«Jeg våkner og roper etter mer drøm.» Ordene skrev William Shakespeare i Stormen, men de kan også brukes til å beskrive følelsen jeg får hver gang jeg tar av meg HiFiMAN HE-1000se. Et par vanedannende hodetelefoner, som appellerer mer til følelsene enn fornuften. Det gjelder også den økonomiske fornuften, som må ta baksetet når disse hodetelefonene dukker opp på radaren …
I den grad folk synes det er tullete å bruke mye penger på et hi-fi-anlegg, prøv å fortelle dem at du har svidd av 40.000 kroner på et par hodetelefoner! Er du heldig, rister de bare på hodet. I verste fall risikerer du å bli skjelt ut av dine nærmeste venner for å ha «kastet bort pengene på fjolleri.» Dyre hodetelefoner er nemlig ikke så mye et statussymbol, som det er en søknad om innleggelse på psykiatrisk avdeling.
På den annen side er det jo deilig å vite at man tar et helt ærlig valg, bare for seg selv. Man kan godt argumentere for at musikk har dokumentert smertestillende effekt og til og med kan behandle depresjon. Men hvem prøver vi å lure. Her snakker vi om å sette et hi-fi-skudd rett i ørene, i jakten på å stille hungeren etter lydopplevelser. For når du først har fått smaken av ekte high-end, er det ingen vei tilbake.
Med disse hodetelefonene blir du sittende timevis i strekk, fenget av nye detaljer du ikke har hørt før. Lydbildet er enormt, klokkeklart og med en hurtighet som du bare får med planmagneter eller elektrostater. Lydmagien er et faktum.
Det er mer luft og detaljer enn med andre planmagnetiske vi har hørt, inkludert de to andre HE-1000-versjonene. Og SE er mer tilgivende på forsterker, selv om heller ikke disse er ukritiske.
Dette er rett og slett noe av det mest vanedannende du kan ha på hodet. Og selv om noen konkurrenter er bedre på enkelte ting, så er det totale inntrykket tett på fullkomment.
Så får vi tilgi dem for litt knirking og piping i metallhengslene.