TEST: Dyson Spot+Scrub Ai

To lasere. 27 sensorer. Et HD-kamera som ifølge Dyson selv gjenkjenner nesten 200 gjenstander, husholdningsstoffer og skjulte flekker. Og en kunstig intelligens som er skrevet inn i selve produktnavnet: Spot+Scrub Ai.

Desto mer overraskende er det at roboten ikke klarte å finne kjøkkenet.

La meg få det viktigste på plass først: Når Dyson Spot+Scrub Ai har funnet kjøkkengulvet, gjør den det rent. Det meste av gulvet skinner etter en vask. Men til en så saftig pris er det også det minste man kan forlange.

Mennesket i røret

I pakken følger det med en videosamtale med en såkalt Dyson Concierge, en robotekspert.

Og her kommer et av testens mest positive øyeblikk: Eksperten er ikke en robot, men et menneske som snakker ditt eget språk og kan fagfeltet sitt i dybden. I en test av kunstig intelligens er altså det beste stykket intelligens det biologiske.

Utpakking og oppsett er forholdsvis enkelt og krever ikke ekspertkunnskap. Og oppdatering til nyeste programvare går sakte, men stabilt. Det er også ganske rett fram å finne ut hvilken av de tre beholderne i dokkingstasjonen som skal fylles med rent vann, og hvor gulvvaskemiddelet skal helles i.

Selve roboten er svart og sirkulær som de fleste robotstøvsugere. Også dokkingstasjonen er stort sett svart. Men siden vi har med et produkt fra Dyson å gjøre, er beholderen for tørt avfall gjennomsiktig og har detaljer i blå og rød plast.

Kartet som ikke kan rettes

Før roboten kan gå i gang, må hjemmet kartlegges. Dyson Spot+Scrub Ai tusler derfor rundt og registrerer omgivelsene, og det er her festen sporer av.

I første forsøk overså roboten halve kjøkkenet og halve entreen. Samtidig slo den de to halve rommene sammen til ett. Da den deretter ble bedt om å gjøre kjøkkengulvet rent, støvsugde og vasket roboten den registrerte delen av entreen (som den trodde var en del av kjøkkenet). Selve kjøkkenet fikk ingenting.

Man skulle tro at den høyt besungne kunstige intelligensen ville rette opp feilen og tilpasse kartet når roboten under rengjøringen oppdaget nye territorier. Men nei. Det som én gang er dømt ute, forblir ute. Det er heller ikke mulig å utvide rommene manuelt i appen eller be roboten skanne et område på nytt.

Den eneste veien videre er å begynne på nytt og lage et helt nytt kart. Først i tredje forsøk lyktes det å få et kart som inneholdt både hele kjøkkenet og hele entreen.

Fingeren er større enn kjøkkenet

Når kartet endelig er på plass, kan man i appen navngi rommene og dele dem eller slå dem sammen der roboten har tatt feil. Selve grunnplanen kan derimot ikke gjøres større, og verktøyet for å flytte skillelinjene er umåtelig primitivt.

For å gjøre vondt verre kan man ikke zoome i kartet under redigering, og på en mobilskjerm betyr det at rommene som skal redigeres er mindre enn fingeren som prøver å redigere dem.

I tillegg kommer en overraskende stahet i appen: To rom kan bare slås sammen hvis det er en dør mellom dem. Altså en dør som roboten har oppfattet. Noen kartleggingsfeil kan derfor ikke rettes i det hele tatt, fordi appen er overbevist om at de ikke-eksisterende rommene ikke er naboer.

På et nettbrett er det så vidt mulig å redigere rommene, men en webeditor – og flere verktøy – står høyt på ønskelisten. Dysons concierge syntes forslaget om en webeditor og flere verktøy var svært relevant og lovet å ta det med tilbake til ingeniørene. Men slik det er nå, er muligheten til å rette på kartet primitiv, på grensen til ubrukelig.

Hvilke 200 gjenstander?

Dyson skryter av at roboten kan gjenkjenne nesten 200 typer objekter. Ledninger er åpenbart ikke et av dem, for roboten forsøkte med stor appetitt å fortære dem som lå på gulvet i stuen min. Med betydelig risiko for å bli truffet av høyttalere som kunne ramle ned.

Hundens favorittteppe overså den fullstendig. Resultatet var at teppet, etter en del hjulspinn, ble dratt etter roboten som et brudeslep da den fortsatte ferden.

Det ble riktignok observert flere hindringer underveis. På kartet er de merket med gule advarselskjegler. Men ingen av dem ble identifisert. Hvis verken ledninger, sko eller hundeleker gjenkjennes, lurer jeg på hvilke 200 gjenstander som inngår i robotens repertoar.

Manualen har rett. Virkeligheten har et poeng

Dyson påpeker selv i veiledningen, slik andre produsenter også gjør, at man skal fjerne ledninger og løse gjenstander fra gulvet. Og jeg forstår utmerket at en robotstøvsuger bare kan gjøre rent der gulvet faktisk er tilgjengelig.

Men vi lever i den virkelige verden, der forholdene ikke alltid er ideelt snorrette. Og den verden må en robotstøvsuger innrette seg etter. Særlig når den har «intelligens» som etternavn.

Flekken som ikke ville dø

Flekkdeteksjonen er hele forutsetningen for produktnavnet: Et kamera som under vifteformet, grønn belysning finner flekker det blotte øye overser, og som ifølge Dyson går opptil 15 ganger over samme sted og kontrollerer resultatet før roboten kjører videre.

Den virker. Kanskje. Men den gir opp før målet er nådd.

På kjøkkengulvet foran stedet der hundens matskål pleier å stå, er det en flekk. Skålen hadde jeg for robotens skyld flyttet – til den tibetanske spanielens tydelige misbilligelse.

Roboten fikk først en ordinær støvsuging og deretter en ekstra grundig rens med to runder gulvvask og ekstra mye vann. Flekken forble intakt. Forsøkene tok cirka 20 minutter.

Deretter tok jeg en fuktig klut med en dråpe oppvaskmiddel. Flekken var borte på under ett minutt.

Tyve millimeter, og ikke en millimeter mer

Dørterskler forseres, men ikke uten besvær. Leiligheten min har nøyaktig én dørterskel, og den måler akkurat de 20 mm Dyson lover. Det er lavere enn den typiske skandinaviske dørterskelen, og roboten måtte likevel prøve fra et par vinkler hver gang den skulle over.

Verre er det at den også slet med oppkjøringen til sin egen basestasjon. Det lyktes hver gang, men det krevde ofte to eller tre forsøk før riktig angrepsvinkel var funnet.

Til sammenligning lover Dreame enkelterskler på 5,2 cm og dobbelterskler på opptil 10 cm, mens Roborock melder om dobbelterskler på 8,8 cm. Altså flere ganger så høyt som det Dyson klarer. Og siden vi er inne på repertoar: Dreame oppgir 320 gjenkjente objekttyper, Roborock over 300. Mot Dysons knapt 200.

Man trenger heller ikke gå til toppmodellene. Roborock Qrevo Curv 2 Flow bygger på samme grunnidé som Dyson, med en selvrensende rullemoppe, konstant tilførsel av rent vann og en dock som vasker, tørker og tømmer. Dommen i vår test av Roborock Qrevo Curv 2 Flow var flott rengjøring for pengene. Og den koster mindre enn Dyson.

Tepper, vask og batteri

Byttet mellom teppe og hardt gulv – og dermed mellom vask og ingen vask – fungerer tilfredsstillende. Rullen løftes, sugeeffekten skrus opp, og teppet slipper et bad.

Med ett unntak: Hvis stripen med bart gulv mellom et teppe og en vegg er smalere enn roboten selv, blir det bare støvsugd.

Batteriet er derimot ikke robotens problem. En grundig rengjøring av to rom bruker under fem prosent av kapasiteten, så de lovede 200 minuttene virker som et tall man trygt kan regne med.

Tre til fem timer, og det høres

Så er det tørketiden. Den kan settes til tre til fem timer, og appen anbefaler minst fire timers tørking, med mindre luftfuktigheten er ekstra lav. Roboten gjør altså gulvet rent på en formiddag og bruker resten av dagen på å tørke seg selv.

Under støvsuging og vask er støyen ikke et problem. Tørkingen kan man derimot tydelig høre. Med tre til fem timers tørking i basestasjonen bør man derfor tenke over leggetiden før man ber Dyson Spot+Scrub Ai om å ta en lett kveldsrengjøring.

Konklusjon

Det ligger solid ingeniørarbeid i denne roboten. Våtrullen, som renses med varmt vann ved hver omdreining og strekker seg ut til gulvlisten, er et av de bedre svarene på moppens gamle problem med å fordele smuss i stedet for å fjerne det. Docken skiller tørt smuss fra skittent vann og tømmer effektivt. Batteriet holder. Og videosamtalen med et ekte menneske er den typen service andre produsenter kunne lært av.

Men rengjøringen er det robotstøvsugere er satt i verden for. Og den er bra, men ikke bedre enn det konkurrentene leverer for mindre. Forutsetningen for å få gjort rent er derimot at roboten kjenner hjemmet og kan finne veien i det. Også på dager der det ligger løse gjenstander her og der, og ikke alle møbler er flyttet bort.

Og akkurat der faller Spot+Scrub Ai gjennom. Kartet kan ikke rettes, bare kastes og lages på nytt. Redigeringsverktøyet er så primitivt at det grenser til det ubrukelige. Og gjenstander på gulvet blir sett, men ikke forstått, og en enkelt flekk på kjøkkengulvet fikk bli liggende, mens de 15 lovede forsøkene ble gitt opp underveis. Det må et løft til både i objektgjenkjenningen og særlig i appen før karakteren kan bli høyere.

Det bor en fremragende gulvvasker i denne roboten. Den mangler bare å finne sin plass i tilværelsen.