Når Hegel lanserte den billige men glimrende USB-DAC-en HD2, punkterte den storebror HD10 når det kom til å dekode lydsignalet fra datamaskinen, med enda mindre støy og jitter i digitaldelen. Storebror tok igjen på en langt bedre analogdel og låt totalt sett bedre. Den beste lydmessige løsningen var imidlertid å koble en USB-kabel til HD2 og en koaksialkabel videre fra denne til HD10.
Denne løsningen er det nødvendigvis få som benytter seg av, derfor er det gledelig at de to produktene nå er forent i ett og samme chassis, i form av HD20. Eller, egentlig ikke. HD20 er nemlig ytterligere forbedret på flere punkter.
Viktigst er en av de to koaksialinngangene (Coax 1). Med denne har Hegel tatt konsekvensen av at ingen RCA-plugg klarer å holde digitalsignalet stabilt på 75 Ohm, uansett hvor godt konstruert kabelen er. Hegel har derfor lagt inn en korreksjonskrets i Coax 1-inngangen som skal opprettholde 75 Ohm hele veien, noe som i seg selv skal gi bedre lyd med mindre jitter (for å holde prisen under 10.000 kroner ble dette kun gjort på en inngang).
I tillegg er flere andre småjusteringer gjort, og den nye DAC-en har dessuten fått fjernkontroll og variabel lydutgang. Dermed kan den kobles rett i en effektforsterker! Bare synd DAC-en blir ubrukelig om du mister fjernkontrollen…
Lydkvaliteten
Med USB er HD20 enda et hakk bedre enn HD2 og HD10 sammenkoblet. Musikken har litt mer luft og rom, og stillheten før stormen blir mer merkbar. Bassregisteret har også flere klangfarger. Sammenliknet med Musical Fidelity M1 DAC er det merkbart mer oppløsning med HD20, og vi føler heller ikke at Grace Design m903 er noe bedre med USB.
Med koaksialinngangen er HD20 merkbart mer klangkompleks enn både Grace og MF, spesielt med balanserte utganger. Sangstemmer og instrumenter vokser mer ut av høyttalernes fysiske plassering og står mer naturtro i rommet. Med godt produsert musikk er det nesten som vi blir hjemsøkt av gjenferd, så spøkelsesaktig gjennomsiktig låter det.
Hegel HD20 har ikke samme utgangsnivå på XLR som de andre balanserte DAC-ene, da den er justert til samme utgangsnivå som RCA-utgangen. Men la ikke det lure deg til å tro at det dynamiske overskuddet er noe dårligere. Tvert imot.
Jeg har fremmet Hegels produkter før, og det ser ut til at jeg blir nødt til å gjøre det igjen. Dette er nemlig en av de beste DAC-ene undertegnede har testet, uansett pris. Og det inkluderer PS Audio PerfectWave DAC til 27.000 kroner. Legg til at den har en meget høyoppløst og god volumkontroll, som totalt ekskluderer behovet for en forforsterker, og det er lett å skjønne at HD20 gir ekstremt mye for pengene.





Hej – håber at Lyd&Bilde’s ekspert kan hjælpe mig:
Spørgsmål 1:når jeg læser testen af MF V-Dac (6*) og Hegel HD20 (6*), så får jeg indtrykket at lydkvaliteten er nogenlunde det samme: der er ingen negative bemærkninger og det er samme antal stjerner. Dog er der en prisforskel på 6 gange (i DKK er det hhv. kr 1.500 og kr 10.000). Hvordan hænger det sammen?
Spørgsmål 2: jeg streamer musikken wireless fra NAS over Sonos, og mit setup er som nedenfor beskrevet. Mit spørgsmål er om jeg udnytter mit anlæg (og budget) godt nok – specielt er min bekymring om Sonos volumenkontrol reduserer lydkvaliteten, idet den fungerer i den digitale zone på 16 bits information (rippede CD’er, Apple Lossless). Og hvordan kan jeg bedst opgrader dette – her har jeg tænkt på Hegel HD20 som erstatning for V-Dac, og bruge HD20′s volumenkontrol, som må formodes at være bedre – men er HD20 “overkill” i mit anlæg, eller får jeg en lydforbedring, som jeg kan høre?
Er det et bedre alternativ at købe en pre-amp og indsætte mellem dac og power-amp ?
Her er mit anlæg:
Sonos: for streaming (and volume control)
– optical cable (cheap)
Dac: Musical Fidelity V-Dac (appr 200 €)
– RCA cable (100€)
Power Amp: Vincent SP-331 (Appr 1000 €)
– speaker cables 2x3m (200€)
Speakers: Dynaudio Excite X32 (appr 2000 €)