Dette er platespilleren for folk med en – begynnende eller etablert – platesamling. Kanskje har de også eid en Garrard en gang, og funnet frem vinylplatene igjen, eller så er de rene nybegynnere i den analoge vinylverdenen.[notdevice]

[/notdevice]

Uansett har de én ting til felles: De er minst like opptatt av lyden, som estetikken. En platespiller er tross alt et instrument for avspilling av musikk, og tåler godt å stå fremme i møblerte hjem.

Særlig når de ser så forseggjorte og tiltalende ut som Pro-Ject The Classic Superpack.

Som er et 1000-kroners RIAA-trinn med linje- og USB-utgang. Her er USB-delen fjernet, slik at man sitter igjen med linjeutgangen.

Lyd

Mens vanlige The Classics nærmeste konkurrent heter Rega Planar 3, skal Superpack-utgaven hamle opp med den nyere Planar 6. En spiller hvor all elektronikken er plassert i en ekstern strømforsyning, med hastighetsskifter og start/stopp. Planar 3 leveres med enten en Rega Exact MM-pickup til omtrent samme pris som The Classic Superpack. Eller med en Rega Ania MC-pickup. Mot et tillegg i prisen.

The Classic Superpack tar det hele et steg til i retning varm og fyldig klang. Den lyder ikke like skarp og fokusert som en Planar 6, men har mer kropp i bassen.

Norske Maya Viks debutalbum ble gitt ut på vinyl i et begrenset opplag. Her er det enormt fin tyngde i bassen, og spilleren lyder fetere – om man kan si det slik – enn Planar 6. Rytmen har mer tyngde, det er mer kraft bak slagene i stortrommen, og på Pat Methenys 80/81, lyder gitarklangen fyldigere.

Hvis man kan strekke budsjettet fra en Pro-ject The Classic til Superpack-utgaven, vil jeg si at det er verdt de ekstra pengene. Bedre motorstyring og bedre pickup, er med på å løfte lydkvaliteten til spilleren til det øverste nivået i denne prisklassen. Spilleren er en god match for vår referanse i klassen, Rega Planar 6, og har sin egen måte å gjengi musikk på. Som er svært lett å like. En spiller med tydelige referansekvaliteter. LS