Årets hodetelefoner

For full fres

Urbanears har virkelig lykkes med å lage moteriktige hodetelefoner som i tillegg låter bra, med tanke på den rimelige prislappen.[notdevice]

[/notdevice]

Putene er kledd med kunstlær, noe som gjør at man lett kan tørke av dem om de begynner å se litt skitne ut. Derimot kan man ikke lenger ta stoffet av bøylen og vaske det, noe som er litt synd. Det har blitt erstattet av en gummilignende polstring, som imidlertid er bedre til å få hodetelefonene til å holde seg på plass. Polstringen i øreputene er sjenerøs, og da de heller ikke klemmer så hardt på ørene, føles de behagelige selv ved lengre tids lytting.

Heldigvis har Urbanears erstattet forgjengerens touch-kontroller med en joystick-lignende løsning, akkurat som Marshall benytter. Enkelt og velfungerende. Den kan til og med brukes til å starte stemmeassistenter som Google Assistant og Siri. En annen praktisk finesse vi kjenner igjen, er at man kan koble til en hodetelefon med ledning og lytte på samme musikk. Og i tillegg er batteritiden meget sjenerøs.

Billige hodetelefoner har ofte problemer med hvass diskant eller ullen bass. Disse har ingen slike problemer, og Plattan-hodetelefonene spiller overraskende rent og nøytralt. De fungerer faktisk bra med de fleste sjangre. Det er fin nærværsfølelse i liveopptak, og elektronisk musikk har en distinkt bass. Naturligvis får man ingen hi-fi-lyd for en tusenlapp. Er man pirkete, kan man bemerke at lyden tenderer til å være litt påtrengende, og at detaljer forsvinner i orkestrale partier.

Urbanears gjør en ting, og de gjør den bra. Nemlig å produsere hodetelefoner som ser meget bra ut, og som låter bedre enn de koster. Med sitt andre forsøk innenfor trådløse hodetelefoner har de lært av tidligere feil. Plattan 2 Bluetooth er mer praktiske å bruke, føles behagelig på hodet, har fantastisk batteritid og de finesser man trenger. Dessuten fungerer de bra med de fleste typer musikk. Det er faktisk vanskelig å finne noe som låter like bra til prisen.

Redskap til studioet

Amerikanske Shure er et av de virkelig gamle navnene innen hi-fi. Men selv om selskapet har mer enn 90 år på baken, er hodetelefondivisjonen bare ni år gammel.[notdevice]

[/notdevice]

Shure SRH940 er hentet fra den profesjonelle delen av Shures katalog, hvor den betegnes som en referansemodell til studiobruk. Faktisk fremhever Shure den til å være mer nøyaktig enn den dyrere SRH1540, som til gjengjeld skal være artigere å lytte til.

Det følger med to kabler til SRH940: en vanlig glatt kabel, og en fin gammeldags spiralviklet kabel, som de fleste hodetelefonene hadde i mine tenåringsdager. I den skoeskestore (!) bærevesken finner man også et ekstra par velur-øreputer lik de som sitter der fra før.

Øreklokker og hodebøyle er laget av sølvfarget plast. Det virker mindre eksklusivt, men er i orden når det gjelder et stykke verktøy.

Shure SRH940 er av den lukkede typen. Det gir god isolasjon fra omgivelsene, men lukkede hodetelefoner kan mangle den siste luftigheten som åpne hodetelefoner har.

Bassen er til gjengjeld lukkede hodetelefoners livrett. Shure SRH940 er ikke så ekstrem i det henseende som for eksempel Meze 99 Classics. Men den legger likevel fra land når man setter på en låt med trykk i bassen.

Dynamikken er fin, meget fin. Og oppløsningen i mellomtonen er fremragende. Klaver og korstemmer på Open the Kingdom fra Songs from Liquid Days står helt rent. Det samme gjelder stemmene på Right Hand Man, hvor det er lett å høre de tre sangernes særpreg.

Den flotte oppløsningen fortsetter opp i diskantområdet, hvor whiskers på high-hat-en gjengis uten maskering. Lett og luftig – men ikke overdrevet.

Shure SRH940 er en hodetelefon stort sett uten svake sider. Den behersker tung rock og kompleks musikk like godt, og har en for prisklassen glimrende oppløsning. Den behandler dessuten alle frekvensbånd uten å favorisere noen av dem. Dermed må den sies å bære sin betegnelse som ”Studio Reference” med rette. Dette er en hodetelefon man kan ha sittende på hodet gjennom en lang arbeidsdag ved miksepulten. JAH

Stille som graven

Støyreduserende hodetelefoner reduserer støy utenfra ved å sende et motfasesignal inn i øret. Noen av dem gjør dette på glimrende vis. Men støyen erstattes i større eller mindre grad av svak susing som kan forringe lydopplevelsen. Dette er derimot kraftig redusert hos WH-1000XM3, faktisk skal du konsentrere deg veldig for å høre noe som helst. Definitivt de beste vi har hørt på dette området.[notdevice]

[/notdevice]

Forgjengeren undertrykker støy meget godt i bassområdet (buldring i en flykabin osv.), men ikke like godt i mellomtoneområdet. XM3 er enda bedre, spesielt hørbart er det i åpent kontorlandskap. Makan til effektiv støyreduksjon har jeg aldri hørt før! Og vil du høre når noen prater til deg, legger du bare hånden på høyre ørekopp, så dempes musikken og omgivelsene slippes inn.

Den beste lyden

Hva med lyden? Der hvor forgjengeren låter meget bra men har en smått tilslørt bass og dempet diskantgjengivelse, er XM3 vesentlig ryddigere. Bassen er langt mer attakkert. Lydsignaturen er ikke så ulik, ved at diskanten fortsatt er litt behersket. Bose har mer distinkt hi-hat, men langt fra samme renhet som XM3. Denne dynamikken og roen i lydbildet kan også Bose bare drømme om. Om du derimot foretrekker mer detaljerte hodetelefoner fra B&O eller B&W, vil kanskje ikke lyden av Sonyene overbevise deg, men undertegnede foretrekker dem.

Best i klassen

I våpenkappløpet mot Bose, som Sony allerede ledet med WH-1000XM2, har de dratt fra i så godt monn med XM3-utgaven, at det ikke lenger er noen konkurranse. Komforten er superb, og støydempingen er stille som graven, med en frekvenslinearitet som vi ikke har hørt maken til.

Lyden er også enda bedre enn tidligere, med bedre dynamikk og basskontroll. Legg til ekstremt rask lading (5 timer på 10 minutter), og Sony WH-1000XM3 er rett og slett verdens beste støyreduserende hodetelefoner akkurat nå.

Og da har ikke vi noe annet valg enn å kåre Sony WH-1000XM3 til årets beste støydempende hodetelefoner!

Fjærlett superlyd

Det er bare å se på dem for å skjønne at dette er seriøse greier. Som andre åpne hodetelefoner fra samme produsent er høyttalerelementene beskyttet med et utvendig metallgitter. Elementene er bekledd i wolfram for ekstra holdbarhet og stivhet, og dette skal også gi enda bedre dynamikk som resultat. Elementene måler hele 58 millimeter i diameter, men fordi de går hele veien ut til rammen, og går i ett med denne, er hodetelefonen langt mer kompakt enn den kunne vært. Selv om dette likevel er en ganske stor modell.[notdevice]

[/notdevice]

Rammen på hodetelefonene er i magnesium, som gjør de like stive som lette – bare 270 gram er som fjærlett å regne i denne kvalitetsklassen. Velurputene sitter som en drøm på øret, og hodebøylen ligger stabilt og fast.

Superlyd

Det er få high-end-hodetelefoner som er spesielt lett å drive, men disse tar på mange måter kaken. Med feil forsterker låter det temmelig blodfattig. Gudskjelov fikk jeg med den heftige forsterkeren AT-HA5050H til å teste med. Ikke bare koster den 60.000 kroner(!), men den gir mulighet til å velge ulike utgangsimpedanser, hvor den med lavest (0,1 ohm) gir mye høyere dempefaktor enn den med høyest (120 ohm).

Magien kommer best frem med ett til to hakk opp på utgangsimpedansen. Det gjelder å finne balansen mellom den mest distinkte dynamikken i toppregisteret, og mest mulig fylde nedover i bassområdet.

Med denne lille justeringen vokser lydbildet fra hodetelefonene et godt hakk. De får en rund, varm og herlig klang. Lady Gagas pianoversjon av hennes countrylåt Joanne låter stort, med flott klangbunn i pianoet.

Lyst å ha det røft og tøft? Prøv litt skitten, alternativ countryrock, da, vel. Om ikke Son Volt får frem rockefoten med sangen Sinking Down med disse hodetelefonene, så vet jeg ikke hva som vil gjøre det. Skitten vreng, steelgitarer, en hel dose blues og masse øs og pøs. Og med stemmen til Jay Farrar som står ut fra det hele. Sjeldent hører jeg musikk så musikalsk og samtidig så detaljert og dynamisk.

ATH-ADX5000 er helt klart de beste hodetelefonene vi fikk på testbenken i året som gikk, og tar gullmedaljen lett.

Blir sittende og spiller godt

Jaybird fikk kritikk for sine forrige Freedom-ørepropper, primært grunnet dårlig passform. De små proppene falt rett og slett ut av ørene. Jaybird har lyttet til dette og sendt Freedom 2 ut på markedet. Endringene i forhold til forrige modell er minimale, men på visse områder ganske avgjørende. [notdevice]

[/notdevice]Her betyr spesielt den større silikonvingen at de nå blir sittende der de skal – en ganske viktig egenskap for treningsørepropper. På selve kabelen er det også skjedd en endring. En smart løsning gjør at du nå kan avkorte ledningen i nakken. Dessverre har Jaybird ikke endret på den innebygde fjernkontrollen, som også inneholder batteriet. Det gir deg fortsatt bare fire timers spilletid, med mindre du klipser på et ekstra batteri, noe som gjør fjernkontrollen altfor stor og tung. Beklager, men det er bare en dum løsning.

Heldigvis er lydkvaliteten god. Den virker kanskje først litt flat, men installerer du den dedikerte appen, kan du justere profilen, slik at den passer bedre til den type musikk du foretrekker. I forhold til prisen er det et stort pluss at man har tenkt på dette, og det vitner om at Jaybird heldigvis også ser god lyd som en parameter i denne kategorien.

Jaybird Freedom 2 er en videreutvikling av et par velspillende ørepropper, som dessverre hadde en ganske dårlig passform. Nå blir de sittende i ørene, og kan dermed anbefales som et verdig alternativ til ørepropper for treningsbruk. De er solid bygget, spiller godt, og blir nå også sittende der de skal. Det eneste reelle kritikkpunktet er batteriet, som fortsatt er for lite. Men ikke utvid med ekstra batteri. Husker man å holde batteriet ladet, burde det imidlertid ikke være noe stort problem.

Kontroversielle, men utmerkede

Det å sette en krage på et par trådløse propper er vågalt.
På den ene siden er det deilig ved lang tids lytting, og man slipper tunge propper. På den andre siden er den litt klumpete, spesielt om man har genser med krage. Man får med en oppbevaringspose til vesken, for i lommen får de ikke plass. [notdevice]

[/notdevice]

Silikonputer i fire størrelser følger med.

CX 7.00 er på mange måter en enklere variant av Momentum In-Ear Wireless, med plast i stedet for skinn samt pose i stedet for etui. Men med en bedre pris.

De har også samme problem med at knappene sitter på innsiden av kragen, noe som gjør at man må fomle litt for å finne dem. Men det glemmer man raskt når man begynner å lytte på dem. CX 7.00 er ikke rocke-hodetelefoner, og man får derfor ingen dundrende bass. Den går derimot tilstrekkelig dypt, og er både markert og kontrollert.

Lyden er balansert og relativt nøytral, uten å låte kjedelig. Det gjør dem til et par fine allround-propper for variert musikk.

Har du sett på Sennheiser Momentum In-Ear Wireless, men syntes de var vel dyre, er CX 7.00 et godt alternativ. Så lenge man kan leve uten skinn og fine etuier, er dette et mer fornuftig valg. Batteritiden er fin, og proppene sitter behagelig, selv om man lytter over lengre tid. Man må imidlertid venne seg til bøylen rundt nakken, og at de ikke kan puttes i lommen. Men når det gjelder lydkvaliteten, kommer de nær, og de trives med alle typer musikk. JE

Espresso til øregangene

AKG N5005 er selskapets alternativ til high-end i øreproppformat. Prisen er satt til et pent og rundt tall: 1,000 dollar. Det som spesielt gjør inntrykk, er renheten som AKG N5005 går til oppgaven med. [notdevice]

[/notdevice]

Det var luft på en måte som jeg ikke var klar over å ha manglet tidligere! Det kler først og fremst sangstemmer fremragende. På koret i innledningen til Right Hand Man fra Hamilton kan man enkelt peke ut de enkelte sangstemmene. Og hver stemmes særpreg står klart og velartikulert frem – uten at det forstyrrer muligheten for å nyte klangen av high-hat-en.

Mangelen på forvrengning betyr også at andre ledd i kjeden avsløres nådeløst. Som forskjellen på CD-kvalitets strømming på Tidel eller de samme låtene i 192 kb komprimert utgave på Spotify.

Den ekstreme friheten av farging og forvrengning er noe man assosierer med profesjonelt monitorutstyr. Og AKG N5005 har også kvalitetene til monitorering, selv om jeg har vanskelig for å forestille meg en profesjonell situasjon hvor man velger å kontroll-lytte via ørepropper.

Men det er heldigvis ikke alt. Gang på gang under testingen måtte jeg konstatere at jeg helt hadde glemt å teste – og i stedet ”bare” lyttet til musikken. For med så kort vei til begivenhetene er det lett å fortape seg. Og det er ikke en dårlig ting! At man kan ta med seg fortapelsen over alt, er der AKG N5005 kommer til sin rett overfor større hodetelefoner.

AKG N5005 er ingen metervare, og de færreste vil komme til å skru de kostbare kapslene inn i øregangen. Men for de som gjør det, venter en opplevelse som matcher den hårreisende prisen. Det kan virke absurd å gi så mye for så lite, når man kan få kjempestore over-ear-modeller for de samme pengene. Men disse kan i kraft av størrelsen gi deg hig-end-lyd over alt. Muligheten for å fintrimme lyden med filtre og ikke minst den ”gratis” Bluetooth-adapteren, gjør dem til et enda bedre kjøp. JAH