Årets foto-produkter

Fortreffelig Fujifilm-optikk

Det lille objektivet som passer på alle Fujifilms systemkameraer med X-fatning, er et glimrende allroundobjektiv. Det er ypperlig til reise- og gatefotografering, og lyssterkt nok til å fungere under dårlige lysforhold.[notdevice]

[/notdevice]

Konstruksjonen er kompakt, men objektivet inneholder såpass som 10 linseelementer. To av dem asfæriske, så det er ingen budsjettkonstruksjon. En såkalt Super Electron Beam Coating, skal dempe strølys, reflekser og ghosting, og ni runde blenderlameller skal gi myke defoksuerte områder i bildene.

Objektivet har blender- og fokussring, og det følger med en liten solblender. Det kan forresten leveres i sort eller sølv, tilpasset fargene man får på Fujis X-kameraer.

Det matcher faktisk det dyrere Fujifilm XF 23mm f1.4 på mange optiske parametere. På noen områder er det faktisk bedre. Autofokusen er raskere og mer stillegående her, og skarpheten matcher den dyrere 23-en. Bortsett fra i hjørnene på største blender, er skarpheten fra den lille 23-en fullt på høyde, fra blender 2.8 er den faktisk litt bedre i sentrum.

Den kompakte 23-en har fint lite fortegning, og vignetteringene er moderat ned til blender 4. Derfra og ned øker lystapet i hjørnene, til det er synlig, men ikke sjenerende på f2. Objektivet har ingen utfordringer med kromatisk feilbrytning, ikke på noen av blenderne.

Blender man ned til f2, får man også myk defokus – bokeh – slik at man kan skille ut bakgrunnen lettere, og få motivet bedre fram. Bakgrunnen får fine konturer på f2, og lite av de sjenerende sfæriske avvikene som gjerne oppstår på full blenderåpning.

Det er ikke mye å sette fingeren på av vesentlig art, på det lille 23mm objektivet fra Fujifilm. XF 23mm F2 R WR er lite, lett, raskt og rimelig, og har så få optiske avvik at den umiddelbart blir en av våre favoritter blant vidvinkelobjektiver. Det egner seg til så mye, og leverer så høy bildekvalitet, at alle Fuji-fotografer burde ha en XF 23mm F2 R WR. LS

Superb telezoom

Panasonic-zoomen er også værtettet og har innebygget optisk bildestabilisator. [notdevice]

[/notdevice]

Det gjør den like godt egnet til fotografering i drittvær, som når lyset krever lengre lukkertider. Da er bildestabilisatoren god å ha. På telezoomer spesielt. Den fungerer dessuten med nyere Panasonic Lumix-kameraers innebyggede stabilisator, og kan kompensere for opptil fem eksponeringstrinn i fem akser.

Autofokus

Det 13 cm lange objektivet, er ikke bare lyssterkt med f2.8 og f4 som største blender. Det støtter også Panasonics 240 fps fokussystem på de dyreste kameraene, og autofokusen er stillegående, kjapp og presis. På bevegelige motiver hadde objektivet ingen problemer med å følge bevegelsene på 200mm brennvidde, og moderat lysstyrke. F.eks. blender 8.

Ytelse

Dessuten er det forbløffende skarpt, fortegningsfritt og demper kromatisk feilbrytning og strølys på strak arm. Det er marginalt med vignettering på 50mm ved blender 2.8, og skarpheten er svært jevn ut til hjørnene. Skarpheten blir enda bedre fra blender 4, og det gjelder alle brennvidder opptil 100mm. Hvor skarpheten ikke taper seg før diffraksjon demper skarpheten litt på blender 16 og 22.

I ytterkant av objektivet, kan man se at skarpheten ikke er like jevn ved 200mm, og her bør man holde seg mellom f5.6 og f11 for at skarpheten skal være så høy som mulig. Men det er likevel superb ytelse for en 4 x telezoom av denne typen, og med såpass god lysstyrke på alle brennvidder.

Konklusjon

Til å være en 50-200mm – eller 100-400 – med så god lysstyrke, er Leica DG Vario-Elmarit et fremragende godt korrigert, skarpt og fremfor alt håndterbart og anvendelig objektiv. Noen vil savne en blenderring, slik Panasonic har på flere av sine Leica-merkede objektiver, men savnet av et stativfeste er større for andre. Uansett er dette nok et Panasonic-objektiv av svært høy kvalitet, som vil finne mange begeistrede eiere. Fullt fortjent.

Det beste superzoomkameraet

I TZ200 får man et kamera med 15 x zoom, 4K-video, pekeskjerm, elektronisk søker og god batteritid. Alt dette, i et kamera som er lite nok til å gå ned i jakkelommen.[notdevice]

[/notdevice]

Kameraets én-tommers bildebrikke gir bedre bildekvalitet i lite lys enn normalt for kompakter, og med en 24-360mm zoom, har man et kamera som kan brukes til det aller meste.

Det har ikke bare video i ekte 4K, man kan også ta 8 Mp stillbilder fra 4K-videoopptak på 30 bilder per sekund, eller ta seriebilder i full oppløsning med 10 bilder/s. Det har også prefocus som tar en kort serie bilder når fingeren legges på utløseren, og postfokus hvor du velger hvor bildet skal være skarpest etter at det er tatt. Det gir gode muligheter for skarpe bilder i krevende situasjoner.

Lumix-kameraet er enkelt å bruk med gummiert grepet foran og bak. Det gir et godt grep. Ringen rundt zoomen kan programmeres, det samme kan flere av knappene, og pekeskjermen er kanskje markedets beste.

Man kan bla i bilder, endre innstillinger, flytte fokus og faktisk ta bilder med fingeren på skjermen.

Kameraet har også råfilopptak, USB-lading, Bluetooth- og Wifi-overføring av bilder, og optisk bildestabilisator som gir skarpere bilder.

Den elektroniske søkeren er praktisk når sollys gjør at du ikke ser du ikke ser skjermen, og gir kameraet stabilitet når du holder kameraet inntil ansiktet og kikker i søkeren.

Bildekvalitet

Den store frykten med 15 x zoom, er dårlig skarphet i kantene, særlig på korteste og lengste brennvidde. Men her klarer objektivet seg relativt godt. Skarpheten er god i sentrum på 24mm, men åpenbart jevnere ut til hjørnene ved 50mm og opptil 250mm er objektivet forbausende skarpt. på 300 og 360mm sørger diffraksjon for mykere skarphet, men det er bedre enn fryktet.

Muligheten til å hente stillbilder fra 4K-Photo er veldig kul, og videokvaliteten i 4K er også helt i topplassen for et kompaktkamera.

Konklusjon

Panasonic Lumix TZ200 er nesten det perfekte reisekameraet. Med 15 x zoom, ypperlig bilde- og videokvalitet, god batteritid og brukervennlighet, er kameraet det beste allroundvalget blant kompaktkameraene i denne klassen.

Canon for nybegynnere

Her er Canon-kameraet som for alvor kan sette en spiker i kisten for speilreflekskameraet. Det kompakte EOS M50 skiller seg ikke fra et speilreflekskamera på ytelse, men er mindre, lettere, mer brukervennlig, og slett ikke kostbart.[notdevice]

[/notdevice]

Det er kort sagt et svært godt kamera for alle med nyvunnet interesse for fotografering, og som ser etter et enkelt kamera med god bildekvalitet.

Hittil har Canons satsning på speilløse hybridkameraer som dette, virket ganske halvhjertet. Men nylig slapp de EOS M100 som er et overbevisende nybegynnerkamera, og dette er slett ikke noe dårlig alternativ for de som ønsker seg litt flere funksjoner.

Som 4K-video, endelig får man si, og for første gang i et vanlig konsumentkamera. Det eneste andre Canon-kameraet som har 4K-video, er det mange ganger dyrere proffkameraet EOS 5D Mk IV. Kameraet er ikke store saken. Det er en mellomting mellom et kompaktkamera og et speilreflekskamera, og er lett å få plass til i en veske eller bag. Det leveres med en 15-45mm zoom med optisk bildestabilisator (tilsv. 24-72mm), og koster mindre enn mange speilreflekskameraer.

Kameraet har ellers lynkjapp autofokus med Dual Pixel-teknologien. Da brukes opp til 143 fokuspunkter over størstedelen av bildeflaten – det er noen begrensninger med enkelte objektiver, men både følgefokusen på serieopptak, og den øyebaserte fokusen (fokus på nærmeste øye), fungerer stort sett prikkfritt.

Canon EOS M50 er et velkomment tilskudd i den rimelige enden av systemkameraer. Det er Canons første konsumentkamera med 4K-video, som tross noen mangler, er å foretrekke foran HD-video. Det er et kamera som alle får til å bruke, og selv om kameraet er lite og lett, er det ikke noe lettvekter på bildekvalitet. Den er definitivt på høyde med Canons dyrere speilreflekskameraer, bare pakket inn i et raskere og mer brukervennlig systemkamera. LS

Superb speilreflekskiller

Vanligvis må man velge. Man kan ikke få både i pose og sekk. Et kamera som skal være lynraskt med høy skuddtakt kan ikke ha ekstrem oppløsning. Et kamera som skal være bygget som et proffkamera, kan ikke være lite og lett – og et kamera som skal være like bra på stillbilder og video, er ofte best bare i den ene disiplinen.[notdevice]

[/notdevice]

Få har lyktes så godt med å tilfredsstille alle ønskene, som Panasonic Lumix G9. Et kamera med ekstrem skuddtakt og oppløsning, som er lite og lett, værtettet og bygget i metall, med raffinerte egenskaper og ytelse både på stillbilder og video.

Jeg våger påstanden at dette ikke bare er Panasonics beste kamera, men et av de aller beste systemkameraene for entusiastiske fotografer, med høye krav til skarphet, skuddtakt, bildekvalitet og brukervennlighet.

Kameraet ligner litt på Nikon D500 i utforming – det er et kompliment – og er i likhet med D500, et av de mest tilfredsstillende kameraene jeg har brukt.

Det er et kamera nær sagt for ethvert behov. Sport, bryllup, landskap, dyreliv, reiser eller alminnelig hobbyfotografering, G9 kan det alt sammen. I tillegg leverer det høykvalitets video i 4K-oppløsning, og det har alle egenskapene man forventer av et proffkamera. Og litt til.

En av de nyttigste funksjonene i et kamera, er innebygget femaksers bildestabilisator. Her fungerer den i takt med en optisk stabilisator i objektivet, og gir deg opp til 6,5 trinns kompensasjon. Best i klassen.

Man kan hente stillbilder fra 6K oppløsning med 30 fps opptakshastighet, som gir 18 megapiksler bilder. Det tar også 4K-stillbilder i hele 60 fps med 8,3 Mp bilder, og har ekte 4K/60p-video, skuddtakt i full 20 Mp oppløsning på 20 bilder/s – og Panasonics lynraske og presise Depth From Defoucus – DFD-fokus.

Det er selvsagt mye mer. Som en stor elektronisk søker uten black-out på serieopptak, to minnekortplasser, USB-lading, vribar pekeskjerm og statusskjerm på toppen av kameraet.

Det er egenskaper man også finner en del av hos konkurrentene, som i Olympus OMD EM1 II, Nikon D500 og Fujifilm X-T2.

Bildekvaliteten fra Panasonic Lumix G9, er så bra at man må lete andre steder etter feil og mangler. De er ikke lett å finne, for kameraets ergonomi er så gjennomført god, det virker så godt skrudd sammen som man kan forlange, og det har et funksjonsnivå som kan gjøre selv de mest krevende fotografer målløse. Det er faktisk ikke vanskelig å forsvare prisen heller, for det finnes ikke noe bedre kamera i denne klassen for tiden. LS

Det aller råeste kameraet

Hvis man er en seriøs fotograf på jakt etter et nytt systemkamera, er det umulig å komme utenom Sony. For 10 år siden ble man møtt med et skuldertrekk når Sony ble nevnt, men i dag er de et navn å regne med. Sony a7r III er nok et bevis på det.[notdevice]

[/notdevice]

For her et kamera som, tross at Sony har like lang fartstid i kameraindustrien som Tesla har i bilindustrien, er et av de beste kameraene vi har testet. Noensinne.

Oppmerksomme lesere husker kanskje at vi sa noe lignende i fjor, da vi testet Sony a9, og Sony RX100V. Det sier litt om hvilken reise Sony har gjort siden Alpha 100 kom i 2006.

Sony a9 var det første kameraet som for alvor kunne utfordre Canon EOS 1Dx II og Nikon D5, og banket dem blant annet på skuddtakten, som er opptil 20 bilder/s.

Nå er turen kommet til Canon EOS 5Dsr og Nikon D850, som her utfordres av a7r III.

Det nye Sony-kameraet, som med en skuddtakt opptil 10 bps og bedre bildeprosessor, er både raskere, lettere og mer avansert enn det meste der ute. Det er også det første kameraet vi har testet, som er praktisk talt like bra på bildekvalitet som D850. Som i sin tur er det beste speilreflekskameraet vi har testet.

Det eneste området hvor Nikon er overlegent, er på batteritiden. 1840 bilder per lading knuser Sonys 530. Trenger du større batterikapasitet, kan to Sony NP-FZ100-batterier i vertikalgrepet VG-C3EM, gi deg over dobbelt så mange eksponeringer.

Ellers har Sony-kameraet høyere skuddtakt med 10 mot sju bps, null black out i søkeren på serieopptak, og det har innebygget bildestabilisator.

Kameraet har plass til to SD minnekort, den ene plassen er tilpasset UHS-II-kort. Som er raskere og bedre egnet til 10 bps skuddhastighet og 4K-video.

Den innebyggede femaksers bildestabilisatoren, gir opptil 5,5 trinn kompensasjon, og kameraet har fått en lang rekke forbedringer sammenlignet med forgjengeren a7r II. Det er ikke bare skuddtakten, batteritiden og autofokusen som er forbedret her.

Sony a7r III er Sony beste kamera for fotografer som jobber både i studio og i felt.

Actionfotografer bør heller se til a9, som er mye raskere og har bedre ergonomi, men alle andre proffer og amatører med ambisjoner, får et nesten perfekt kamera i a7r III. Det er ikke den ting det ikke kan. Bildekvaliteten er på nivå med det beste vi har sett fra et systemkamera. Resten er så gjennomført bra at vi ikke har noe annet valg enn å drysse alle våre stjerner over Sonys superkamera. LS

Klassens beste allrounder

Sony a7 III er som navnet antyder den tredje generasjonen av deres rimeligste fullformatkamera i den speilløse klassen. Det har vokst litt for hver nye generasjon, men er fremdeles veldig kompakt til fullformat å være.[notdevice]

[/notdevice]

Kameraet har fremdeles 24 megapiksler, men bildebrikken er ny med langt bedre ytelse i lite lys, og langt, langt raskere. Noe som har gitt en skuddtakt på 10 bilder/s 4K-video i 100 Mbps fra en 6K-feed, og lynrask autofokus med hele 693 fokuspunkter. Som dekker 93 prosent av bildeflaten.

Canon EOS 6D Mark II og Nikon D750 er ikke i nærheten av så rå spesifikasjoner. Bortsett fra når det ikke er det. Selv om kameraet er Sonys innstegsmodell, er det langt fra ribbet. Her er det både mikrofoninngang, hodetelefonutgang, HDMI- og USB 3.1-kontakt.

Kameraet kan lagre ukomprimerte bildefiler som gir bedre fargedybde og dynamikk. Det kan også lagre 4K-video enten som et utsnitt fra en 5K-videofeed med 1,2 x beskjæringsfaktor – Super 35, eller uten fra en 6K-feed.

Det er ikke bare skuddtakten og muligheten for 4K-video som er bedre her enn på tilsvarende fullformatkameraer fra Canon og Nikon. Bildekvaliteten er også bedre, og det hadde jeg faktisk ikke trodd.

Man kan få bedre detaljskarphet med 36, 42 og 50 Mp, men til allroundfotografering, leverer kameraet mer enn god nok oppløsning og skarphet.

Det er fullt på høyde med EOS 6D II og D750, men bildedynamikken er bedre, med omtrent ett eksponeringstrinn, og bildestøy er bedre kontrollert. Faktisk helt opp til 12800, hvor kornstøyen og fargestøyen gjør sitt synlige inntog. Det betyr at man kan fotografere i svært lite lys, uten å være redd for å måtte bruke mye tid i etterbehandling av bildestøy.

Sony a7 III er det klart beste blant de rimeligste fullformatkameraene i markedet nå. Det er noen tusenlapper dyrere enn konkurrentenes modeller, men er langt bedre utstyrt, med høyere skuddtakt, bedre videoegenskaper og faktisk også bedre bildekvalitet. Sony-kameraet er perfekt for allroundfotografer, bryllup, portrett, reiser og alle som av og til trenger videoopptak i høy kvalitet. Det er egnet til stort sett alt unntatt de raskeste sportene, hvor fokushastigheten kan lide hvis valgt blender er for liten. LS