Samsungs kvantesprang

Juni 2017

Samsung QE65Q9F

2017 har allerede blitt kalt det store OLED-året. Nesten alle de kjente produsentene sverger nå til OLED-teknikken i sine toppmodeller på grunn av imponerende farger, kontrast og svartnivå. Alle unntatt Samsung: De satser i stedet på det som angivelig er neste generasjons TV-teknologi: QLED. Q-en i QLED står for Quantum Dot, og refererer til bitte små nanokrystaller som reagerer på lys. En tynn film med disse partiklene kan gjøre underverker med lysstyrken og fargegjengivelsen. Samsung lanserer hele tre serier med QLED i år, og det legges ikke skjul på at disse er laget for å konkurrere direkte med OLED. Dermed er det nærliggende å starte med flaggskipet Q9. Hvis det finnes en TV som skal kunne hamle opp med OLED, så må det jo være denne!

QLED og Quantum Dot

En mørk, børstet metallramme omgir skjermen, mens to små rør fungerer som føtter. Definitivt ”less is more”!(Foto: Produsenten)

La oss starte med å rydde opp i begrepsforvirringen. Quantum Dot LED (QD-LED) har blitt omtalt som neste generasjons TV-teknologi og en mulig arvtaker til OLED, men da siktes det til bruk av kvanteprikker som aktiv lyskilde. Denne typen paneler er ennå på prototype-stadiet, og vi må nok vente 5–10 år før vi ser dem i en offisiell TV-modell.

Samsung bruker i stedet Quantum Dots til å forbedre fargegjengivelsen fra en tradisjonell LCD-skjerm. En tynn film av kvanteprikker foran LED-baklyset resulterer i renere, sterkere primærfarger og bedre lysutbytte. Hvis det høres kjent ut, kan det være fordi Samsung brukte en lignende teknikk på fjorårets SUHD-modeller. Årets QLED er simpelthen en ny og forbedret variant av SUHD.

Les også: Samsung: Quantum Dot er fremtiden

Design

Samsung er kjent for å legge stor vekt på design og estetikk. I så måte er Q9 overraskende minimalistisk i uttrykket. Mens fjorårets toppmodell (65KS9505) var en ekstravagant blank og buet fornøyelse, kommer årets nye flaggskip kun i flat fasong, og en ganske nedtonet sådan.

Q9-serien er flat hele veien rundt.

En nærmere kikk avslører dog en rekke smarte løsninger. 9-serien er riktignok et par centimeter tykk, men til forskjell fra konkurrentene, bevarer den samme tykkelsen over hele overflaten. Her er det ingenting som buler ut: Baksiden er helt ren og flat, med tilkoblingene skjult bak deksler.

Samsung tilbyr et utvalg av forskjellige sokler til Q9, avhengig om du vil ha den stående på gulvet, benken eller henge den på vegg. I sistnevnte tilfelle leverer de et veggfeste (No Gap Wall Mount) som monterer skjermen helt inntil veggen.

Kabelrotet er også kraftig redusert, ved hjelp av Samsungs velkjente One Connect boks. Denne kan gjemmes i reolen under TV-en, og forbinder kildene dine til skjermen via en syltynn optisk kabel. Dermed kan man lett henge skjermen på veggen, uten å ha masse kabler dinglende nedover veggen. Veldig elegant.

Brukervennlighet og finesser

Samsung har et lekker men samtidig enkelt og oversiktlig brukergrensesnitt. (Foto: Audun Hage)

Samsung sverger til Android på sine Galaxy-mobiler, men til TV er det deres eget operativsystem, Tizen, som gjelder. Og takk TV-gudene for det! Tizen gir oss mye bedre kontroll over TV-opplevelsen enn mange av konkurrentene, og alt av innhold, kildevalg, applikasjoner og innstillingsmenyer er kategorisert på en oversiktlig måte. Menylinjen legger seg nederst på skjermen og skygger ikke for innholdet vi ser på, slik tilfellet er med Android.

Fjernkontrollen kan styre både TV-en og andre enheter via hurtigtaster. (Foto: Audun Hage)

Samsung-skjermen er veldig enkel å sette opp, og veileder deg gjennom de viktigste innstillingene ved første gangs oppstart. Hvis man tar seg tid til å registrere de ulike kildene du har koblet til, kan du styre alle sammen med TV-ens fjernkontroll og legge de andre i skuffen. Samsung-kontrollen er liten og elegant, med bare et fåtall av knapper. Den krever litt tilvenning i begynnelsen, men er veldig kjekk å bruke, og reagerer lynraskt.

Du kan også bruke Samsungs Smartview-app til å styre TV-ens funksjoner og dele innhold. (Foto: Audun Hage)

Hastighet er en viktig del av brukeropplevelsen, og her leder Samsung an med den raskeste smart-TV-en vi har testet hittil. 65Q9F starter lynraskt og veksler mellom ulike apper før du har rukket å blunke. Stort sett alle andre smart-TV-er virker trege etter dette.

Utvalget av applikasjoner er også meget bra. Samsung har det bredeste utvalget av lokale tjenester, og er også blant de flinkeste til å holde dem oppdatert. De som utelukkende ønsker å basere seg på TV-en som innholdskilde, uten å koble til andre bokser som Chromecast, Apple TV eller lignende, bør helt klart vurdere Samsung fremfor konkurrentene.

Samsung støtter den åpne HDR10+ standarden, men støtter derimot ikke det kritikerroste Dolby Vision HDR-formatet.

Bildekvalitet

Samsung gikk høyt ut på banen under QLED-lanseringen i Las Vegas, og lovet kraftig forbedret bildekvalitet på stort sett alle punkter: Fargegjengivelse, lysstyrke og kontrast, i tillegg til bredere innsynsvinkel og dypere svartnivå! Samtidig vet vi av erfaring at alt som sies på scenen i Vegas må tas med en klype salt, og gledet oss til å få TV-en på testbenken her hjemme.

Siden Samsungs våpendrager skal utfordre OLED, fant vi det naturlig å sammenligne den med Sonys KD-65A1 OLED. Sammenligningen ble for ordens skyld gjort i både lyse og mørke omgivelser. Hvilken av disse to 50.000 kroners skjermene er den beste, og til hva?

Når vi ser 65Q9F live for første gang siden lanseringen, er det ingen tvil om at quantum-dot-teknikken gjør underverker for bildekvaliteten. Samsungs flaggskip har blendende kontrast, lysstyrke og et formidabelt fargespekter. Vi startet med å se favorittsnuttene våre fra Iron Fist, Daredevil og Marco Polo (Netflix), som alle er tilgjengelig i HDR-kvalitet, og de får et veldig livaktig preg. Samsung greier å gjengi de mange fargenyansene i Marco Polo med realistisk intensitet. Bildebehandling, støyreduksjon og bevegelser (interpolering) er også helt i toppsjiktet.

Samsung-skjermen serverer også UHD Blu-ray filmen Planet Earth 2 med en bildekvalitet som kan ta pusten fra en. Nyansene i de mange skylagene kommer utrolig godt frem – bedre enn på OLED-skjermen ved siden av.

Innstillingen ”Film” er utvilsomt den bildemodusen som gir mest korrekt fargegjengivelse. Standard og Dynamisk modus har altfor blålige og overdrevne kulører. For de som vil ha litt ekstra futt i bildet anbefaler vi mye heller HDR+ innstillingen som oppskalerer vanlig innhold til ”liksom-HDR” med økt kontrast og lysstyrke, uten å kludre til fargene. Denne er veldig nyttig for å sprite opp alminnelig TV-innhold uten at det blir i sterkeste laget, og fungerer bra til alt av innhold, inkludert sport.

OLED vs. QLED, hvilken er best?

Med Samsung og Sony side om side kan vi se at begge har sine typiske styrker og svakheter. I alminnelig opplyste omgivelser på dagtid er det ingen tvil om at bildeopplevelsen går i favør av Samsung. Den kantbelyste LCD-skjermen leverer dobbelt så høy lysstyrke og oppleves langt mer kontrastrik og fargesprakende i det opplyste rommet. Spesielt de lyseste fargenyansene har mye mer smell i seg, og bevarer kuløren i stedet for å dø ut i hvitt. OLED-konkurrenten fra Sony virker lyssvak og ”døll” i forhold, og sliter i tillegg med flere refleksjoner/speiling av omgivelsene. Samsung har lykkes bedre med sin overflatebehandling av skjermen. Hvis du har en lys stue og gjerne vil kunne se TV uten å trekke for gardinene, er QE65Q9F blant de aller beste i klassen.

Etter hvert som vi demper belysningen blir OLEDens fordeler mer fremtredende. Det formidable svartnivået danner et mye mørkere lerret som fargene kan oppstå på. Her blir den opplevde kontrasten mye bedre enn hos Samsung. Dette er spesielt tydelig på en actionserie som Daredevil, hvor mye av handlingen foregår i Hells Kitchens mørke bakgater. Samtidig noterer vi oss at OLED-bildet har en tendens til å gro igjen i det mørke, mens Samsung får frem noen av de mørkeste detaljene.

OLED-teknikken har helt klart et konkurransefortrinn når det kommer til mørke og kontrastrike HDR-scener. Samsung er avhengig av sitt LED-baklys med lokal dimming for å lyse opp partier på skjermen, og greier ikke gjøre dette like upåaktet som OLED-skjermen. Det ser man for eksempel hver gang undertekstene lyser opp, med et lyst omriss rundt seg. Det kan være ganske distraherende, og vi foretrakk i mange tilfeller å slå av undertekstene.

Innsynsvinkel

Innsynsvinkelen er et annet område hvor Samsung lovet store forbedringer, men her lever ikke Q9F opp til forventningene. Etter det Lyd & Bilde erfarer, har Samsung vært nødt til å revidere Q9 med et nytt bildepanel, som ikke oppnår de samme forbedringene i innsynsvinkel. Mens prototypene som ble vist i Las Vegas og Barcelona hadde svært imponerende innsynsvinkler, minner Q9F mer om LCD slik vi er vant til, og endrer fargegjengivelsen ganske markant ute til siden. Selv om vi ser en svak forbedring fra tidligere modeller, er det litt skuffende siden Samsung gikk hardt ut og lovet hevdet fortreffelig bildekvalitet ”from virtually any viewing angle”.

Måling og kalibrering av Samsung QE65Q9F

Gorm Sørensen i full gang med å kalibrere Samsung-skjermen. (Foto: Audun Hage)

For å kunne kalibrere Samsungen har vi benyttet oss av siste skrik innen kalibreringsutstyr: Klein K10A lysmåler, Murideo Fresco Six-G HDR testbildegenerator og siste versjon av kalibreringsprogrammet CalMAN (2017 beta). Sistnevnte er ekstra interessant fordi det kan måle fargevolum, og dessuten tillater automatisk kalibrering av QLED-skjermene (Autocal)!

​Det å kalibrere Samsung-TV-er manuelt med fjernkontroll og menyvalg har til nå vært vanvittig tidkrevende, ikke minst fordi skjermen endrer lysstyrke når menyen er oppe. Dette var et at ankepunktene vi hadde mot fjorårets toppmodell KS9505.

​Med den nye Autocal-funksjonen er dette løst, og 65Q9F er en drøm å kalibrere. Ved å koble PC-en til skjermen får vi direkte adgang til alle parametere, og kan sette en ”target” for gråskala og farger som programmet måler og justerer seg frem til. Dermed er den første grovkalibreringen unnagjort på minutter, og vi kan heller konsentrere oss om ekstra fintuning.

Etter automatisk kalibrering via Calman Autocal oppnådde vi imponerende 0,21 i delta-avvik, som tilsier meget korrekt gråskala. (Foto: Audun Hage)

​Måling og kalibrering ga meget akseptable resultater. Gråskalaen er godkjent ut av esken (delta-avvik 2,55) og etter autokalibrering imponerende 0,21. Fargerommet er mer avvikende fra fabrikk (delta-avvik 3,8), med for høy fargemetning i blått. Etter kalibrering endte vi med lave 1,1 i delta-avvik, hvilket tilsier meget korrekte farger. Det er likevel tydelig at Samsung har justert skjermen for best ytelse ved full intensitet (100 IRE). Calmans Colorchecker viser at fargenøyaktigheten ved andre lysstyrker er mindre presis.

Samsung 65Q9 har et meget bredt fargerom: Vårt testeksemplar ble målt til å gjengi hele 99% av kinostandarden DCI-P3!(Foto: Audun Hage)

Målingene av fargevolum viser at Samsung holder det de lover i form av bredt fargespekter. 65Q9F greier å gjengi mer enn 99 % av fargevolumet i DCI-P3 standarden (UHD Blu-ray), sammenlignet med Sony KD-65A1 som må nøye seg med en markant lavere måling på 77 %. Det illustrerer at OLED kan vise færre fargenyanser i den lyseste enden av skalaen.

Kalibrering i HDR-modus viser også at Samsung-skjermen ”tracker” EOTF-kurven meget lineært. Lysstyrken er også blant de sterkeste i klassen: I filmmodus, med et 10 % testvindu starter på Q9F på 1670 nits og holder seg over 1600 i ca. 35 sek, deretter dropper den til 1400 nits og holder seg der. Ved 18 % testvindu klarer den stabile 1360 nits, etterfulgt av 1200 nits ved 25 % stort vindu. Med 100 % fullskjerm hvitt klarer Samsung maks 854 nits og dropper raskt nedover til 646 nits. Det er mer enn hva mange av OLED-skjermene klarer ved 10 %, og understreker at LED-skjermene fortsatt er sjef når det kommer til lysstyrke.

Lydkvalitet

Samsung Q9F kan ikke skilte med noen spesielt avansert høyttalerløsning. Der Sony KD-A1 har en sterk og klar lydgjengivelse som kommer rett ut av skjermen, oppleves Samsung-skjermen litt mer innestengt og lukket i tonen. 65Q9F kan imidlertid spille ganske høyt uten plagsom forvrengning, og har brukbar fylde i bassen. Vi er likevel ikke tvil om at vi ville utvidet med separat anlegg eller lydplanke for å matche det flotte bildet.

Konklusjon

Samsung QE65Q9F er en lekker TV med gjennomtenkt design, trolig markedets beste smart-plattform, og fortreffelig bildekvalitet som utfordrer OLED på flere områder. Vi er spesielt imponert over lysstyrken og gnistrende fargegjengivelse, som gjør dette til en meget kontrastrik skjerm selv i lyse omgivelser.

Å kalle de nye QLED-skjermene for ”OLED-killere” blir likevel å ta for hardt i. Samsung har lykkes med å heve bildekvaliteten litt i forhold til fjorårets toppmodeller, men har ennå litt å hente på svartnivå og innsynsvinkel, som fortsatt er bedre hos OLED. Til gjengjeld er det få skjermer som kan matche Samsungs imponerende fargegjengivelse ved høye lysstyrker! Totalt sett er Q9F en glimrende TV, men vi anbefaler å få den kalibrert for optimal ytelse i ditt rom.