annonse
annonse

anmeldelse: House of Cards, sesong 6

Drama
House of Cards, sesong 6

Feministene inntar DC

Sesong 6 av House of Card er dessverre en ganske så kjedelig affære, samt en eneste lang unnskyldning til #MeToo-bevegelsen.

Alle kjenner vi bakgrunnen til at Kevin Spacey fikk sparken fra hovedrollen som den manipulerende, og tvers igjennom kyniske jævelen, Francis Underwood i House of Cards – han var rett og slett litt for glad i å klapse unge gutter på baken (som oftest uønsket). Om den offentlige «henrettelsen» av Spacey var riktig eller ikke, skal vi la ligge, men at hans karakter er et stort savn i sesong 6 er hevet over enhver tvil.

Vi blir raskt klar over hva den røde tråden i sesong 6 er, det skal klart og tydelig slås ned på enhver form for seksuell trakassering, samt fremheve hvor mye, og lenge, kvinner har blitt holdt nede av menn. Som Claire så rett ut sier det: «The reign of the middle-aged white man is over».

I og for seg helt greit, så lenge de makter å holde oppe underholdningsverdien, det skitne politiske spillet og alle maktkampene som preger det politiske topplivet. Men, nei, Claire Underwood er så visst ingen kopi av Francis, hun er faktisk heller ingen kopi av sitt tidligere jeg, men fremstår her mer som en kvinne med en idealistisk politisk agenda, knuse glasstaket – riktignok en hun fortsatt er villig til å gå over lik for å forsvare.

Karakterene og handlingen er lite troverdige, spesielt sliter vi med Diane Lane og Greg Kinnear som de steinrike søsknene Shepherd. Konfliktene deres med Claire fremstår oppkonstruerte og kunstige. Kinnear er den mannssjåvinistiske, Trump-aktige, mogulen som er vant til å få det som han vil, og skal sette «dette kvinnemennesket» i Det Hvite hus på plass; mens de har en forlenget arm på innsiden.

Tidligere spinndoktor, og tvers igjennom usympatiske, Mark Usher har nå steget i gradene, til visepresident, og spiller helt åpenbart på «fiendens» lag, uten at det later til å plage Claire nevneverdig. Hun fremstår i det hele uvanlig både svak og naiv i starten av denne sesongen, som begynner tregt og ganske så kjedelig. Først når den evig lojale Doug Stamper (Michael Kelly) stiger inn i manesjen igjen, blir det litt sus i serken – men det er lovlig sent.

<
>
(Foto: Netflix)

Vi kan konkludere med at et godt manus dessverre ble ofret på det politisk korrekte alteret, der det hele koker ned til et eneste langt Mea culpa fra produsentene. 3 svake stjerner.

Anmeldelsen er basert på de 5 første (av 8) episodene. Hele sesong 6 kan strømmes fra den 2. november.

(Foto: Netflix)

FAKTA

  • Netflix
  • Release: 2. november 2018
  • Regi: Alik Sakharov, Robin Wright
  • Med: Robin Wright, Michael Kelly, Campbell Scott, Diane Lane, Greg Kinnear, Lars Mikkelsen, Boris McGiver
  • Genre: Drama
  • Land: USA
  • År: 2018
  • Tid: 7:20 t.

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Alltid oppdatert!

Full tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned

0,-