TEST: Marantz NR1711

Å få ekte hjemmekinoopplevelse i en vanlig stue er ingen selvfølge. Spesielt ikke dersom man skyr «store, stygge» forsterkere og boksete høyttalere. De aller fleste velger en lydplanke, og det er helt fint – jeg har en selv. Men det finnes alternativer som gir mye bedre og større lyd, uten å oppta hele synsfeltet i stua.

Denne slanke surroundreceiveren fra Marantz er et slikt eksempel. NR1711, som den heter, er nemlig bare 17 cm høy, og tar seg bra ut – uansett om du velger svart eller sølv farge. Høyttalerne trenger ikke være store, og de må gjerne henge på veggen. Det blir likevel mange hakk bedre enn nært sagt hvilken som helst lydplanke.

Lyd fra oven

Marantz NR1711 har alle funksjoner som trengs for skikkelig hjemmekino. Inkludert tredimensjonal surroundlyd, også med lyd fra oven, om du vil. NR1711 kan nemlig by på to høydekanaler i tillegg til 5.1-lyd, og er kompatibel med både Dolby Atmos og DTS:X såkalt objektbaserte 3D-lydformater. Det betyr at lydsporet inneholder metadata om hvor de ulike objektene i lydbildet skal plasseres, uavhengig av hvor mange kanaler og høyttalere du har tilkoblet.

Receiveren har i tillegg såkalt Dolby Atmos Height Virtualization og DTS Virtual:X, som simulerer høydekanaler ut fra et vanlig høyttaleroppsett, helt uten høydehøyttalere. Dette funker ikke like godt som ekte vare, men kan gi en ekstra illusjon av 3D-lyd i forhold til å ha denne avslått.

Hvis du ikke ønsker lyd fra oven, men heller vil ha et ekstra par bakhøyttalere, kan receiveren enkelt settes opp i vanlig 7.1. Man har du muligheten for å montere et par høyttalere i taket, eller alternativt bruke et par spesielle Atmos-høyttalere plassert oppå fronthøyttalerne, vil jeg anbefale dette. Lydbildet blir både større og mer troverdig.

8K video og HDMI 2.1

NR1711 har videokretser av nyeste sort, og det betyr støtte for 8K videosignaler og dessuten 4K med hele 120 bilder i sekundet – og også variabel bildefrekvens som er nyttig for gamere. PS5 og Xbox Series X gir spillopplevelser i full Ultra HD-oppløsning og rasende raske bevegelser!

NR1711 har også eARC, altså Enhanced Audio Return Channel, som betyr at den får høyoppløst lyd ut fra TV-ens lydreturkanal gjennom den tilkoblede HDMI-kabelen. Du kan dermed koble alle dine video- og spillkilder direkte til TV-en og hente ut lyden høyoppløst til forsterkeren, gjennom en eneste HDMI-kabel. På spill vil jeg faktisk anbefale dette, for lavest mulig input lag, som er spesielt viktig når man spiller.

7.1, ikke 7.2

Legg merke til at selv om Marantz hevder at dette er en 7.2-receiver, altså at den har to subwooferkanaler, så stemmer ikke dette. Det ville krevd at receiveren kan prosessere de to kanalene separat, altså at begge subwooferne kan stilles inn individuelt for avstand, delefrekvens og EQ. Her er subwooferutgangene identiske, altså ikke 7.2.

Anlegget

TV-stua hjemme måler ca 15 kvm og har en ganske livlig klang fra glassvinduer og parkett, dog noe demping med møbler og teppe. Dette anser jeg som et representativt miljø for denne forsterkeren, som er myntet på «normale folk» som vil ha det slankt og lekkert i en vanlig stue.

Høyttaleroppsettet jeg bruker er helt standard 5.0, med Bowers & Wilkins 702 S2 Signature foran og 705 S2 Signature bak. Fabelaktige og i overkant påkostede høyttalere, som avslører svakheter men uten å bli fæle å høre på av den grunn. På veggen sitter en 77″ Sony AG9 OLED med et spesielt panel hvor hele TV-en fungerer som høyttaler, og som kan kobles til forsterkerens senterkanal.

Jeg bruker for anledningen ikke subwoofer, så jeg får hørt hvor god kontroll forsterkeren har i bassen på egenhånd.

Kalibrering

Marantz NR1711 har innebygd Audyssey MultEQ romkorreksjon, som justerer alle høyttalerne til å gi tilnærmet samme klangbalanse i rommet. Det er dermed ikke så farlig om ikke alle høyttalerne er av samme merke og type. Selv foretrekker jeg å bruke Audyssey Reference lydmodus, som fikser problemer og samtidig gir en naturlig klangbalanse.

En ny kul funksjon er at NR1711 kan lagre kalibrering i to minner. Dermed kan du for eksempel gjøre én kalibrering med subwoofer og en uten, og svitsje frem og tilbake ut ifra eget ønske. Selv lagret jeg en kalibrering med TV-en som senterkanal, og en helt uten senterkanal, da det har vist seg at TV-en ikke fungerer spesielt godt til formålet med musikk. Dermed bruker jeg senterkanalen på filminnhold, slik at dialogene kommer direkte fra skjermen, mens den i stedet rutes til fronthøyttalerne på flerkanals musikk. Dette har ikke tidligere vært mulig å gjøre på enkelt vis, men nå er det bare et tastetrykk unna. Dette alene er grunn til å velge NR1711 over sin forgjenger NR1710.

Kinolyd i stua

Min stue er ikke helt symmetrisk, for venstre høyttaler går ut mot et åpent rom, mens høyre høyttaler nærmest blir presset inn i et hjørne og gir en noe overdreven bass. Her får man med andre ord testet ut romkorreksjonen. Og det ryddes opp i problemfrekvenser i bassen, slik at lydbildet blir strammere og mer naturlig i bunnoktavene. Det er den viktigste forskjellen romkorreksjonen gjør i min stue, mens Audyssey Reference-modus samtidig lar klangsignaturen fra B&W-høyttalerne i stor grad være i fred.

Hvis du har 8.000 kroner å bruke og ikke er avhengig av et slankt kabinett, så kan du finne kraftigere og grommere saker andre steder. Men NR1710 låter virkelig fint, og i min stue kan jeg spille mer enn høyt nok til å få skikkelig heftige filmopplevelser. Til vanlig bruker jeg lydplanken Sonos Arc, og selv om den er en god lydplanke, så rekker den ikke dette oppsettet til knærne.

De fantastiske høyttalerne har selvsagt sin del av æren, men Marantz-receiveren har virkelig gode kvaliteter. Stemningen i Interstellar gir gåsehud nedover ryggen ved flere anledninger. Musikken. Dialogen. Det glimrende skuespillet og kjemien mellom skuespillerne skinner igjennom, og en slik film funker ikke ordentlig med dårlig lyd. Her vil jeg faktisk påstå at jeg ikke savner noe vesentlig. Stemmene kommer gnistrende godt frem, det samme med musikken. Det er nydelig samspill mellom høyttalerkanalene, som tegner opp et stort og sammenhengende lydbilde.

Marantz-forsterkeren låter slik jeg kjenner Marantz: med varm mellomtone og flott oppløsning oppover. Den manglende kraften blir ikke spesielt merkbar i min stue, fordi jeg ikke trenger så veldig mye muskler for å fylle rommet. Og, igjen, koble tilbake til Sonos-lydplanken, og lyden krymper ned til en liten bleik kopi av seg selv. Marantz-en er mye kraftigere, og av vesentlig høyere kvalitet enn elektronikken i Sonos-en.

Musikk i både surround og stereo er også milevis over hva Sonos-planken klarer, og dessuten bedre enn andre slanke receivere jeg har hørt. Bortsett fra de nevnte kreftene synes jeg faktisk ikke NR1711 står tilbake fra større surroundforsterkere jeg har hørt i denne klassen.

Testrommet avslører

Testrommet på jobben er symmetrisk og har mer kontrollert og dempet akustikk. Det er dobbelt så stort som stuen min og avslører derfor i større grad når det mangler muskelkraft.

Høyttaleroppsettet her er et Procella THX-system i 7.1-konfigurasjon, med et par takmonterte Martin Logan SLM for Atmos-innhold. Det er for det meste dette jeg hører på.

Som jeg trodde får man et større lydbilde fra Marantz-en av å koble til høyttalerne i 5.1 og bruke takhøyttalerne til Atmos, fremfor å koble til et rent 7.1-oppsett. Igjen er det noe man kan prøve seg frem og lagre i de to ulike minnene. Men når du svitsjer frem og tilbake da, må høyttalerne samtidig kobles om på baksiden av receiveren, så det er ikke fullt så strømlinjeformet.

I dette oppsettet blir det tydeligere at Marantz-receiveren ikke er av kraftigste sort. Det mangler litt dynamikk i dramatiske lydeffekter når man spiller høyt, som fjerner noe av realismen. Det er også helt forventet. Det viktigste er at det er høy kvalitet på tonene som kommer ut, og det er det helt klart. I så måte føler man seg ikke snytt fra noe. Triste scener kan få tårene til å trille, liksom nervepirrende scener i en thriller skaper en fæl uro i kroppen.

Musikkstrømming

Siden dette er en surroundreceiver som «kan alt», så skal det også nevnes at den har glimrende muligheter for strømming av musikk. Grensesnittet kalles Heos, og er veldig likt Sonos. Andre Heos-produkter kan spille sammen i et multiromsoppsett, akkurat som Sonos. Man laster ned appen, logger på musikktjenestene man vil bruke, som Spotify, Tidal eller Deezer, og off you go. Heos mangler støtte for Apple Music og YouTube Music, men siden receiveren har innebygd støtte for AirPlay og Bluetooth, så finnes det råd også der.

Konklusjon

Blant slanke receivere vi har testet tidligere, har Marantz alltid kommet best ut i test i sin klasse. Og 7.1-receiveren NR1711 er Marantz’ beste hittil.

Lyden er meget velbalansert og fin, og det er nok kraft til å fylle en liten stue med all lyden du trenger, også på action- og spenningsfilmer. Den funker også i en stue over 25 kvm, men hvis du forventer kraftsalvene du kjenner fra kinosalen vil 50 watt pr kanal komme til kort.

Marantz NR1711 har alle funksjoner man trenger, inkludert to minner for autokalibrering av høyttalerne. Dette gjør det enklere å teste ut ulike høyttaleroppsett og -plasseringer og svitsje imellom.

Dette er en receiver for deg som ønsker et slankt format – uten at det skal gå på kompromiss med lydkvaliteten. Til det formålet finnes det neppe noe bedre kjøp der ute.