Vi kårerVelkommen til Utmark, sesong 1

Coen møter Twin Peaks på Finnmarksvidda!

forfatter

Regissør Dagur Kári og manusforfatter Kim F. Aakeson har med Velkommen til Utmark skapt den herligste, merkeligste, morsomste, rørende og definitivt beste lokalproduserte HBO Nordic-serien så langt.
Halvveis ut i første episode sitter vi med en litt usikker følelse, er dette en fullstendig overdrevet, karikert parodi av norske bygdetullinger, eller noe genuint og ekte? Etter episode 2 er vi frelst!

 

Fakta

  • HBO Nordic
  • Release: 18. april 2021
  • Regi: Dagur Kári

 

Vi hensettes til en liten bygd, langt oppe i den nordnorske ødemarken, der man livnærer seg av reindrift, sau, spritsmugling og hallikvirksomhet.
Hovedkonflikten står mellom den trauste, alkoholiserte, godslige sauebonden Finn (Tobias Santelmann, Exit) og reindriftssamen Bilzi (Stig Henrik Hoff). Jævelhunden til Bilzi har i en årrekke forsynt seg grovt av saueflokken til Finn, til eierens stående ovasjoner. Det hjelper heller ikke på naboskapet når Bilzi over en lengre periode jevnlig har «harvet over» fruen til Finn, fagre Siri.

Danske Kim F. Aakeson har skrevet et fortreffelig manus, som hårfint balanserer mellom saftig ironi, harselas og ekte, mellommenneskelige relasjoner og personlig tragedie. At han har en særegen kjennskap, og forståelse, av den norske folkesjela, har han allerede til gangs bevist med Moland-filmene En ganske snill mann og Kraftidioten.
De sære, litt stakkarslige, karakteren er så genuine, og skrevet med så mye kjærlighet at vi lar oss rive med. Blikket for detaljer, og menneskelige svakheter, begjær og drifter er alltid til stede.

Alle karakterene sliter på privaten, og i større eller mindre grad med sine indre demoner og konflikter – og slikt blir det mye god humor ut av. Der de, gang etter gang etter gang, tar de helt gale valgene.
De gjør sitt beste, med skadet karakter/stolthet og ressurser, for å komme seg igjennom livet og hverdagen. Trist og (ofte) beksvart humor, men samtidig forbannet morsomt og tidvis gjenkjennelig.
Deres skavanker og «imponerende» evne til å gjøre en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere bringer frem minnene fra brødrenes Coens beste verker, ikke minst Fargo (1996). Her er det mye gode intensjoner og vilje, men det meste går like fullt lukt til Helvete.

Fordommene får florere fritt, mot dumme finske spritsmuglere, obsternasige/rasistiske samer, homofile, latterlige politimenn, demente, naive kristne, arrogante/uvitende søringer og bondeknøler som foretrekker «gledespiker» – fordi de er så mye mer «uproblematiske». Her er intet hellig – og, i krenkelsens tidsalder, takk Gud for det!
Velkommen til Utmark blir nok markedsført som en humorserie, men det er feil, serien er i langt større grad et reinspikket drama.

Du vil garantert bli glad i alle de eksentriske karakterene, den herlige dialogen, og den befriende originale, ofte absurde, humoren.

Les anmeldelsen her