Mens de fleste hodetelefoner bruker dynamiske elementer, lager noen sine egne elementer, som bruker et annet driftsprinsipp. Hifiman Sundara er blant dem, og her er membranflaten også større enn vanlig. Sundara bruker planmagnetiske elementer i åpne øreklokker, det har sine fordeler, men også noen ulemper.
Med lav Impedans og lav følsomhet, er Sundara relativt fin å drive med en Audioquest Cobalt, koblet til mobilen, selv om den ruvende fysikken til hodetelefonene, ikke er særlig egnet til bærbart bruk. De egner seg bedre i godstolen, plugget til utgangen på en Hegel H190, eller den prisgunstige hodetelefonforsterkeren Shiit Magni 3+.
Den planmagnetiske konstruksjonen i Sundara har lavere bevegelig masse. En såkalt Neo Supernano membran, er lettere enn en dynamisk membran, og i teorien skal det gi mer presis og raskere transientrespons.
Det funker som bare rakkern i Sundara. I tillegg til en gnistrende dynamisk respons, har den faktisk meget overbevisende bassgjengivelse. Stram og potent på samme tid, og bassen driver rytmen i musikken på forbilledlig vis. Den går heller ikke her særlig dypt, men det merkes ikke så godt fordi den er superdefinert og slett ikke redd for å trøkke til.
Men det er på oppløsning, transientrespons og detaljgjengivelse Sundara virkelig utmerker seg. Vokalgjengivelsen er nøytral, åpen og smekkfull av klangfarger. Strykere lyder mer troverdig her enn på noen annen åpen hodetelefon i denne klassen, og klaverklangen får den desidert mest klangfulle gjengivelsen i Sundara.
Hifiman Sundara er det beste hi-fi-kjøpet i denne klassen. Lyden er mer raffinert, luftigere og dynamisk enn hos konkurrentene. Diskanten er silkemyk, bassen potent, og mellomtonen er glassklar og nøytralt gjengitt. Lydbildet oppleves som stort og åpent, og de trives like god på Brockhampton som Beethoven. Sundara er rett og slett et kupp til prisen, og perfekt for hjemmebruk.