Man kan la seg forføre av kunst. Enten det er på museum eller i et galleri, i det offentlige rom, eller ruller på fire hjul. Kunstferdig design finnes overalt.
Den kan oppstå i møtet mellom utøver og publikum, men den kan også finnes i hjemmet.
Dette er den typen kunst som hverken henger på veggen eller står på en pidestall, men hører hjemme på et sett stativer. Italienske Sonus faber er kjent for sine vakre høyttalere med håndlagede valnøttkabinetter, og i noen tilfeller er lyden så sublim at den grenser inntil kunst.
Sonus faber Electa Amator III tar vare både på italiensk håndverkstradisjon, og selskapets tradisjonsrike lydsignatur. Men på samme måte som ingen utøvende kunstner vil våge å kopiere romantikkens mestere, har Sonus faber skapt et moderne lydbilde på Electa Amator III.
Som kanskje er det beste eksemplet på hvordan design, håndverk og lyd kan gå opp i en høyere enhet. En bunnplate i Carrara marmor, er basen for det håndlagede kabinettet i ekte valnøtt. En tynn messinglist mellom marmoren og treverket, markerer skillet mellom de to jordiske materialene.
Front og bakside er trukket i sort skinn, og høyttalerelementene er senket ned i utfresninger hvor de hviler på det tykke skinnet. De vibrerende membranene som lager lydbølgene som leder til klangen, er laget av tynnvevd silke, cellulose, bomullsfibre fra kapoktre – kalt silkebomull, og kenaf-fibre fra hibiskus.
Det er ingen ruvende høyttaler, der den står. På en slank sokkel, som hviler på en tykk plate med gråhvit Carrara-marmor. Men når lyden kommer ut av høyttalerne etableres en nesten magisk synergi mellom sansene. Man tas med inn i musikken som omslutter lytteren med silkemyke klanger, hvor vokaler, ja kanskje særlig vokaler, lyder så nær at man kjenner frysningene på ryggen.
De leverer også i bassen hvor klangen fra orkestergraven setter de laveste frekvensene i vibrerende kontakt med ens eget kjøtt og blod. Man kjenner, like mye som man hører musikken.
Electa Amator III stiller nesten i en egen klasse. Det gjør den på flere måter og den spiller slik den ser ut. Vakkert med tiltalende karakter og varm, silkemyk klang full av sublimt gjengitte nyanser. Klangkarakteren er definitivt varm, men ikke innesluttet, eller maskert.
Det er rett og slett kunst. Lydkunst.