annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

Jakten på folkehøyttaleren

I denne stortesten søker vi den mest komplette folkehøyttaleren. Små høyttalere kan gi utrolig mye lyd for pengene, det gjelder bare å finne den rette.

Pluss lbadvantages
Ingen åpenbare problemer Veggfeste
Minus lbdisadvantages
Begrenset dynamikk

Små kompakthøyttalere har mange fordeler. Den største fordelen er naturligvis størrelsen, som gjør det lett å plassere høyttalerne uten at de stikker seg ut i stua. Men små høyttalere har også noen egenskaper som gjør at de i mange situasjoner kan fungere bedre enn sine større brødre. Lydkvaliteten i en liten høyttaler er som oftest bedre enn en større, gulvstående høyttaler til samme pris. Takket være et mindre og stivere kabinett er de mindre utsatt for resonanser som kan farge lyden, og mer av ressursene kan derfor brukes på bedre høyttalerelementer. For å få en gulvstående høyttaler med tilsvarende kvalitet i alle ledd, må man gjerne doble prisen.

Begrensninger
Små høyttalere har naturligvis også sine begrensninger. Med kun to små elementer avsatt til å dekke hele frekvensområdet, sier det seg selv at det er grenser for hvor høyt de kan spille. For å få den rette balansen mellom bass, mellomtone og diskant i en liten høyttaler, må konstruktørene ty til noen triks. Dette innebærer blant annet noen tilpasninger i delefilteret som fordeler lyden til elementene, og går utover effektiviteten. Derfor vil en liten høyttaler nødvendigvis ha lavere følsomhet (dB/W), og krever mer effekt enn en større høyttaler for å spille tilsvarende høyt. En liten høyttaler klarer heller ikke å gjengi ekte dypbass. De dypeste frekvensene fra kirkeorgel og kontrabass, krever at det flyttes mer luft enn en liten høyttaler er i stand til. Men mangelen på dypbass kan også snus til en fordel. Høyttalerne med mindre dypbass er ofte lettere å plassere, og kan gjerne settes tett inn mot veggen uten at bassen blir for fremtredende. I et lite rom kan du faktisk få et bedre lydmessig resultat med en liten høyttaler fremfor en stor, fordi de ikke setter rommets akustikk på en like stor prøve.

Testen
Denne gangen har vi samlet sammen ti av de mest aktuelle og tilgjengelige kompakthøyttalerne mellom 2000 og 4000 kroner. Her befinner vi oss med andre ord innenfor en budsjettramme som de fleste kan ta seg råd til. Som vanlig er vi ikke bare ute etter høyttaleren med den beste lydkvaliteten, men også den høyttaleren som gir mest for pengene. Om du i tillegg skulle ha spesielle krav til høyttalerne, det være seg til utseende, størrelse eller spesielle lydegenskaper, skulle det være mulig å finne en høyttaler som passer ditt behov blant disse ti!
 

Toveis kompakthøyttaler 5 1/4’’ mellomtonebass 3/4’’ diskant 54 Hz–40 kHz (-? dB) 88 dB (2,83 V/1 m) 8 ohm Pris: 1999 kr
Pris: 1999 kr
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
Produkter i testen
Suveren kvalitet
Monitor Audio RS1 er en av de største høyttalerne i testen, og definitivt den mest velbygde av dem alle.

Monitor-høyttalerne imponerer med en eksemplarisk byggekvalitet i forhold til prisen. RS1 er den eneste høyttaleren i testen som er kledd i ekte trefiner, og bruker høyttalerelementer av meget god kvalitet. Høyttalerterminalene er dessuten svært solide, og tar imot kraftige bi-wiring-kabler.

Lydkvalitet
Det tar ikke lang tid å høre at RS1 er en større og mer gjennomført høyttaler enn de øvrige testdeltakerne. Særlig bassgjengivelsen bærer preg av at dette er en større høyttaler, som ikke har behov for å «jukse» med en heving av mellombassen for å låte imponerende.

Dynamikken oppover i mellomtone og diskant er også glimrende. Sammenlignet med B&W DM686 er Monitor Audio mer direkte og åpen i mellomtonen, med en mer velartikulert stemmegjengivelse. Ulike instrumenters klangkarakter kommer også bedre frem på RS1.

Musikksmaken er allsidig. Med disse høyttalerne kan du spille alt fra metall og hiphop til klassisk og akustisk uten å savne noe. Som en ekstra bonus er høyttalerne ganske lettdrevne, og derfor behøver du ikke på død og liv å ha noen monsterforsterker for å spille høyt og klart med RS1. Det holder at den er av god kvalitet.

Konklusjon
Monitor Audio er kanskje ikke like kjent som en del andre engelske høyttalerfabrikanter, men noe sier oss at det er ufortjent. De kompakte RS1 imponerer i alle fall stort både når det gjelder lyd og byggekvalitet, og takket være god følsomhet kan de også låte fortreffelig uten behov for noen verstingforsterker. Stort mer kan vi ikke forlange av en høyttaler til 4000 kroner!

Best blant de minste?
Blant de ti høyttalerne vi har testet denne gangen finnes det mange gode kjøp, men noen peker seg ut som klart best.

Ingen høyttalere kommer helt opp mot lydkvaliteten fra Monitor Audios lekre stativhøyttalere, som i tillegg har høyere byggekvalitet og bedre finish enn mange av konkurrentene. RS1 tilfredsstiller kresne lyttere og kan gjerne kombineres med dyrere hi-fi-utstyr uten at høyttalerne føles som det svakeste leddet. Om du derimot vil ha et enkelt, underholdende og fremfor alt rimelig stereoanlegg, er de tøffe budsjetthøyttalerne fra Audio Pro veien å gå. Wigo 130 låter knalltøft, spesielt på energisk pop, rock og hiphop, og har en lydkarakter som er lett å bli glad i. Om du parer disse høyttalerne med en forsterker og signalkilde av fornuftig kvalitet, kan du oppnå feiende flott hi-fi-lyd til en svært hyggelig pris.

Det er flere hederlige prestasjoner som er verdt å nevne. Blant de aller minste høyttalerne er det Dali og Arcam som skiller seg mest positivt ut. Ingen av dem har spesielt heftig bassgjengivelse, men de tar det igjen med svært gode egenskaper i mellomtone og diskant. Lektor 1 har den totalt sett høyeste lydkvaliteten, og kommer tett på testens beste med unntak av bassgjengivelsen, mens mange vil tiltrekkes av Arcam Musos kombinasjon av stilrent utseende og velbalansert lyd.

Forrykende god
600-serien fra B&W har lenge lagt lista for høyttalerne i budsjettklassen, og DM686 er heller ikke til å spøke med.

B&W er kjent for å legge inn designelementer fra dyrere høyttalere i de rimelige høyttalerne sine. Flere detaljer, som bass/mellomtone-element i kevlar og bassport med golfball-mønster for mindre luftmotstand, kan finnes igjen i de kostbare Nautilus 800-høyttalerne. 686 har riktignok et mye enklere kabinett enn storebrødrene, og må nøye seg med vinyl i stedet for ekte trefiner.

Lydkvalitet
B&W-ene bruker ikke lang tid på å overbevise. Det første som slår oss er den gode sammenhengen i lydbildet, som gir en mer nøyaktig og helhetlig musikkpresentasjon enn de rimeligere høyttalerne i testen. De som lytter mye til klassisk og akustisk musikk vil sette stor pris på evnen til å skille instrumenter bedre fra hverandre. Stemmegjengivelsen er klar og tydelig, og både manns- og kvinnevokaler får den rette autoriteten.

Bassgjengivelsen er ganske saftig, og selv om de dypeste frekvensene glimrer med sitt fravær, er det rikelig med slagkraft i den øvre delen av bassen. Om høyttalerne skal settes nær veggen, kan det være en fordel å tette igjen bassportene på baksiden med de medfølgende skumproppene.

Med sine 84 dB/W i følsomhet er ikke 686 den ideelle match for de aller minste forsterkerne, og det er i tillegg grenser for hvor høyt de kan spille uten å låte litt beklemt. De med større lytterom kan med fordel kikke nærmere på de litt dyrere, men også større 685-modellene.

Konklusjon
Om du er ute etter en kompakt og velspillende høyttaler, er det er vanskelig å tråkke feil med B&W-høyttalerne. DM686 har et skarpt fokus, glimrende musikalitet og knalltøff bassgjengivelse i forhold til størrelsen, men stiller også krav til det øvrige utstyret. Par dem med en kraftig forsterker og en god CD-spiller, og du får en lydkvalitet som mange vil misunne deg.

Fransk smørsanger
Den franske høyttalerprodusenten Focal lager bilstereo og high-end-hi-fi av høy klasse, men kan også by på interessante budsjetthøyttalere.

Focal er kanskje mest kjent for sine gedigne høyttalere i Utopia-serien, med ekstrem lydkvalitet til en (dessverre) nokså utopisk pris. Den langt rimeligere Chorus-serien byr på flere fiffige designdetaljer, med sekskantet kabinett og V-formet grill. Høyttalerterminalene tar kun enkeltkabel, men er til gjengjeld solide og gjør det lett å skru fast kablene. Et enkelt veggfeste er integrert i høyttaleren.

Lydkvalitet
De franske høyttalerne er glatte i språket og blir aldri ubehagelig å lytte til. Bassgjengivelsen er fyldig og relativt godt definert, og Chorus-høyttalerne kan fint settes tett inntil veggen uten å bli for basstunge. Diskantgjengivelsen er finkornet og detaljert, men nokså tilbakelent, og gjør at musikkinstrumentene havner litt lenger bak i lydbildet. Man får automatisk lyst til å skru opp lyden litt, noe som fordrer en forsterker med litt krefter. Focal-høyttalerne er imidlertid ikke spesielt lettdrevne, så du bør ha en forsterker med gode strømreserver hvis du ønsker å spille høyt.

I forhold til de enda dyrere høyttalerne i testen, har ikke Focalene like stålkontroll på lydbildet, og mangler den besnærende åpenheten i mellomtonen som disse har. Den litt mørkere klangkarakteren kan imidlertid gjøre dem lettere å matche med rimelig utstyr, som ofte kan låte litt grovkornet i diskanten. De vil også være snillere overfor dårlige innspillinger, og egner seg derfor bra til popmusikk hvor det brukes mye komprimering.

Konklusjon
Focals-høyttalerne havner litt i skyggen av de aller beste denne gangen, men er likevel et klart løft opp fra de rimeligste høyttalerne i testen. Hvis du er ute etter en lettplassert høyttaler som takler de fleste typer musikk på en bra måte, kan de være verdt å sjekke ut. Elektronikken kan gjerne være av det energiske slaget, for høyttalerne har i utgangspunktet en ganske mørk klangbalanse.

Liten og musikalsk
Testens minste er en lekkerbisken som låter imponerende bra i forhold til størrelsen. De er ikke verst å se på heller.

Engelske Arcam er mest kjent for sin glimrende elektronikk, men de kan et og annet om høyttalere også. Muso er laget for å matche Arcams egne lydsystemer i Solo-familien, men egner seg også bra til andre typer elektronikk. Du kan kjøpe dem enkeltvis til et vanlig stereooppsett eller full surround. Arcam leverer også en matchende subwoofer, Logo, til 5998 kroner.

Lydkvalitet
Vi hadde ikke veldig store forventninger til disse ytterst kompakte høyttalerne, men ble positivt overrasket. Det solide kabinettet i aluminium gir dem en klar og uforvrengt lyd uten plagsomme resonanser. De har også en god sammenheng mellom diskant og mellomtone som får stemmer og instrumenter til å høres besnærende «ekte» ut.

Bassen er overraskende fyldig, men går selvsagt ikke særlig dypt. Balansen i lyden er likevel god, og det er bra attakk i den øvre delen av bassen – nok til at både mannsstemmer, pianotoner og kontrabass får den rette autoriteten. Noen utpreget diskohøyttaler er Musoene likevel ikke. Som smårollinger flest trives de best på middels volum, og lydbildet bryter opp litt når vi ber dem spille rock og pop på høyt nivå. Men så lenge vi holder oss i den siviliserte enden av volumskalaen, gir de nydelig og engasjerende lyd.

Konklusjon
Små dimensjoner til tross, dette er en høyttaler med imponerende stor lyd. Vi synes Arcam har fått til mye riktig med denne høyttaleren, som egner seg spesielt godt på steder med liten plass og der det ikke er behov for voldsom lydstyrke. Sammen med en god subwoofer og den rette elektronikken har Muso stort potensial, og det stilige utseendet bidrar til å trekke opp totalinntrykket.

Liten vokalmester
Lektor-serien er Dalis nye «bang for the buck»-serie med rimelige, men velkonstruerte høyttalere.

Minstemann Lektor 1 er liten nok til å putte i bokhylla, men kommer også forberedt med brakett for å henges rett på veggen. Dali-høyttalerne er svært kompakte og to knøttsmå bassporter på fremsiden gir ikke store forventninger til kraftfull bassgjengivelse. Dali har imidlertid tatt i bruk det samme diskantelementet som på de større modellene i Lektor-serien, hvilket skulle bety god klarhet og energi oppover i frekvensområdet.

Lydkvalitet
Mens mange av høyttalerne i testen tar ganske lett på de minste detaljene, hører du mer av alt med Dali-høyttalerne, som har en utpreget frisk og åpen spillestil. Lydbildet er stort og luftig, mye takket være den finkornede diskantgjengivelsen som bringer frem massevis av detaljer. Mellomtonen er virkelig glassklar, og det merkes spesielt godt på akustisk musikk og visesang hvor vokalene kommer tydelig ut.

Det er først og fremst i bassgjengivelsen at det begrenser seg litt for Lektor 1. Et knøttlite basselement i et knøttlite kabinett kan ikke gi kjempestor bass. Daliene har likevel bra attakk i den øvre bassen, som langt på vei kan maskere den manglende dypbassen om du setter dem helt inntil veggen. Vi er faktisk ganske imponert over hvor mye lyd de små tassene får ut av seg, men de trives best med strømsterke forsterkere som kan holde høyttalerelementene i sjakk. Den kompakte størrelsen gjør selvfølgelig også at Lektor 1 egner seg bra som satellitthøyttaler sammen med en subwoofer i et 2.1- eller 5.1-system.

Konklusjon
Dali Lektor 1 er definitivt best blant de minste høyttalerne i testen, og leverer en engasjerende lyd som det er lett å bli glad i. På enkel akustisk musikk og visesang er den virkelig i sitt ess, men kommer som forventet litt til kort på tøffere og mer basstung popmusikk. I forhold til størrelse og pris klarer Dali seg likevel svært bra, og kan klart anbefales til de som vil ha en mest mulig kompakt høyttaler.

En liten rocker
JBL er kjent for å gi ”bang for the buck”. Vil den lille ES 20 kunne stå inne for dette ryktet?

Det lille basselementet kan lede en til å tro at høyttaleren ikke har nok bass til å kunne sparke fra seg, men en bakmontert bassport kan rette på dette om den plasseres tett på bakveggen.

JBL ES 20 skiller seg ut fra resten av testens kandidater ved at dette er en treveis-konstruksjon. Den har nemlig to diskantelementer, som gjengir hver sin del av overtoneområdet. Dette skal kunne bedre presisjonen i diskantområdet.

Lydkvaliteten
På pop og rock låter JBL-høyttalerne energisk og underholdende. Bassresponsen er sprek, med god fokus på basstrommeslagene og bassgitaren. Hele toneregisteret gjengis kjapt og rytmisk. JBL er blant testens kanskje mest attakkerte i diskantområdet, med meget tydelige trommestikkeanslag, og stemmen til Beyoncé stikker seg langt ut fra resten av lydbildet. Uten at det låter hardt og masete. Når vi setter på klassisk musikk, er det klart at høyttalerne jukser litt i bassen. På pop later de til å være større og gå dypere enn de i virkeligheten gjør. Når tuba og kontrabass står på menyen, er det tydelig at høyttalerne ruller av ganske tidlig i bassen. I stedet er bassen feitere lenger opp. Det låter dermed mindre naturlig på klassiske og akustiske opptak. Disko-Dvorák er liksom ikke like tøft som den ekte Dvorák.

På mannsstemmer blir denne bassfargingen et lite problem, da det blir en pukkel i nedre del av stemmen. Energiske og friske til tross, JBL-høyttalerne mangler presisjonen til å kunne bli testens ”bang for the buck”-høyttalere.

Konklusjon
JBL har med ES 20 laget en energisk og leken høyttaler som er underholdende å høre på, spesielt når pop og rock står på menyen. Få høyttalere er så kjappe i vendingene. Det vi har å utsette på, er at bassen er tydelig farget, med et overfokus i toppen. Dette låter ganske tøft på mye pop og rock, men faller igjennom på akustisk musikk som jazz og klassisk. Bassen er ikke dyp nok, ei heller er høyttaleren presis nok til uttalelsen ”bang for the buck”. Se da heller i retning storebror ES 30, til 3300 kroner.

Glimrende allrounder
Fra svenske Audio Pro kommer Wigo Wi130 som leverer musikken på en særdeles underholdende måte.

Den som ønsker en høyttaler som går glatt inn i bokhylla, bør kanskje revurdere. Med sine 35 cm i høyden er det ikke mange bokhyller denne krabaten passer inn i. Men en frontmontert port gjør i hvert fall at disse stativhøyttalerne bør kunne plasseres temmelig nært bakveggen uten problemer med utfasinger i bassområdet.

Lydkvaliteten
Med klassisk musikk på menyen byr høyttalerne fra Audio Pro på livlige og dynamiske toner. Det er klart mer liv her enn med Kef og Jamo sine konkurrenter. Bassen er strammere, samtidig som overtonene er klare og distinkte. Resultatet er et temmelig ryddig lydbilde, med godt fokus både på bassrekka og på fløytene. Det er dessuten god dynamisk gnist, slik at de mer intense partiene får utfolde seg. Høyttalerne tåler å spille høyt, og bevarer kontrollen i godt monn uten å låte spisst eller hardt. De er også lettdrevne, en stor fordel da man gjerne parer slike saker med en rimelig forsterker. Kvinnevokaler kommer klart og tydelig frem, og selv om dette ikke er høyttalerne med testens mest skinnende overtoner, er helheten meget bra fordi overgangen fra mellomtone til diskant er problemfri, og den stramme og energiske bassen maskerer aldri for overtonene. Dette kommer dessuten dypere mannsrøster til gode. Hvor en del andre høyttalere gjengir disse med en hul klang, har Audio Pro kontroll. Best låter høyttalerne litt ut fra veggen. Derfor er de klart best egnet på stativer, ca. 30 cm ut på gulvet.

Konklusjon
Audio Pro Wigo Wi-130 er blant de mest helhetlige høyttalerne i denne testen. Her er det ingen frekvensområder som stikker seg uønsket ut, så ingenting maskerer for noe annet. Musikken leveres på en frigjort måte. Bassen er temmelig stor, og den rytmiske og energiske spillestilen gagner spesielt populærmusikk. Høyttalerne er heller ikke tungdrevne, men fungerer fint sammen med en rimelig forsterker uten de største strømressursene. Tar vi i tillegg prisen i betraktning, er det ingen tvil. Beste kjøp!

Liten lekkerbisken
Her er en av testens minste høyttalere. De er flotte å se på, enkle å plassere og låter helt ok.

Hvis det er høyttalere til skrivebordet eller bokhylla du er ute etter, kan danskproduserte Tangent Clarity 2 være tingen. Den kompakte størrelsen er perfekt til denne bruken, og i svart pianolakk er de dessuten lekre å se på.

Lydkvaliteten
Høyttalerne fra Tangent gjengir kvinnevokaler på en energisk og velbalansert måte. Der hvor enkelte andre døller ned stemmen til Beyoncé på grunn av en litt vel tilbakelent diskantgjengivelse, får Tangent henne ut og frem fra musikken. Høyttalerne er godt fokusert, og ingen frekvensområder stikker seg uønsket frem og ødelegger for lydbildet.

Bassgjengivelsen er kjapp, og for å komme fra såpass små høyttalere er det grei størrelse på basstonene, sett at høyttalerne plasseres ganske nært bakveggen.

Men toneregisteret er ikke spesielt godt oppløst. Bassgjengivelsen er litt ”monoton” – mannsstemmer har en litt hul klang i sitt nedre register, da fokuset i bassområdet ligger litt høyt i frekvens. Det totale lydbildet er ganske bra, men oppløsningen kunne vært bedre. Man får liksom bare et sammendrag av hva som finnes på plateinnspillingen. Det er det som skjer i forgrunnen av lydbildet man legger merke til, mens bakgrunnsdetaljene blir hoppet bukk over.

Størrelsen og prisen tatt i betraktning er dette helt ok høyttalere, men truer på ingen måte de beste i klassen.

Konklusjon
Tangent Clarity 2 har en frisk og energisk spillestil, med få problemer. At de er lettplasserte og flotte å se på, er heller ingen ulempe.

Det skorter litt på detaljene, og bassgjengivelsen er litt monoton. Høyttalerne sliter med en litt hul gjengivelse av dype mannsrøster, og det er bare forgrunnen av lydbildet som skildres med godt nok fokus.

Lander på kulen
Jamo C403 er en større stativhøyttaler som ikke passer i de fleste bokhyller. Den er lett å drive og har mye bass, men lydkvaliteten er så som så.

C403 fra danske Jamo er blant de større av de kompakte høyttalerne. De gjør seg dermed bedre på stativer enn i de fleste bokhyller. Alternativt kan de henges på veggen, med de integrerte veggfestene. En ryggmontert bassport gjør at dette kanskje ikke vil fungere like godt i alle rom.

Lydkvaliteten
Jamo-høyttalerne leverer musikken på en sprek og punchy måte. Bassen er attakkert og ganske kjapp, og høyttalerne spiller ganske høyt uten mye styrke ut fra forsterkeren. De er altså nokså lettdrevne. Problemet er en nokså hul og boomy klang i øvre bassområde. Dette som følge av en kabinettresonans i dette området, som spesielt høres på bassinstrumenter og mannssangere i pop og rock med litt mettet lydbilde. Det er mest markant når høyttalerne er plassert godt ute på gulvet, fordi bassen blir mer ulineær her. Inntil bakveggen blir bassresponsen fyldigere, og basspukkelen blir jevnet mer ut. Lyden er definitivt best med en slik plassering. Likevel er basspukkelen godt hørbar. Overtonestrukturen er ikke luftig nok i våre ører, noe som også gjør at instrumentene ikke skilles spesielt godt fra hverandre. Det låter litt hult og innestengt, og høyttalerne får aldri helt tak på lydbildet. Nei, vi vil heller anbefale storebror C603 til 3500 kroner, som vant vår bokhyllehøyttalertest i fjor. Den er nemlig langt mer lineær og en fryd å høre på i forhold. Vel verdt de ekstra hundrelappene.

Konklusjon
Jamo C403 er en ganske lettdreven høyttaler som ikke trenger mye kraft for å spille ganske høyt. Den låter bare ikke så veldig bra. Problemet ligger i en kabinettresonans som ødelegger for bassområdet. Det gjengis hult og tilsløret, og alle bassinstrumenter får liksom den samme klangsignaturen.
Overtonene er heller ikke spesielt luftige og åpne. Det finnes klart bedre valg i prisklassen, ett av dem er Jamos egne C603 som til 3500 kroner er mye, mye bedre.

Budsjettalternativet
Testens rimeligste kandidat, Kef C3, er en nokså vellydende høyttaler som passer en slank lommebok.

Med bassport foran i stedet for bak, kan Kef C3 plasseres tett inntil bakveggen uten at bassresponsen blir for mye påvirket i negativ retning. Den kan til og med henges på veggen, ved hjelp av det integrerte veggfestet.

Lydkvaliteten
Kef C3 har ingen åpenbare lydmessige skavanker. Høyttalerne har en jevn klangbalanse, det er ingen sjenerende svulster i bassgjengivelsen. Resultatet er at selv dype mannsstemmer gjengis temmelig frigjort, uten den ulne klangkarakteren som følge av kabinettresonans i bassregisteret.
Kvinnevokaler får en behagelig karakter, men er kanskje noe tamme i øvre register. Diskantelementet har en spredningslinse som skal gi jevnere spredning av musikkens overtoner, men det later ikke til å hjelpe noe særlig, da det mangler litt skinn i dette området. Cymbaler, fløyter og fioliner får et litt mattere preg over seg, enn med for eksempel Dali Lektor 1 og også Arcam Muso.

Klassisk musikk låter ryddig og generelt behagelig. Selv når man spiller høyt, blir musikken aldri skjærende. Men før man får på en skikkelig kraftig forsterker, er høyttalernes dynamiske aspekt temmelig begrenset, uten den store spensten. Det gjør at selv pompøse filharmoniske verker kan låte litt flatt. Prisen tatt i betraktning er likevel Kef C3 et godt kjøp.

Konklusjon
Kef C3 er en helt grei høyttaler. Den har ingen åpenbare problemer, og fikser de fleste typer musikk. Ingen toneområder er direkte problematiske, noe som gjør den til en helt grei allrounder. Den går derimot ikke dypest i bassen, og overtoneområdet gjengis ikke på luftigste vis. Dette, kombinert med en litt begrenset dynamikk, gjør at musikken kan låte litt flatt. Med forbehold om en litt kraftig forsterker kan vi likevel anbefale C3 dersom budsjettet er stramt.

    Les også

    Fant ikke noen innlegg.
    Lukk meny

    LYD & BILDE
    LESERUNDERSØKELSE
    SVAR & VINN
    KYGO HODETELEFONER

    Vi ønsker kontinuerlig å forbedre oss – nå vil vi vite hva DU mener om oss.
    DELTA HER
    close-link