Jane Campions kjennemerke er dype medmenneskelige drama, ofte satt til 1800-tallet med svulstige kostymer (som The Piano og The Portrait of a Lady). Med The Power of the Dog utvider newzealanderen sitt repertoar, og fornyer seg på en fortreffelig måte.
Fakta
- Netflix
- Release: 1. desember 2021
- Regi: Jane Campion
På midten av 1920-tallet hensettes vi til de enorme præriene og slående ødemarken i landlige Montana. I en tid da menn var menn, maskulinitet var en æreskodeks og kvinnene holdt seg til kjøkkenbenken.
Brødrene Burbank eier, og driver, sammen den store kvegfarmen «Burbank». Storebror, og selvutnevnt leder av «flokken», er Phil (Benedict Cumberbatch). Storkjeftet, brysk, ufølsom og med stenansikt samt et hissig temperament styrer han kvegranchen med en kraftig overdose maskulinitet.
George (Jesse Plemons) er hans rake motsetning. En neddempet, ydmyk, fremtoning. Og, han blir ustanselig hundset av den skitne machobroren .
Bedre blir så definitivt ikke forholdet brødrene imellom når George gjør sine hoser grønne hos enken, og alenemoren, Rose (Kirsten Dunst).
Ved enhver anledning, i enhver forsamling, benytter Phil seg hensynsløst av muligheten til å fremheve sin fortreffelighet og posisjon. Han kuer, i full offentlighet, sin bror, og kommer med nedlatende/fornedrende kommentarer og syrlige stikk til alle rundt seg. Hans fremste egenskap er å få folk til å føle seg små.
Campion maler ut et saktetørkende, lavmælt, menneskelig kammerdrama, der vi til tross for det enorm, åpne landskapet og alle cowboyene føler oss innstengt med de fire hovedpersonene. De tærer på hverandre, bryter ned og fornedrer selve menneskeligheten.
Filmens enigma er Phils trøblete forhold til Peter. En langlemmet tenåring, som helst holder seg for seg selv og trives med å lage papirblomster. Fra første stund tråkker Phil på ham, kommer med nedsettende kommentarer og mer enn antyder at «pinglen» er homo. Men så snur han plutselig om, og forsøker å bringen ham inn i gjengen.
Phil selv er også av den venneløse sorten, han er langt mer fryktet enn elsket og tilbringer lange kvelder i ensomhet uten i naturen – inntullet i møkk og skitt, mens han mimrer tilbake om den legendariske cowboyen Bronco Henry, som i tenårene lærte ham å ri, samt kvegdriftens hemmeligheter – og så ham.
Dialogen er kuttet til et minimum, ofte skuler bare karakterene ondskapsfullt, eller skremt, på hverandre. Spesielt det betente samspillet mellom Cumberbatch og Dunst er til å ta og føle på. Intenst, ubehagelig og ofte psykologisks utmattende. Måten han lurer seg innpå henne under pianospillingen åpner for at han enten søker rekonsilieringen eller er ond inn til benet.
Dette er en film du skal se . 6 stjerner til et opprivende, sobert, psykologisk drama.