Det var en varm marsdag i Austin, Texas, under SXSW 2016, at vi først (av selveste JJ Abrams) ble introdusert for Westworld. Det lille klippet vi fikk se av den (da) uferdige serien gav oss skyhøye forventninger; forventninger som faktisk ble overgått i det sesong 1 ble lansert. Vel fortjent kåret vi Westworld til «Årets Beste TV-serie 2016-2017».
Kombinasjonen av et innovativt og grensesprengende plott, mesterlig foto og klipp, et visuelt festfyrverkeri, dyptgående dialoger, enormt budsjett til setdesign og kostymer, og topp skuespillerprestasjoner var en innertier. Med andre ord, mye å leve opp til – men den vanskelige andresesongen skuffer så visst ikke!
Kort fortalt kan de rikeste av de rike boltre seg i en overdådig luksuriøs, og virkelighetstro, «fornøyelsespark» satt til ville vesten, der samtlige av vertene er androider/roboter; kunstige mennesker så ekte at det er umulig å se forskjell på dem og ekte mennesker.
I en tid der Elon Musk og (avdøde) Stephen Hawking advarer om at kunstig intelligens kan bety slutten for menneskeheten kommer Westworld som en spenstig knyttneve inn i debatten.
Basert på romanen til Michael Crichton (som også har skrevet Jurassic Park), blir vi vitne til, som så ofte er tilfellet, at teknologien ikke alltid spiller på lag, samt at tukling med naturen kan gi uante konsekvenser.
I første sesong tok det litt tid for å få med seg hva vi faktisk var vitne til, hva som var drøm, hva som var fiksjon, hvem som var roboter, og ikke minst, hvilken tidslinje vi til enhver tid var i. Andresesongen er i så henseende minst like kompleks.
Nå som vertene får mer og mer selvbevissthet, utspiller det seg et mangefasettert handlingsmønster med forskjellige bihistorier, i forskjellige parker – fortsatt i forskjellige tidslinjer. I Westworld får man, heldigvis ikke, servert handlingen med teskje.
Med alt actionfokuset, i begynnelsen av andresesongen, forsvinner dessverre mye av de stillferdige filosofiske dypdykkene, ikke minst savner vi de fascinerende samtalene mellom vertene og skaperne rundt hva som er virkelig og hvordan de oppfatter virkeligheten.
Westworld er fortsatt en fantastisk serie, og en herlig fusjon av sci-fi, action og mellommenneskelig drama. Serien ser ut som om den har kostet et middels lands statsbudsjett, her er det ikke spart på noe, og har et manus og skuespillere i den fremste toppklassen.
Litt for mye actionfokus i første halvdel av andresesongen, der noe av mystikken vi opplevde i første sesong nå er borte, gjør at toppkarakteren ryker. Men du verden, du får nærmest ikke bedre, og heftigere, underholdning i dag, og Westworld evner fortsatt å overraske. 5 bunnsolide stjerner!