TEST: PMC Prophecy1

Få lykkes bedre enn engelske PMC med å kombinere et beskjeden fotavtrykk med egenskaper man forbinder med langt større høyttalere. Det har aldri vært mer sant enn med den nye Prophecy-serien, som nylig ble rullet ut til butikkene. 

Foruten en senterhøyttaler består Prophecy-serien av tre gulvstående modeller, og denne: Prophecy1.

Som er den minste av dem. Den er så liten at den godt kunne vært en studiomonitor, men i sivile klær ser den mye bedre ut i stuen enn i studio, og som alle modellene i den nye Prophecy-serien, har den PMCs nye transmisjonslinje. Som er et eldgammelt prinsipp, men som få har klart å definere like godt som PMC.

Transmisjonslinje er rett og slett en lang kanal som er brettet på innsiden av kabinettet, og som skal forsterke den dypere bassen i tilstrekkelig grad, til at man klarer å kompensere for tapt energi fra et lite basselement. Her betyr det at kanalen er nesten 1,8 m lang, ganske oppsiktsvekkende for en høyttaler som bare er 40 cm høy på utsiden. 

Vi har testet PMCs høyttalere med transmisjonslinje – eller som de selv kaller det Advanced Transmission Line – ATL, men denne gangen har de gjort noe nytt. Prinsippet er det samme, men gjennomføringen er forbedret. 

ATL finner man i alle høyttalerne de lager, fra den budsjettvennlige Prodigy-serien, via Twenty5i-serien, Fact og flaggskipet Fenestria. 

Utfordringen med en ventil i enden av en lang transmisjonslinje, er å unngå at luften som skal gjennom ventilen, lyder som en frisk bris. Det kan løses med å legge dempematerialer i ventilen, eller som PMC vanligvis gjør, lage en guide på innsiden som kontrollerer at luftstrømmen fra den lange transmisjonslinjen passerer uhindret og lydløst gjennom.

Man vil bare ha energien i bassområdet porsjonert ut med kontroll. 

LaminairX

Her er det tatt helt ut. Hvor ventilenes er lengde og åpning er nøye utregnet, slik at man bare hører musikalske toner, og ikke forvrengningen fra luften som passerer ventilen i bunnen av høyttaleren.

Som om det ikke er nok, har PMC støpt ventilen i et stort stykke lettmetall, slik at LaminairX som den kalles, fungerer som et stabilt fundament for høyttalerne. Det øker også vekten i betydelig grad, og en Prophecy1 veier det dobbelte av PMC minste høyttalere i Twenty5i- serien. 

En velkommen bonus er at høyttaleren blir langt mer stabil, og man trenger ikke å skru fast utriggere på underside av kabinettet, for at høyttaleren skal stå stabilt på parketten, eller stativet i dette tilfellet.

Nyutviklede elementer

LaminairX-prinsippet er ikke den eneste nyheten i Prophecy-serien. PMC har også utviklet helt nye elementer. Her betyr det en 125 mm mellomtone/bass, som har et kraftigere magnetsystem som driver en lengre svingspole, festet til en mineralfylt polypropylen-membran. Her er slaglengde økt sammenlignet med tilsvarende elementer i Twenty5i-serien, og basselementet – som finnes i hele Prophecy-serien – tåler mer effekt uten å bryte opp eller forvrenge. 

Til å matche det nye basselementet, har PMC valgt en 27 mm stor diskantdome, også den går igjen i hele Prophecy-serien. De to største gulvstående modellene i serien, har også en helt ny mellomtone, utviklet av PMC for den nye serien. Men det er et annet kapittel.

Kompakt fotavtrykk

De 40 cm høye Prophecy1, er små nok til å kunne plasseres på en hylle, en benk, eller på PMC-stativene som løfter dem i riktig høyde. Kvalitetsinntrykket er høyt, og høyttaleren virker gjennomført fra topp til tå. Men jeg stusset litt på at PMC har tillatt seg å vise frem en ubehandlet fiberplate i skjøten mellom kabinettet og LaminairX-ventilen i bunnen. Det er ikke så synlig på en høyttaler i valnøtt, men med et kabinett i lys eik – for ikke å snakke om sort valnøtt, vises denne glipen godt.

Høyttalerne er ganske slanke, de er heller ikke særlig dype, og kabelterminalne på baksiden stikker ikke langt ut. Med LaminairX-porten plassert på fronten, betyr det at de er enkle å finne plass til. Vårt testeksemplar ble levert med PMCs originale stativer, som naturligvis er en god match med Prophecy1.

Jeg forsøkte å flytte høyttalerne litt frem og tilbake, og endte opp med en plassering cirka 20 cm fra bakveggen. Etter litt lytting valgte jeg å vende høyttalerne litt innover, ikke mye, men nok til at fokuset i diskanten ble et par knepp skarpere.

Lytting

Vi har lang erfaring med PMC høyttalere, og har testet høyttalere fra budsjettmodellene i Prodigy-serien, helt opp Fact, og vi har også testet noen av de mer profesjonelle variantene som for eksempel IB2 i SE-serien.

De har alle hatt flere kvaliteter til felles: Et åpent og kontrollert lydbilde, med dypere bass enn man vanligvis får fra så slanke kabinetter. PMC-høyttalere kjennetegnes også ved en ganske spretten og engasjerende dynamikk, og selv de rimelige Prodigy-høyttalerne, er rett og slett morsomme å spille musikk på.

Men det er enda morsommere med den nye Prophecy-serien, hvertfall hvis vi skal dømme etter innstegsmodellen i serien, Prophecy1. Det er kanskje den høyttaleren som i størst grad overgår sin fysiske størrelse, i ren og skjær dynamisk energi. Fra en oppsiktsvekkende potent og dyp bass, til en bokstavelig talt silkemyk og kontrollert diskant, klarer disse små høyttalere og fylle en stor stue på makeløst vis.

Med en voksen nok forsterker vil de små høyttalerne blomstre som en solsikkeåker på høysommeren. Det gnistrer virkelig av lyden fra Prophecy1, som forbløffer de fleste med en rekkevidde i bassen man slett ikke forbinder med så små høyttalere. De klarer seg fint med en Musical Fidelity A1, men en Hegel H95 eller en Marantz Model 30, er en bedre match. For høyttalerne trenger litt slagvolum og dreiemoment for å yte sitt beste.

En forsterker til disse, behøver ikke koste all verden og de tre ovennevnte forsterkerne er alle sammen en glimrende match til de små høyttalerne.

Med en skikkelig motor koblet til de små høyttalerne, er det nesten ikke til å tro hvor mye kvalitet de leverer i bassen. OK, det er kanskje en overdrivelse å si at Elephant9 med Terje Rypdal rev ned lampettene fra veggene på energiske Skink, men det er svært få høyttalere i denne klassen – for ikke å si størrelsen, som kommer i nærheten av PMC-høyttalernes kontrollerte dynamiske energi på lave frekvenser. 

Det er klart, en større høyttaler vil gi deg mer av dybden i bassen og den massive bassen på Skink kommer naturligvis bedre til sin rett når den får et større spillerom på enda dypere frekvenser. Men skift til noe så enkelt som Jan-Gunnar Hoffs Magma. Et vakkert klaverstykke nennsomt spilt inn og produsert av Morten Lindberg, som lyder så stort og nært, at man kan innbille seg at man lytter til en større høyttaler. Hvis man bare lukker øynene.

Vakkert er det også på Kurt Ellings Say You Love Me. Her er det komp med tre- og messingblåsere, og her får man virkelig følelsen av høyttalernes rytmiske kvaliteter. Som her betyr glimrende kontrast mellom de utøvende instrumenter. Det klinger varmt og naturlig, og man får en langt mer voksen gjengivelse av bass enn man skulle tro, størrelsen på elementene tatt i betraktning.

Det er ikke bare vakkert, det er også høyst troverdig, og høyttalerne leverer musikken og klangene med en naturlig fylde. Borte er den tidvis bittelittegrann spisse diskanten som Twenty5i-serien kan ha. Et bytte fra Kurt Elling til Neil Youngs vakre bluesballade When I Hold You In My Arms, til en lett skingrende Neil Youngs vokal kombinert med et like skingrende piano. Det halter av gårde på et vis, men den skingrende vokalen og juke joint-klangen fra pianoet, lyder så ekte at man får lyst til å vinke etter en kelner. 

Klassikeren Jazz at the Pawnshop fra 1976, med Arne Domnérus er kjent som et av de mest vellydende jazzopptakene i moderne tid. Hvertfall i nordisk sammenheng. Alle de 12 låtene er spilt inn live på stampen i Stockholm, og enten man spiller åpningskuttet Limehouse Blues eller den med berømte Take Five, formidler de små høyttalerne akustikken på lydopptaket på forbilledlig vis. Det er tilstrekkelig med rekkevidde i bassen til at kontrabassen til Georg Riedel, og de dypeste tonene både høres troverdig og engasjerende ut. Det er ikke mye mer man kan forlange av et par høyttalere, og hvertfall ikke fra så små høyttalere som dette.

Alternative høyttalere

Det er ikke mange direkte konkurrenter til Prophecy1 å velge blant. Alternativene er relativt få, men en kompakt og lekker høyttaler som Monitor Audio Studio 89, er én kandidat. Det samme er Dynaudio Special Forty, og begge har ulike, men mange kvaliteter som gjør dem til enestående høyttalere i prisklassen. 

De ligner lite på Prophecy1-høyttalerens måte å spille på. Der Studio 89 er krystallklar på grensen til analytisk, leverer Special Forty et fyldig lydbilde med litt mer kropp, dog uten den samme oppløsningen i diskanten som Studio 89 kan levere. Begge har fordelen av å koste mindre enn Prophecy1.

Et par velpolerte Bowers & Wilkins 705 S3, er et annet alternativ. Det samme er Radiant Acoustics lille bombe av en kompakthøyttaler. Clarity 6.2 er ikke noe større enn PMC-høyttaleren, men der PMC sverger til transmisjonslinje, har Radiant-høyttaleren to passive basselementer på sidene av det kompakte kabinettet, som bidrar til enda fetere bass enn man forbinder med små høyttalere. 

På papiret går Clarity 6.2 dypere enn PMC-høyttaleren, og mange vil nok sette pris på høyttalerens AMT bånddiskant, som er en av de beste i markedet. Men der Radiant-høyttaleren spiller bass med uvanlig stram og dyp regi, leverer i stedet PMC-høyttaleren de dypeste tonene med mer varme.

Det høres kanskje ut som høyttalerne kan alt, og lykkes med det meste, men det er klart at noen begrensninger har også disse. Blant annet er det grenser for hvor høyt de kan spille i et stort rom, og selv om det nye basselementet tåler uanede mengder energi, vil det på et tidspunkt butte imot. 

Konklusjon

Hvis man strekker budsjettet litt i begge retninger, finnes det flere alternativer til de små Prophecy1 fra PMC. De fleste av dem har egenskaper som gjør at de helt klart er alternativer til PMC-høyttalerne, men hvilken som passer best avhenger av flere faktorer, og det er naturlig at musikksmak er en av dem. Men også hva slags klangegenskaper man liker. Men uansett er det hevet over tvil at hvis plassen er liten og budsjettet ikke kan strekkes i det uendelige, er Prophecy1 et av de beste kjøpene i denne klassen. Det er mer dybde, fylde og rekkevidde i bassen her, enn fra noe tilsvarende i Dynaudio, Dali, eller B&W katalogene, og jeg kan komme på en lang rekke høyttalere som ikke når PMC høyttalerne til knærne, når det kommer til kontrollert dypbass fra et så lite kabinett. PMC har ikke bare raffinert og forbedret lyden fra små høyttalere med Prophecy1, de har også klart å lage en liten høyttaler som spiller som en stor en. Det er i seg selv oppsiktsvekkende nok, men det er høyttalerens samlede kvaliteter som gjør Prophecy1 til ett av de mest spennende kjøpene blant små høyttalere i denne prisklassen.