillig komisk og platt.

Tvisten med at mutantene vender seg mot hverandre er søkt og pinlig konstruert for å skape kunstig dramaturgi. Heri ligger noe av hovedproblemet, vi sliter med å forstå beveggrunnene til «superheltene». Spesielt skurkene (slemme aliens som vil overta Jorden! – så originalt) er eklatant endimensjonale.

Sophie Turner gjør en habil, dog litt stiv, figur. James McAvoy er nok en gang franchisens svakeste ledd, så teatralsk og stakkato at man skulle tro han konstant gikk med en stor stokk opp det solen aldri skinner. Eneste lyspunkt er scenene med Michael Fassbender, en noget kompleks og fascinerende karakter, men som denne gangen også gjøres unødvendig pompøs og teatralsk.

Nei, Dark Phoenix er et eneste langt gjesp, som du har glemt innen rulleteksten er over. Heldigvis er dette en slags slutt på serien.

annonse
<
>
(Foto: Fox/Paramount)

annonse
  • 4K UHD BD
  • Release: 21. oktober 2019
  • Regi: Simon Kinberg
  • Med: Sophie Turner, James McAvoy, Michael Fassbender, Jennifer Lawrence, Nicholas Hoult, Jessica Chastain, Tye Sheridan
  • Genre: Action
  • Land: USA
  • År: 2019
  • Tid: 1:53 t.

Film
Ekstra
Lyd
Bilde
Har du noe å tilføye?
Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.
annonse

Les også

Pavene underholder!

Storspill fra gamle ringrever gjør The Two Popes til en særdeles fornøyelig, og fascinerende, filmaften.

Sprengkåte tenåringer

Hormonene løper fortsatt løpsk hos de sjarmerende tenåringene på Moordale ungdomsskole.

The A-Team på speed!

Hva skjer om du gir adrenalinjunkie Michael Bay ubegrenset budsjett og fullstendig frie tøyler? En av tidenes dummeste, og berg-og-dalbane-actionmettede, filmer.

Blir det sex før jul?

Før jul lyver Johanne på seg en fiktiv kjæreste – nå har hun 24 dager på å skaffe en.

Teknisk briljant!

Avslutningen på den episke Star Wars-sagaen innfrir dessverre ikke de store forventningene.

Woody takker av

24 år etter sin banebrytende debutfilm takker Toy Story-gjengen for seg, i en solid, men ganske så overflødig, fjerdefilm.

Die Motherfucker!

Gerard Butler har to ganger reddet presidenten – denne gangen må han redde seg selv.

Johansson og Driver imponerer!

Scarlett Johansson og Adam Driver gir alt i en opprivende skilsmissefilm, slik kun amerikanerne gjør det.

Adrenalinjunkies!

De to muskelbuntene fra Fast & Furious-serien har fått sin egen spin off, uten at vi hever Champagneglassene av den grunn.

Dyredokumentar med voiceover

Disneys nyinnspilling av The Lion King er en blandet opplevelse. Aldri har vi sett bedre, mer naturtro, animasjon – men teknologien står i veien for det emosjonelle.