: Hours

I august 2005 er Katrina i ferd med å rasere New Orleans. Samme kvelden som orkanen herjer med byen, legge The Big Easy under vann, kutte strøm og telefon, føder Nolan (Paul Walker) og hans vakre fru sitt første barn – og fruen dør i barsel.

I det stormen herjer på sitt verste evakueres sykehuset, og Walker blir strandet alene, uten strøm, medisiner og med en helvetes kuvøse som synger på siste vers. Hvert tredje minutt må han (bokstavelig talt) sveive den i gang for å holde datteren i live. Utenfor herjer det lovløse tilstander og myndighetene er fullstendig uforberedt på katastrofen. Hjelpen synes langt unna, og borgerne tar loven i egne hender. Men Nolan er fast bestemt på å redde sin datter.

Det er en befrielse å se Paul Walker i en annen rolle enn de endeløse, tanketomme actionfilmene han har spilt i, men han har han nok takket ja til en rolle litt over sitt nivå. Ikke bare er det en dramathriller, men stort sett hele filmen spiller han helt alene, og da faller han igjennom. Dialogen virker tidvis stiv og innøvd. Det som verre er, til tross for kun halvannen times spilletid føles Hours langtekkelig og overraskende uspennende, mangler nerve.

Filmen mangler dramaturgi og de gjentagende flashbackene blir lite annet en forutsigbar romantisk fyllmasse for å trekke ut tiden. Her mangler det mye for at vi skal krølle tærne i spenning, og/eller la oss bevege av dramaet. Hours har et finurlig utgangspunkt som dessverre misbrukes. Tre blodfattige stjerner.

Brukbar lyd- og billedkvalitet samt noen korte minidokumentarer i bonus.