TEST: Fujifilm X half

Man får ikke mer moro man lager selv, sies det. Det er kanskje derfor Fujifilm har laget X half. Et uhyre festlig lite kamera med vertikalt format og eksentriske egenskaper for et digitalkamera.

For hvem i all verden finner på å lage et digitalkamera med det bildeformatet de fleste bruker på mobilkameraet.

Kameraer med vertikalformat er for så vidt ikke noe nytt. Det har eksistert i analoge kameraer med vertikalformat i årtier, som doblet antall bilder man kunne få fra filmrullen.

Og mens vi snakker om film, her får man 10 fine analoge ‘’filmruller’’ med på kjøpet. 10 av Fujifilms mest kjente filmer ligger nemlig inne som simuleringer i kameraet, og man blar enkelt gjennom dem med et ‘’filmvindu’’ på baksiden. Et lite nikk til gamle dagers analoge kameraer, selvsagt, men like fullt veldig morsomt.

Korte fakta:

• Vertikal 18 Mp 3:4-format bildebrikke
• 32mm f2.8 med AF/MF
• 2-i-1 i 3:2-format
• Optisk søker
• Filmkamera-modus med 36, 54 og 72 bilder og fremtrekksarm
• 10 filmruller, 18 fotofiltre
• To pekeskjermer
• Dato-printing
• Kun jpeg

Det lille kameraet er nok laget først og fremst for Instagram-generasjonen, som er vant til å fotografere i høydeformat, og ikke kunne bry seg nevneverdig om etterbehandling. Kameraet er så analogt man kan komme med et digitalkamera, og har til og med en ‘’fremtrekksarm’’, som man bruker når kameraet er stilt inn i filmkamera-modus.

Låser deg til filmrullen

Det er en innstilling hvor kameraet låses til et antall eksponeringer. 36, 54, eller 72. Det er ikke mye man kan overstyre i filmmodus-innstillingen, som teller oppover fra null til det siste bildet i rekken, og man er nødt til å ‘’trekke’’ fram filmen med fremtrekksarmen mellom hvert bilde. Akkurat sånn som på de eldste analoge kameraene altså.

Filmmodusen kan ikke overstyres med noen knapper. Man må ta ut batteriet for å nullstille kameraet hvis man skulle ombestemme seg.

Man merker fort at Fujifilms ingeniører har konsentrert seg om med å gjøre kameraet så enkelt å bruke som mulig. Egentlig trenger man ikke gjøre noe annet enn å ta det ut av esken, lade batteriet og putte inn et minnekort, så kan man la kameraet gjøre resten.

Alle innstillingene man har tenkt å gjøre gjøres med en vertikal skjerm på baksiden. Sveip opp og ned eller sidelengs for å velge meny, filmsimulering eller et av de 18 ulike filtervariantene, inkludert tre utgaver av ‘utgått’ film. Det er det. 

En liten detalj: Trykk inn fremtrekksarmen når kameraet er på, så viser hovedskjermen det siste bildet. Skjermen ved siden av viser filmsimuleringen, eller filteret, som er valgt på det siste bildet.

I hendene

Bortsett fra en bryter på siden for den innebygde blitsen, er det ikke stort annet å stille inn her enn en eventuell manuell fokus og blender, samt selvsagt eksponeringskompensasjon. 

Søkeren er av den enkleste typen, optisk gjennomsiktssøker uten markeringer eller eksponeringsdata. Blitsskoen på toppen er kald, det vil si at den fyrer ingen blits, men man kan plassere ekstrautstyr der. For eksempel en videolampe med innebygget batteri, hvis man vil utnytte kameraets videoegenskaper. Som er ganske begrenset. Her er det HD video som gjelder opp til 1080×1440, naturligvis i vertikalt format, det også.

Man venner seg fort til menystrukturen i det lille kameraet, og selv med den lille skjermen og en viss treghet i reaksjonen, blar man seg raskt gjennom de ganske begrensede menyene.

Det finnes naturligvis en app til dette kameraet også, hvor man kan ‘fremkalle’ filmen fra negativer til farger, og der kan man også velge å printe bilder til en Instax-printer.

Bildekvalitet 

Med en bildebrikke i 1-tommers format, sier det seg selv at bildekvaliteten ikke når opp til Fujis X100VI, eller X-E5, som er de to andre Fuji-kameraene som ligner mest på X half. 

Det vertikale 3:4-formatet kan virke begrensende på noen, men utviklende på andre fotografer. To bilder kan kombineres side om side i et 3:2-format, og bildene kan kontinuerlig overføres til mobilen via appen.

Det lille objektivet på fronten dekker 32mm brennvidde, og fokus kan overstyres med fokusringen foran. Man kan velge blender selv, eller la kameraet velge blenderåpning for deg. Ellers har det de samme grunnleggende stillingene som man forventer av et kompaktkamera.

Bildekvaliteten begrenses naturlig av den lille bildebrikken, og uten muligheten for å ta ut RAW-bilder, er det begrenset hvor mye man kan få gjort i etterbehandling. Det er neppe det første målgruppen for dette kameraet tenker på. For med et X half i hånden, handler det meste om å utfordre sine kreative evner, med et format som alle kjenner fra mobilkameraet.

Konklusjon

Å fotografere med Fujifilm X half, er noe av det morsomste jeg har gjort på lenge, med kamera i hendene. Det er lite nok til at jeg kan ta det med hvor som helst, det går i jakkelommen, og batteriet varer i en liten evighet. Det er en slags lillebror til Fujifilms X100Vi, bare med en mindre vertikal bildebrikke. X Half er et friskt pust i et marked for kompaktkameraer som ikke bare er syltynt, det er også dødskjedelig. Det er ingen som lager kameraer akkurat som dette, som er i stand til å utfordre fotografer til å tenke litt annerledes. Med Fujis velkjente filmsimuleringer og filtereffekter, er det et kompakt og kreativ verktøy for fotografer som er mer opptatt av bildene, enn den tekniske kvaliteten.