Bruce «The Boss» Springsteen er mest kjent for sine bestselgende 21 studioalbum som spenner over en imponerende 60-årig karriere som aktiv musiker.
Siden 1965 har han spilt nesten 3000 livekonserter (mange av dem på 3-4 timer) verden rundt, for millioner av entusiastiske fans. De fleste er mest familiære med hans bombastiske rockesanger, som Born in the USA, Dancing in the Dark, Born to Run, Hungry Heart og The Rising.
Men hans mest sjelsettende album, det akustisk nedstrippete, dystre og nærmest dystopiske Nebraska (1982) var kanskje det viktigst for ham personlig – og som til slutt fikk ham på sporet av legendestatus.
I fjor høst kom den overraskende nyheten om at den amerikanske regissøren Scott Cooper (Crazy Heart) jobbet med et filmmanus til Deliver Me From Nowhere; baseret på Warren Zanes’ bok Deliver Me From Nowhere: The Making of Bruce Springsteen’s Nebraska (2023).
Fans av The Boss vil umiddelbart gjenkjenne tekstlinjen «Deliver Me From Nowhere» fra hans sang Open All Night, fra Nebraska.
I forbindelse med filmen har Zane uttalt:
….it will be different from most biopics as it doesn’t start before success – it starts in the middle.
Filmen dypdykker ned i den trange fødselen til Nebraska, og Springsteens sinnstilstand tidlig på 1980-tallet.
Etter kort tid ble det bekreftet at The Bears Jeremy Allen White heldigvis ble castet i hovedrollen, som Springsteen.

Den 31. oktober er det endelig duket for kinopremiere her i Norden.
Vi har allerede sett filmen, og kan garantere at musikkfans, dramaelskere og cineaster (og audiofile!) har noe å se frem til.
Denne uken slapp 20th Century Studios den siste traileren:
Plottet sentreres rundt et av musikkhistoriens mest myteomspunnede album, et album som Springsteen spilte inn på soverommet i Colts Neck NJ, på en knirkete stol på sin 4-spors kassettspiller, og planla å spille inn i studio med fullt band.
Men, som han aldri fikk til å «fungere» i studio med bandet, og Columbia Records til slutt (noget motvillig) endte opp med å utgi råmaterialene av.
Regien står Cooper selv for, mens han har fått med seg et stjernegalleri bestående av Jeremy Strong (Succession) som Springsteens legendariske manager Jon Landau, Marc Maron som produsenten Chuck Plotkin, Johnny Cannizzaro som Little Steven, Gaby Hoffmann som Springsteens mor, Adele, og Stephen Graham (Adolescence) som Springsteens beryktede far, Doug Springsteen.
Etter megasuksessen med Born to Run (1975), som etablerte Springsteen som verdenskjent artist, og det røffe rockealbumet Darkness on the Edge of Town (1978), kom rockefesten The River (1980).
Verdensberømt, nyrik og med stor suksess, satte The Boss en fot i bakken, og begynte å se seg i bakspeilet.
Smått desillusjonert, fremmedgjort, innesluttet og deprimert, stengte Springsteen seg inne på soverommet i Colts Neck, og skrev et knippe (meget) dystre musikkspor.

Sanger som tok for seg den amerikanske underklassen, desillusjonerte og desperate mennesker, denne gangen ofte uten håp og fremtidsutsikter, og med tekster som søkte en dypere mening med livet.
Et nedstrippet akustisk album, rått, autentisk, sårt, nakent og søkende.
The Boss begynte med å grave seg ned i saken til seriedrapsmannen Charles Starkweather, som drepte 11 vilkårlige mennesker i 1958, samt inspirasjon fra sin egen, fattigslige, barndom, med en totalt fraværende, alkoholisert far.
They declared me unfit to live said into that great void my soul’d be hurled
They wanted to know why I did what I did
Well sir I guess there’s just a meanness in this world
Et musikalsk mesterverk var født!
Springsteen selv har vært delvis involvert i filmprosjektet, og uttalte seg til en Variety-podkast:
They pitched the idea, and I said, ‘It sounds like fun. It’s an interesting concept, because it’s only a couple of years out of my life. It’s ’81, ’82, and centred around the creation of that particular record while I was simultaneously recording ‘Born in the USA’ and also going through some personal difficulties that I’ve been living with my whole life. But it’s fantastic.