Anmeldelse: The Darjeeling Limited

Tor Aavatsmark

Wes Anderson (regi) fortsetter sin ”sære” filmkarriere med The Darjeeling Limited, med tre vidt forskjellige brødre som gjenfor-enes, mer eller mindre frivillig, etter farens død og eldstemanns alvorlige ulykke.

Owen Wilson er eldstemann som våkner hardt skadet etter en motorsykkelulykke og finner ut at han savner sine brødre. Han får dem til India på en åndelig ferd med tog (The Darjeeling Limited) gjennom landet – for å finne seg selv og igjen knytte bånd. Baktanke med turen er å oppsøke moren som har flyktet fra USA for å bli nonne i et lite kloster i ødemarken. En underfundig blanding av lun humor og rørende dramatikk som aldri slutter å overraske.

Samspillet brødrene imellom er upåklagelig, og spesielt Wilson imponerer. Her er det åpenbart at de er brødre, kjenner hverandres vaner og uvaner og har hatt sine krangler opp igjennom tidene. Wilson er manisk detaljplanlegger og skal bestemme over de andre, til stor frustrasjon. India er eksotisk og lekkert bakteppe til hele historien, et bakteppe brødrene blir fremmede fugler i. Rett og slett en herlig uvanlig filmopplevelse!

Billedkvaliteten er så-som-så, tidvis meget dårlig spesielt i mørke scener, og lyden er heller skuffende. Bonusmaterialet er kortfilmen Hotel Chevalier like underfundig som selve filmen, samt en kort bakomfilm.

Tor Aavatsmark