annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

Ta musikken med hjem i High Definition

Med en PCM-recorder kan du ta opp levende musikk i en kvalitet som langt overgår CD.

Musikk skal helst oppleves live i konsertsalen eller andre spillesteder. Hi-fi-lytting skjer til gjengjeld best hjemme, hvor målet er å gjengi den opprinnelige lyden fra konsertsalen. Det er bare himmelvid forskjell på lyden de to stedene – også på live-opptak. En av årsakene er de mange behandlende leddene som lyden skal gjennom etter opptaket. Løsningen kan være å ta signalet direkte fra kilden, slik at man får ferskere råvarer. Og det er her emnet for testen kommer inn i bildet.

En håndholdt opptaker – eller mer korrekt en lineær PCM-recorder – er en kompakt alt-i-ett-opptaker som tar opp lyden digitalt i wav-format. De enkleste modellene tar opp i to kanaler ved hjelp av innebygde mikrofoner, mens andre kan ta opp i fire eller hele seks kanaler på en gang. Lyden lagres enten internt eller på et minnekort.

De første modellene kom på markedet for ca 10 år siden. Den gang kunne man typisk ta opp en times musikk i CD-kvalitet (16-bit/44,1 kHz). I dag kan selv de rimelige modellene ta opp i full 24-bit/96 kHz studiokvalitet. Det betyr imidlertid at man må begynne med å investere i et passe romslig SD-kort. 2 GB-kortene som typisk følger med, rekker kun til en drøy time med HD-opptak i stereo.

Uunnværlig for musikere og lydelskere
PCM-opptakere kan brukes til litt av hvert. Hvis du er hobbymusiker, eller profesjonell for den saks skyld, er den et uunnværlig redskap til øving og demoutgivelser. Men også alminnelige hi-fi elskere vil finne den nyttig. Du kan ta konserten med deg hjem og nyte den igjen og igjen på anlegget. Vel og merke hvis musikerne gir deg tillatelse! Andre bruksområder er for lydsamlere av alle typer. Fuglesang og andre dyrelyder, natur og landskap kan tas opp med realisme som overgår alt annet.

Opptakerne finnes i forskjellige prisklasser og modeller, alt etter behov. Noen er så kompakte at de lett kan puttes i lommen, mens andre er fulle av profesjonelle features. Felles for alle er at de kan ta opp lyd i HD-oppløsning. Ut over dette tilbyr de dyrere modellene opptak i flere kanaler, eller med enda høyere oppløsning.

Slik testet vi
Det viktigste for en håndholdt opptaker er naturligvis dens evne til å ta opp. Heldigvis rådet vi over et 12-manns akustisk orkester i testperioden, samt et lokale beregnet til levende musikk.
Deretter ble alle opptak overført til datamaskinen og normalisert til samme nivå, slik at ingen av opptakene subjektivt kom til å lyde bedre på grunn av nivåforskjeller. Ut over dette gjorde vi ikke noe med den opptatte lyden, som ble avspilt i opprinnelig oppløsning via et profesjonelt eksternt lydkort.

Opptakene er beregnet til å bli brukt ”i felten” hvor feil betjening kan bety forskjellen på om man får opptaket i boks eller ikke. I en brukbar kvalitet, vel og merke. Det betyr at brukervennlighet og utvalget av funksjoner teller høyt. Det er også viktig at det er lett å håndtere opptakene og sette filene i system. Sist, men ikke minst er det viktig at opptakeren kan kjøre og kjøre. Av den grunn bruker de fleste opptakerne i testen alminnelige AA-batterier som kan kjøpes overalt og skiftes lynraskt og SD-kort som også kan skiftes raskt.

Produkter i testen
Arbeidshesten
Ingen ville innovasjoner, men god lyd og logisk oppbygning hos Tascam.

Tascam, som er den profesjonelle avdelingen til Teac, er kjent for sine Portastudio flersporsopptakere til hjemmestudier. Firmaet har imidlertid også vært en av de viktigste produsenter av PCM-recordere. DR-40 har et par år på baken, men har falt i pris underveis, noe som gjør den riktig interessant.

DR-40 har det suverent mest kjedelige utseende i testen, og det virker som om Tascam har satt sin ære i å ikke overdrive noen detaljer. Kabinettet er i matt, gråsvart plast, og knappene er små. Det er ingen smarte beskyttelsesbøyler eller nedsenkede brytere. De to mikrofonene er imidlertid beskyttet bak hver sin metallbøyle. Tre ovale lysdioder indikerer dual-opptak, 4-kanal og overdubbing. En fjerde LED viser overstyring og er plassert langt unna da første tre slik at man ikke kan forveksle advarselen med en indikator.

Funksjoner og betjening
Displayet er ikke det mest høyoppløste i testen, og skriften ligner noe fra et 8-bit arkadespill. Men tingene er organisert på en logisk måte og det er lett å bevege seg rundt og gjøre de innstillingene som passer til oppgaven. ”Quick”-knappen er nærmest genial, og svarer til snarveismenyene i Windows: Et trykk på Quick og så dukker det opp en liste over de mest relevante mulighetene på den gjeldende menyplassering.

De fleste opptakerne er utstyrt med brytere for opptaksstyrke. På DR-40 skjer dette i stedet med trykknapper på siden.

DR-40 kan ta opp fire kanaler samtidig. Ut over firekanals-lyd tilbys opptak ”Dual record”, et ekstra opptak bare 6-12 dB lavere slik at det stadig finnes en uforvrengt kopi hvis musikerne underveis i nummeret gir ekstra gass.

Lydkvalitet
Tascam utmerker seg ved en balansert gjengivelse uten spesielle svake sider. Gjengivelsen er avslappet og uten betoning, men det er ikke samme begeistring som hos Roland eller den knivskarpe oppløsningen som fra Sony.

I komplekse passasjer tar DR-40 imidlertid litt lett på det. Når alle i orkesteret legger fra land flyter instrumentene litt sammen.

Mikrofonene fanger godt opp de opptredende. I X-Y-posisjon er det mindre atmosfære enn hos de øvrige. Noe som både kan være en fordel og en ulempe. Dersom man ønsker mer atmosfære kan mikrofonene vendes til A-B-posisjon.

Konklusjon
Tascam DR-40 er en solid PCM-recorder fra dette firmaet som mer eller mindre oppfant produktkategorien. Den er blottet for oppfinnsomhet, men er i stedet hundre prosent fokusert på at man får oppgaven gjort. Mangelen på fysisk opptakskontroll er et minus, men den logiske betjeningen er til stor hjelp.

Mange muligheter – men ikke de riktige
Olympus sin opptaker prøver å være alt på en gang, men snubler før mål.

Olympus er for oss mest kjent som en kameraprodusent, men firmaet har faktisk flere PCM-opptakere i sortimentet, hvor LS-100 er toppmodellen. Den byr blant annet på HD-opptak, balanserte mikrofoninnganger med XLR-kontakt og fantomspenning, samt muligheten for å lage multisporsopptak med lagvis oppbygning. Man kan imidlertid bare ta opp to kanaler av gangen. Enten via mikrofon/linjeinngangene eller de to innebygde mikrofonene som er fastmontert i 90 graders Y-formasjon.

LS-100 virker solid bygget. Kabinettet er av metall, og mikrofonene er beskyttet av en blyanttykk ”støtfanger” av aluminium, som også beskytter den todelte knappen for opptaksstyrke samt volumknappen.

Funksjoner og betjening
Det er lekkert å tenne for LS-100 og se den knivskarpe fargeskjermen lyse opp. Men grensesnittet må være designet av en komite. Alle funksjonene presenteres som en vannrett rullemeny, hvor man hele tiden må velge om man vil bruke stemmeren, metronomen, redigere multitrack eller ta opp. Det er finnes tre programmerbare funksjonsknapper, men det er ikke mulig å lage en snarvei til opptak i en fei – og slett ikke i et bestemt format. Den slags må velges i innviklede undermenyer.

Til gjengjeld får man lest opp menyvalgene i den innebygde høyttalere. Akkurat hva man aller minst har bruk for mens man i en stille konsertsal febrilsk fomler med å finne det menypunktet som gjør det mulig å få startet opptaket.

Lydkvalitet
Ved direkte sammenligning har Olympus-opptakere et litt tilslørt lydbilde, med en forstyrrende skarphet i nedre mellomtone. Det er ikke helt samme luft rundt instrumentene som hos de beste i testen. Bassen virker også litt ullen. Når det går hett for seg, flyter tingene sammen.

Kritikken av lyden skal imidlertid ses i det lys at ALLE opptakerne klarte oppgaven godt. Også Olympus. Men ikke alle like godt.

Til stille, ikke for komplekse opptak av for eksempel stemmer klarer Olympus oppgaven riktig godt, med god atmosfære. Hvis du er lydsamler kan denne være perfekt til oppgaven.

Konklusjon
Olympus har gått nye veier når det gjelder grensesnittet og utvalget av funksjoner for å gjøre LS-100 til toppmodellen. Dessverre har noen av dem vært blindveier. Lyden kunne vært bedre og multitracking-systemet fungerer ikke overbevisende. LS-100 har en lekker design, men til prisen finnes det bedre bud.

HD-opptak i lommeformat
PR7 kan ligge i skjortelommen, men lyden er i full størrelse.

Yamaha Pocketrak PR7 er den billigste PCM-opptakeren i testen. Og den bærer sitt navn med rette: For den er virkelig i lommestørrelse: Omtrent halvparten så stor som den nest minste i testen, og veier bare 82 gram.

Kabinettet er i plast, mens mikrofoner og knapper har metalloverflate. Byggekvaliteten virker imidlertid passende til prisen.

Mikrofonene er fastlåst i X-Y posisjon. Det vill vært hyggelig å ha valgfrihet mellom X-Y og en bredere stereoinnstilling (A-B), men det er nok et kompromiss for å holde prisen nede.

Funksjoner og betjening
Antall funksjoner er begrenset i forhold til konkurrentene. Men det er likevel blitt plass og råd til tuner og metronom samt en enkel overdubb-funksjon som gjør det mulig å legge nye lag oppå eksisterende opptak. Men vær oppmerksom på at du dermed endrer opptaket permanent da man kun jobber med de samme to spor.

Det lille displayet gir en hederlig oversikt over prosessen, men både plassen og oppløsningen er begrenset slik at man kun har få informasjoner på skjermen samtidig.

Den meste imponerende feature er imidlertid batteritiden: Man kan ta opp i opptil 44 timer på et AA-batteri. Det gjør det enkelt og økonomisk å være vel forberedt.

Lydkvalitet
”Den er artig, men sikkert bare et plastleketøy”.

Den lille Yamaha-en gjør våre fordommer til skamme ved å lyde både naturlig og rent. Stemmer og instrumenter gjengis uten nevneverdig farging, og oppløsningen er også helt i orden. Det er ikke samme luft og naturlighet som hos de mange ganger dyrere konkurrentene, men det er tett på. Og forskjellen merkes bare ved direkte sammenligning.

Konklusjon
Yamaha Pocketrak PR7 er en upretensiøs og problemfri liten opptaker som lett kan få plass i vesken eller jakkelommen, og hvor lang batteritid sikrer at den alltid er klar. Lyden på denne billige lille enheten var en positiv overraskelse. Den er nemlig virkelig utmerket. Og til den prisen kan man godt ta PR7 med til metalfestival i regnvær.

Allsidig multi-opptaker
H6 er fleksibel ut over alle grenser, og kan på et øyeblikk bygges om etter behov.

Zoom H6 er en kameleon av en opptaker hvor du velge utvidelser og utstyr etter behov. Du får to stereomikrofoner med i den solide transportboksen: En med X-Y konfigurasjon og en med M-S konfigurasjon. Kabinettet på H6 er av grå plast med en silkeaktig matt overflate. Med den firkantede formen og batteriet av trykknapper og brytere ligner den nesten militært isenkram.

Hvis ikke de to medfølgende mikrofonene dekker behovet kan du utvide med andre modeller. For ca 1.000 kroner kan du kjøpe en superretningsfølsom shotgun-mikrofon. Hvis du heller vil bruke profesjonelle eksterne mikrofoner kan man koble til fire stykker direkte via balanserte XLR-kontakter. Og man kan – selvfølgelig – også kjøpe en XLR-adapter som kan klikkes på i stedet for mikrofontoppen. Endelig finnes det et kamera-kit som gjør det mulig å montere H6 på blitsskoen på et kamera og benytte den som lydopptaker sammen med filmopptakene.

Funksjoner og betjening
H6 kan ta opp i seks kanaler på en gang. Enten tre stereospor eller et antall valgfrie spor. Man kan på seks trykknapper lett bestemme hvilke kanaler som det skal tas opp i. Det å ta opp i flersporsteknikk på en lommeopptaker er ikke noen lett disiplin, men Zoom er den som er nærmest til å ha gjort oppgaven overskuelig.

Akkurat som Tascam tilbyr Zoom-opptakeren å ta opp to kopier på en gang, hvor backup-kopien er 12 dB lavere enn hovedopptaket. På den måten er man – nesten – sikker på å komme hjem med en brukbar utgave i opptakeren.

Lydkvalitet
H6 er ingen billig opptaker og lydkvaliteten er deretter. Lyden er generelt behagelig og naturlig. Det er godt med luft i toppen og ingen spesiell vektlegging av noen frekvensområder. Stemmegjengivelsen er virkelig god og åpen.

Rytmisk samspill lyder musikalsk og engasjerende og romfornemmelsen på stemmer er fin. Det er imidlertid likevel et stykke opp til oppløsningen til den dyre Sony. I tett samspill mellom kontrabass, piano og (mange) fioliner flyter tingene litt sammen i mellomtonen.

Konklusjon
Zoom H6 ville vært Batmans foretrukne PCM-opptaker. Ikke bare på grunn av fargen, men fordi man kan fortsette med å trekker utvidelser frem fra beltet og klikke dem av og på. Det gjør den til testens suverent mest allsidige opptaker. Spesielt for de som har bruk for å ta opp i flere kanaler. Og lyden er upåklagelig til prisen.

Spesielt til musikere og plateprodusenter
Profesjonelle funksjoner i solid forpakning. Roland R-26 kan ta opp med to mikrofonoppsett på en gang.

Japanske Roland er en av de største produsenter av musikkutstyr. Og R-26 er da også hentet fra firmaets profesjonelle katalog. Akkurat som Zoom H6 kan den ta opptak i seks kanaler samtidig.

Som den eneste i testfeltet har den fire mikrofoner innebygget, gjemt under et mangekantet gitterarrangement som fyller hele toppen av enheten. Mikrofonene er godt beskyttet, men det kan gi noen diffraksjoner med alle de skarpe metallkantene.

Funksjon og betjening
”Bygd som en tanks” er et forslitt uttrykk i gadget-journalistikken. Men det passer bra til å beskrive Roland R-26, som riktignok ikke er fremstilt av tommetykke stålplater, men som med sin massive ”svarte firkantethet” ligner noe man kunne ta med på slagmarken. Alle knappene er forsenkede, og de to store bryterne for opptaksstyrke er på en gang både beskyttede, men fremdeles lett tilgjengelige.

Roland er alene om å ha touchskjerm. Den er i svart/hvitt og i lav oppløsning, men forenkler betjeningen i stor grad. Å styre konkurrentene i testen blir som et deja-vu til tiden før smartmobiler og nettbrett!

Siden R-26 henvender seg til den profesjonelle musikkverdenen, kan man selvfølgelig kjøpe ekstrautstyr til ethvert behov. Ut over ekstra stereomikrofoner finnes det binaurale (kunsthode) mikrofoner, en stereo-shotgun-mikrofon til retningsbestemte opptak og vindskjermer. Synkroniseringssko til fjernbetjening av kamera finnes imidlertid ikke.

Lydkvalitet
Man føler seg i virkelig godt selskap med Roland R-26 som har den beste ”rocke med-faktor”. Når musikken kommer ut glemmer man å analysere og nyter bare musikken. Tar man likevel de kritiske hørebrillene på er stemmegjengivelsen ikke helt så god og naturlig som hos Zoom, som prismessig er den nærmeste konkurrenten. Til gjengjeld er lyden av bass, fiolin og piano engasjerende.

Bassgjengivelsen er litt fremhevet på R-16. Ikke i den forstand at man drukner i bass. Det er bare et fokus på rytmen og den musikalske sammenhengen frem for enkeltdelene. Når man tar opp et band lyder det som et band som spiller sammen. Ikke som en flokk instrumenter i et rom.

Konklusjon
Roland R-26 er ingen nipsgjenstand, men et stykke profesjonelt verktøy. Muligheten til å ta opp to mikrofonvinkler på en gang appellerer nok mest til produsenter og musikere, men det gir mulighet for å lage skreddersydde liveopptak med både klar direkte lyd og god romfølelse. Touchskjermen gjør betjeningen lett, og lyden gir en lyst til å styrte ut og ta opp musikk.

High-end opptak på farten
Ikke bare høy, men ultrahøy oppløsning i Sonys nye HD-opptaker.

Sony har produsert kompakte stereo-opptakere lenger før alle andre. I 1980 og 90-årene var firmaets profesjonelle recording walkmen det hotteste innenfor bærbare opptakere. Når det gjelder solid-state-opptakere, er Sony imidlertid kommet forholdsvis sent med på lasset. Men de gjør tydeligvis sitt beste for å innhente forspranget.

PCM-D100 er den nyeste PCM-opptakeren fra Sony, og den passer inn i Sonys nye strategi, som er HD-lyd over hele linjen. Mens de øvrige opptakerne har 24-bit/96 kHz som høyeste oppløsning klare PCM-D100 24-bit/192 kHz, samt 2,8 MHz i 1-bits DSD-format!

Funksjoner og betjening
PCM-D100 har en gjennomført lekker design. Der de mest solide av konkurrentene minner om militært isenkram, leder Sony-en nærmest tankene til et sveitsisk urverk. Et solid støpt aluminiumchassis sørger for at alt er solid og stabilt. Mikrofonene som kan stilles i tre posisjoner er beskyttet av en stålbøyle. Og knappen til opptaksstyrke er avskjermet med en solid hengslet aluminiumsring som forhindrer at man ved en feil skrur opp eller ned. LCD-skjermen er stor og klar, og de forsenkede betjeningsknappene er logisk plassert.

Det er overraskende nok ikke XLR-innganger til eksterne mikrofoner, men kun stereo-minijack. Det er til gjengjeld en kombinert optisk/analog linjeinngang. At det på et produkt i denne prisklassen ikke finnes balanserte XLR-innganger med fantomspenning viser at Sony mer har hi-fi folk enn utøvende musikere i tankene.

Lydkvalitet
Uansett HD-oppløsning blir lyden på anlegget aldri bedre enn lyden av kildematerialet. Og her ser Sonys HD-satsing ut til å ha båret frukt.

PCM-D100 er bare litt mer detaljert og veloppløst. Instrumentene står klart med masser av luft, og stemmer i bakgrunn, rasling med strenger og alle de andre lydene som produsenter helst ser fjernet, står åpent og levende.

Oppløsningen holder seg, selv når det går hett for seg. Når alle instrumentene legger fra land forblir Sony analytisk og avbalansert. Ikke en detalj blir overhørt.

Konklusjon
Lydkvaliteten på PCM-D100 er imponerende. Om det skyldes den tårnhøye oppløsningen eller den øvrige elektronikk vites ikke. Men resultatet er på topp. Så, målt på ren, rå kvalitet er det ingen tvil om vinneren. Prisen er imidlertid også i den tunge ende, så du får hva du betaler for.

    Les også

    Google Nest Hub lanseres i Norge

    Google Nest Hub lanseres i Norge

    I dag blir Googles "smart-skjerm" tilgjengelig i norske butikker! Legg til som favoritt
    Nå kommer den raskeste MacBook Pro noen gang

    Nå kommer den raskeste MacBook Pro noen gang

    MacBook Pro nå med 8 kjerner for første gang. Den nye bærbare maskinen kommer i to versjoner på henholdsvis 13” og 15”.Legg til som favoritt
    Asus Zenbook 13 vs. Huawei MateBook 13

    Asus Zenbook 13 vs. Huawei MateBook 13

    Huawei er fortsatt ikke tørre bak ørene, mens Asus lenge har vært dominerende på PC-markedet. Men hvem vinner kampen om å få sine ultralette bærbare med i din bagasje?

    Legg til som favoritt
    Microsoft Surface Pro 6

    Microsoft Surface Pro 6

    Microsoft Surface Pro 6 er den beste hybridmaskinen på markedet. Men den trenger fornyelse.

    Legg til som favoritt
    Smartklokker - Huawei vs. Samsung

    Smartklokker – Huawei vs. Samsung

    Både Huawei og Samsung er klar med nye smartklokker med fokus på fitness og trening. Vinneruret er også det smarteste.

    Legg til som favoritt
    Acer går etter Apple

    Acer går etter Apple

    New York: Etter stor suksess med gaming-PCer, ønsker Acer nå å tiltrekke seg de kreative brukerne. Legg til som favoritt
    Laptopfølelse på iPad Pro

    Laptopfølelse på iPad Pro

    Beskyttelse og bakbelyst tastatur til de nye iPad Pro-modelleneLegg til som favoritt
    Netgear Orbi Voice RBK50V

    Netgear Orbi Voice RBK50V

    Mesh-nettverk inklusiv Alexa Høyttaler? Låter smart, men Netgear Orbi Voice RBK50V er en god idé som er dårlig utført.

    Legg til som favoritt
    Lukk meny

    LYD & BILDE
    LESERUNDERSØKELSE
    SVAR & VINN
    KYGO HODETELEFONER

    Vi ønsker kontinuerlig å forbedre oss – nå vil vi vite hva DU mener om oss.
    DELTA HER
    close-link