annonse

Anmeldelse:
Løvenes konge

En animasjonsbragd!

Disneys nyinnspilling av The Lion King er en blandet opplevelse. Aldri har vi sett bedre, mer naturtro, animasjon – men teknologien står i veien for det emosjonelle.

Drama
Løvenes konge

Originalfilmen (1994) er høyt opp på listen over tidenes mest innbringende filmer. Ikke dermed så merkelig at styret i The Walt Disney Company så gull ved enden av regnbuen.

En Hamlet som brøler
Originalfilmen, og årets utgave, omhandler en løveflokk i Afrika som preges av indre motsetninger og maktkamp. I det vi ankommer savannen er det kroningsseremoni av den nye løvekronprinsen Simba (Donald Glover).

Han løftes i været av apen Rafiki og hylles av hele dyreriket som den kommende kongen og herskeren over landområdet – som strekker seg så langt solen treffer. Men i kulissene lurer kongens, Mufasas (James Earl Jones, som gjentar rollen fra originalen) bror, Scar (Chiwetel Ejiofor). Scar føler seg forbigått og kan ikke utstå den nye «hårballen». Sammen med hyenene legges det planer for å ta både kongen og Simba av dage. Etter tragedien må Simba finne seg selv, og vinne kongeriket tilbake.

Årets utgave er en halvtime lenger, men tilnærmet en kopi av originalfilmen, scene for scene og med de samme replikkene. For så vidt ikke noe galt med det, all den tid originalen hadde et fengende plott, herlig dramaturgi, komikk og et velskrevet manus.

Det sagt, så gir det i utgangspunktet litt mer mening å gi «ekte» liv til animerte mennesker, som med Cinderella og Aladdin, enn dyreskikkelser. Noe som viser seg å være nyinnspillingens akilleshæl.

Naturtro til det ekstreme
Hver eneste av de mer enn 1.600 scenene i The Lion King er 100 % dataanimerte. Fra det minste hårstrået på hodet til unge Simba, til himmelen, gresset og vanndråpene på stråene i savannen – og du verden hvor realistisk det ser ut!

annonse

Det er faktisk ikke mulig å skille mellom opptak fra en dyredokumentar og filmen, hverken naturen eller dyrene. Morsom trivia er at Jon Favreau (regissør) ett sted i filmen har lagt inn et lite klipp med ekte natur, kun for å se om noen kunne oppdage forskjellen – vi har ikke funnet det.

annonse

Favreau har sagt at fullstendig dataanimasjon var et helt bevisst valg, man ønsket å gjøre Simba & Co så naturtro som mulig. Hovedforskjellen mellom The Lion King og Favreaus andre Disney remake, The Jungle Book (2016), er bruken av ekte natur og motion capture-teknologi en. Vi er meget usikker på at rendyrket cgi var et klokt valg for Løvenes konge.

Stakkato og stiv
Med dette grepet er all mimikk og det som minner om menneskelige emosjoner fjernet med et pennestrøk. Dermed sitter vi igjen med eksepsjonelt realistiske dyr, som snakker menneskespråk – noe som virker langt merkeligere enn om vi ser en animert løve, med klare menneskelige trekk, gjør det samme. Det blir litt som å bivåne en vanvittig heftig dyredokumentar med kunstig voiceover.

(Foto: Walt Disney)

Å se den særdeles sjarmerende fuglen Zazu snakke i originalfilmen var morsomt, og det fra en sprell levende karakter. I nyinnspillingen er det som å se en fugl, stiv-som-en-stokk i ansiktet, uten mimikk og menneskelige trekk, ilagt menneskelig språk. Det blir både merkelig, vanskelig å relatere seg til og det ser rett og slett ikke bra ut.

Karakteren som kommer best i fra det er vortesvinet, Pumba. Han har et ansikt som er så fullt av særpreg og emosjonelle trekk at vi lar oss rive med. Løvene derimot blir stive, stakkato og mimikkløse; der den menneskelige stemmen (fra et eliteteam av skuespillere) blir malplassert.

annonse

Mye av poenget, og fordelen, med en animasjonsfilm (i alle fall innen alt kunne konstrueres kunstig med datagrafikk) var nettopp det at tegnefilmkarakterer kunne gjøre umulige ting, som at dyr snakket, hadde menneskelige trekk, og de kunne synge og danse som mennesker. Ta for eksempel sangscenen der Simba utbasunerer at han «Just can’t wait to be King», i originalfilmen danner de en gigantisk dyrepyramide, gjør umulig krumspring og stunts – ting som dyr åpenbart ikke kan gjør; og som de da heller ikke gjør i årets dataanimerte utgave. En scene som er det er langt mindre schwung over nå.

(Foto: Walt Disney)

Pioneerfilm
Som Snehvit i sin tid var banebrytende innenfor filmindustrien, og Avatar var det noen tiår senere, er The Lion King et nytt teknologisk kvantesprang. Så er det da også et særdeles kostbart teknologisk sprang, hele 2,35 milliarder (!) kroner har herligheten kostet – noe den garantert spiller inn, og vel så det.

Favreau og hans team har hatt ett mål for øyet, gjøre filmen så ekstremt naturtro som mulig. På det punktet har de lyktes til gangs, der det visuelle uttrykket vil blåse deg av banen! Bare så synd at de på veien mistet det emosjonelle grepet og den udefinerbare «magien» ute av synet. 4 svake stjerner. Se 2019-versjonen for dens imponerende tekniske kvaliteter, så heller originalen om du ønsker å bli underholdt og rørt.

<
>
(Foto: Walt Disney)

Om ikke filmen helt treffer mål, så er den tekniske kvaliteten på 4K-utgivelsen en fulltreffer. Billedkvaliteten er simpelthen enestående, og en klar referansefilm. Lydsporet (Dolby Atmos) er heftig og detaljert, men (som så ofte med Disney-utgivelser) lavt tunet og med litt manglende dynamikk. I bonusmaterialet får Favreau boltre seg i all den fantastiske teknikken som ligger bak kunstverket, samt en brukbar bakomfilm og noen minidokumentarer, pluss sing-along.

  • 4K UHD BD
  • Release: 2. desember 2019
  • Regi: Jon Favreau
  • Med: Donald Glover, Beyoncé, Seth Rogen, Chiwetel Ejiofor, John Oliver, James Earl Jones, Billy Eichner, John Kani, Alfre Woodard
  • Genre: Drama
  • Land: USA
  • År: 2019
  • Tid: 1:58 t.
  • Karakter: 4

The Lion King (2019)
118 min|Animation, Adventure, Drama, Family, Musical|19 Jul 2019
7.0Rating: 7.0 / 10 from 142,549 users
After the murder of his father, a young lion prince flees his kingdom only to learn the true meaning of responsibility and bravery.
Har du noe å tilføye?
Velkommen til Lyd & Bildes diskusjonsforum. Vi vil gjerne vite hva du mener. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Andre spørsmål eller synspunkter rettes til redaksjon@lydogbilde.no.

Kommentarer

  Motta varsel  
Varsle meg om
annonse

Les også

Johansson og Driver imponerer!

Scarlett Johansson og Adam Driver gir alt i en opprivende skilsmissefilm, slik kun amerikanerne gjør det.

Adrenalinjunkies!

De to muskelbuntene fra Fast & Furious-serien har fått sin egen spin off, uten at vi hever Champagneglassene av den grunn.

The Boss’ personlige, og utleverende, triumf

Nok en gang tar rockeren Bruce Springsteen karrieren inn på et sidespor – og hvilket sidespor!

Hjelp! Spider-Man drar på Europa-ferie

Spidey er tilbake, og det i sin mest sjarmerende utgave noensinne.

Vaklende jordskjelv

Vikander gjør jobben i en overraskende retningsløs film uten evne til å engasjere.

Siste kveld med (mafia)gjengen

Mesterregissør Martin Scorsese gir oss med The Irishman en av sine beste filmer på flere tiår, og en umiddelbar episk klassiker.

Slipp dem fri!

Nye skuespillere kaster nytt lys over den myteomspunne Windsor-familien i en storslagen tredjesesong av The Crown.

Action-Ryan!

Jack Ryan er tilbake – og denne gangen har han lagt sin analytiske hjernehalvdel til side.

Heeeere’s Johnny!

Stanley Kubrick er fortsatt, 20 år etter sin død, en av tidenes mest spennende regissører. Når høstmørket nå senker seg kommer hans grøsserklassiker i nyoppusset, og forlenget, versjon.

Superagenter på tomgang

Tørrvittig, men det tar definitivt aldri helt av i den fjerde MiB-filmen.