NAD M10 gjør ikke mye ut av seg når den troner på toppen av stereoanlegget. Men det er heller ikke der man normalt vil sette den. Den lille enheten er som skapt til å bli skubbet inn i en reol eller til å stå på en skjenk. Når apparatet er slukket, er hele overflaten høyglanssort. For når man slår den på med en berøring, lyser hele glassfronten opp i et touch-display.

NAD M10 behersker en hel vifte av filformater, inkludert MQA. Det er generelt vanskelig å finne et hi-fi-musikkformat som ikke støttes. Bortsett fra vinylplater.

Den «komponenten» i anlegget som har størst innflytelse på lyden, er verken forsterkerne, høyttalerne eller for den saks skyld strømtilførselen. Farging fra lytterommet påvirker mer enn alt annet. Derfor er det en spennende nyhet at NAD M10 har innebygget romkorreksjon. Det skjer i form av Dirac Live.

NAD M10 ligner en nipsgjenstand, men til rundt 25 000 kroner kan man forlange mer. Og det oppfyller den. Den har ikke helt den samme glassklare åpenheten som storebror M32, men den tegner fortsatt den akustiske scenen flott, bredt og dypt.

Dirac Live-romkorreksjonen virker ganske glimrende! Uten romkorreksjon var lyden glimrende og med god definisjon. Men med korreksjon slått på faller perspektivet på plass, og rommet bak høyttalerne ble større og bredere. Lyden ble samtidig også litt mindre nær og kontant, men det er ingen tvil om at lyden etter korreksjonen er den mest riktige!

Konklusjon

NAD M10 er en sjarmerende liten fyr som kan være med på å bryte ned noen fordommer om hva man kan forvente at et lite, dekorativt mini-anlegg. Anlegget kombinerer en lydkvalitet som kan konkurrere med fullvoksne anlegg, men samtidig med bekvemmelighet som vi er vant til fra multiromsanlegg. Som det i tillegg også kan inngå i.

Det er litt til alle: DSD- og MQA-avspilling til entusiastene – og romkorreksjon for å sikre at anlegget kan låte godt, selv om høyttalerne settes bort og ikke får lov til å dominere stuen. Prisen er solid, men man får valuta for alle pengene. JAH