annonse
annonse

test: Yamaha NS-5000

Yamaha NS-5000
Yamaha NS-5000

Japansk lydmagi

Yamaha-høyttaleren er laget med samme krav til fagmessig presisjon, som konsertflyglene deres. Det kan både ses, og høres.

En teknisk tour de force. Detaljrikdommen og dynamikken blåser deg over ende, og evnen til å formidle skala og dybde på opptaket, står ikke tilbake for noe.
Kan lyde litt fremoverlent i toppen, og liker forsterkere med muskler. Leveres bare i sort lakk.

Man kan kjøpe et stort flygel for prisen av et par Yamaha NS-5000. Det sier litt om hvor avansert høyttalerkonstruksjonen er, og skaper ikke akkurat små forventninger til lydkvaliteten.

For dette er noen helt uvanlige høyttalere, det relativt vanlige designet til tross.

Det går en åpenbar slektslinje fra NS-690 fra 1972, til de større NS-1000M fra 1974 og frem til NS-5000 i dag.

Da er det ikke bare designet jeg tenker på, med den karakteristiske sideforskyvningen av mellomtone- og diskantelementet, men også at de begge var først ute med et til da ubenyttet materiale i høyttalersammenheng.

Beryllium ble brukt som et toppsjikt på membranene i 1974. I dag er det et nytt materiale som debuterer i NS-5000: Zylon.

Det er et syntetisk materiale utviklet i Japan, som sies å ha større bruddstyrke og elastisitet enn noe organisk materiale, som trefibre. Materialet brukes i alle tre elementene, og Yamaha sier at det er overlegent Beryllium på hardhet, stivhet og vekt, og at det blant annet er derfor høyttalerne er enda mer nøytrale enn f.eks. NS-1000 og NS-2000 var.

Fun fact: En 1,5 mm tynn Zylontråd, er i stand til å holde vekten av ett tonn!

De 40 cm brede og 70 cm høye høyttalerne, minner om eldre JBL-modeller. Som var enormt populære i Japan på 70-tallet, og det er kanskje grunnen til designvalget Yamaha valgte på den tiden, med elementene forskjøvet til siden på fronten av kabinettet. Kabinettet ja. Det kommer utelukkende i flere lag sort lakk, som er pusset og polert akkurat slik Yamaha gjør med pianoer. De kan foreløpig ikke leveres i andre utførelser, som trefiner, men det kan ikke utelukkes at det kan komme. Så til da er det sort som gjelder. Yamaha sier at flere lag med lakk ikke bare gir en pen og glatt overflate, men at det demper resonanser bedre enn trefiner. Så det så.

Hokkaido, Japan

Under lakken er det utvalgt treverk fra Hokkaido – hvit bjørk, som er tørket og montert på samme måte som når Yamaha håndlager flygler. Den 29,5 mm tykke frontplaten og de andre 20 mm tykke platene, kuttes og tilpasses før pussing, grunning og lakkering i flere sjikt.

For å få en uniform glans, pusses lakklagene før ett topplag med polyesterbelegg legges på for å få en hardere flate.

Igjen, akkurat som Yamaha gjør med sine håndlagede pianoer og flygler.

Ingeniørene hos Yamaha har benyttet et laser-vibroskop og FEM-analyser (Finite Element Method) for å regne seg frem til hvordan de beste kan dempe energien i kabinettet, for å holde resonanser borte.

Resonanskontroll

Innvendig er det derfor montert forsterkninger og avstivninger, nøyaktig plassert der målingene viser at det trengs mest. Og i hver høyttaler er det i tillegg montert J-formede akustiske absorbenter, som fjerner stående bølger inni kabinettet.

Dette gir selvsagt elementene bedre arbeidsforhold. Det 30 cm store basselementet – 12-tommer altså – er koblet til en bassport på baksiden. Den er munner ut i en lett snurpet munning, som demper vindstøy fra porten. To skumgummiplugger følger med. En stor og en liten alt avhengig av hvor mye demping som kreves.

For eksempel hvis man må dempe bassen fordi høyttalerne står tett inntil en vegg.

Mens basselementet har en helstøpt og helt glatt Zylonmembran montert i en aluminiumskurv, har mellomtone- og diskantelementet en lett strukturert overflate for bedre stivhet. Disse to elementene er dessuten montert i hver sine rørformede kammere, som ser ut som noe hentet fra et messingblåseinstrument.

De fjerner behovet for ytterligere dempemateriale bak elementene, og samtidig eliminerer de resonanser bak membranene. Noe som i følge Yamaha, skal gi mer lineær frekvensrespons og bedre oppløsning.

Delefilteret som deler på 750 og 4500 Hz, bruker komponenter fra Mundorf, en 1,6 kg (!) spole til basselementet, og 140 mikron tykke kobberbaner på et dobbeltprintet kretskort.

Sokler

Høyttalerne veier 35 kg og leveres med tilpassede 8 kg tunge sokler kalt SPS-5000. De er matt sorte, laget i aluminium og har justerbare – avrundede – pigger under, og små flate skruer som gir bedre kontakt med høyttalerne. Som forresten kan festes til de 30 cm høye soklene, med én skrue fra undersiden av topplaten.

Superoppløsning og superskala

Etter noen uker med høyttalerne, tenker jeg at de kan få samme legendestatus som NS-1000M. Kanskje er det også en forslitt klisjé, men de har mange av de samme kvalitetene som en elektrostathøyttaler.

Hvert fall er det mitt inntrykk etter alle timene med NS-5000.

De kan plasseres slik jeg gjorde, med mellomtone og diskant vent mot midten for et klarer fokus, eller motsatt for litt bredere stereoperspektiv. Uansett, besitter høyttalerne de samme kvalitetene: Et superoppløst lydbilde med en sjelden dybde og skala, av den typen som gjør musikkopplevelsen til en åpenbaring.

Høyttalerne kan oppfattes som litt slank, tross at de rekker godt ned i de laveste oktaver, for selv om klangbalansen fremkaller flott varme i mellomtonen, er diskanten litt fremoverlent. Samtidig kan faktisk bassen, 12-tommer til tross, oppleves som vel godt kontrollert.

Men det betyr at høyttalerne krever litt av forsterkeren. Impedansen faller ikke lavere enn 3,5 ohm, men det var åpenbart at McIntosh MC611 med 600 w i hver kanal, definitivt løftet lyden fra høyttalerne mange hakk.

Den uanstrengte måten å lede en høyttaler som NS-5000 på, ga for eksempel opera en sjelsettende magi hvor ordet tredimensjonalitet fikk en ny mening. Luciano Pavarotti og Mirellia Frenis samspill i Puccinis La Boheme på Decca, med von Karajan som leder, ble gjengitt med mange av de samme kvalitetene som gode elektrostathøyttalere fra Martin Logan og Quad. Altså en enestående nøytral, oppløst og fokusert mellomtone. Personlig synes jeg at diskanten godt kunne vært dempet om lag 1 dB. For vokalene og strykerne kunne tidvis stikke seg litt mye frem i lydbildets øverste register.

Orkesterets bassavdeling kom meget godt fra det, med høyttalernes hjelp. De er nemlig i stand til å gjengi sjokkerende nyansert bass. Kanskje skyldes det den massive interne dempingen, men uansett får Gary Peacock eller Eberhard Webers basspill fritt leide blottet for betoninger i noe av den mest presise og samtidig mest dynamiske bassgjengivelsen jeg har hørt av noen høyttaler opp til denne størrelsen.

Yamaha-høyttalerne er kanskje ikke like løsslupne og engasjerende som et par svære Klipsch-høyttalere, de formidler musikken på en helt annen måte. Mens et par gode Klipscher nærmer seg livestemning selv med en liten NAD-forsterker, fungerer Yamaha-ene best med muskler som driver musikken ut av høyttalerne. Klangmessig minner de nok mer om store studiomonitorer, enn PA-høyttalere.

De har noen kvaliteter som er vanskelig å mislike. Vokaler for eksempel. Enten det er Luciano Pavarotti, Ryan Adams eller Radka Toneff, så er klangen gripende vakkert gjengitt. Man kan få frysninger på ryggen av The Moon’s a Harsh Mistress, og Che Gelida Manina.

Man kan ikke snakke om en Yamaha-høyttaler uten å nevne klaverklangen. Keith Jarretts Køln-konsert, trio-innspillingene, eller Roy Bittans el-piano på noen av Bruce Springsteens låter, klinger med en dybde og med klangnyanser jeg ikke har hørt siden Sonus faber høyttalere til en halv million.

Det er ikke mange høyttalere i denne prisklassen som ligner på Yamaha NS-5000. Kef Reference 5 er en av mine personlige favoritter, men selv med alle kvalitetene de besitter, har de ikke den samme superfokusert oppløsningen som NS-5000. Martin Logan Impression 11A mangler Yamaha-enes utstrakte diskant og dynamikk, og et par Focal Sopra No.2 lyder fetere i bassen og er mer allround kanskje, men klarer ikke å skape de samme dybden i lydbildet som Yamaha-høyttalerne.

Konklusjon

Yamaha NS-5000 er et oppsiktsvekkende comeback for en produsent som ikke har laget high-end på over 30 år. Høyttalerne viser hva japansk ingeniørkunst kan når de vil, og har gitt oss mersmak. Mer high-end fra Yamaha, vil garantert gi dem en helt annen status blant kjennere, som kanskje har sett litt ned på det ensidige fokuset på surroundreceivere. Yamaha NS-5000 kan få samme legendestatus som NS-1000M, for de har mange av de samme kvalitetene, men er en enda bedre høyttalere på alle områder. En høyttaler som definitivt utfordrer mange etablerte høyttalerprodusenter i high-end sjiktet.

picture1 picture2 picture3 picture4
<
>
Zylon heter materialet Yamaha har valgt til membranene, det et sterkere enn det meste, og har ekstrem bruddstyrke.

Man kan kjøpe et stort flygel for prisen av et par Yamaha NS-5000. Det sier litt om hvor avansert høyttalerkonstruksjonen er, og skaper ikke akkurat små forventninger til lydkvaliteten. For dette er noen helt uvanlige høyttalere, det relativt vanlige designet til tross. Det går en åpenbar slektslinje fra NS-690 fra 1972, til de større NS-1000M fra 1974 og frem til NS-5000 i dag. Da er det ikke bare designet jeg tenker på, med den karakteristiske sideforskyvningen av mellomtone- og diskantelementet, men også at de begge var først ute med et til da ubenyttet materiale i høyttalersammenheng. Beryllium ble brukt som et toppsjikt på membranene i 1974. I dag er det et nytt materiale som debuterer i NS-5000: Zylon. Det er et syntetisk materiale utviklet i Japan, som sies å ha større bruddstyrke og elastisitet enn noe organisk materiale, som trefibre. Materialet brukes i alle tre elementene, og Yamaha sier at det er overlegent Beryllium på hardhet, stivhet og vekt, og at det blant annet er derfor høyttalerne er enda mer nøytrale enn f.eks. NS-1000 og NS-2000 var. Fun fact: En 1,5 mm tynn Zylontråd, er i stand til å holde vekten av ett tonn! De 40 cm brede og 70 cm høye høyttalerne, minner om eldre JBL-modeller. Som var enormt populære i Japan på 70-tallet, og det er kanskje grunnen til designvalget Yamaha valgte på den tiden, med elementene forskjøvet til siden på fronten av kabinettet. Kabinettet ja. Det kommer utelukkende i flere lag sort lakk, som er pusset og polert akkurat slik Yamaha gjør med pianoer. De kan foreløpig ikke leveres i andre utførelser, som trefiner, men det kan ikke utelukkes at det kan komme. Så til da er det sort som gjelder. Yamaha sier at flere lag med lakk ikke bare gir en pen og glatt overflate, men at det demper resonanser bedre enn trefiner. Så det så.

Hokkaido, Japan

Under lakken er det utvalgt treverk fra Hokkaido - hvit bjørk, som er tørket og montert på samme måte som når Yamaha håndlager flygler. Den 29,5 mm tykke frontplaten og de andre 20 mm tykke platene, kuttes og tilpasses før pussing, grunning og lakkering i flere sjikt. For å få en uniform glans, pusses lakklagene før ett topplag med polyesterbelegg legges på for å få en hardere flate. Igjen, akkurat som Yamaha gjør med sine håndlagede pianoer og flygler. Ingeniørene hos Yamaha har benyttet et laser-vibroskop og FEM-analyser (Finite Element Method) for å regne seg frem til hvordan de beste kan dempe energien i kabinettet, for å holde resonanser borte.

Resonanskontroll

Innvendig er det derfor montert forsterkninger og avstivninger, nøyaktig plassert der målingene viser at det trengs mest. Og i hver høyttaler er det i tillegg montert J-formede akustiske absorbenter, som fjerner stående bølger inni kabinettet. Dette gir selvsagt elementene bedre arbeidsforhold. Det 30 cm store basselementet - 12-tommer altså - er koblet til en bassport på baksiden. Den er munner ut i en lett snurpet munning, som demper vindstøy fra porten. To skumgummiplugger følger med. En stor og en liten alt avhengig av hvor mye demping som kreves. For eksempel hvis man må dempe bassen fordi høyttalerne står tett inntil en vegg. Mens basselementet har en helstøpt og helt glatt Zylonmembran montert i en aluminiumskurv, har mellomtone- og diskantelementet en lett strukturert overflate for bedre stivhet. Disse to elementene er dessuten montert i hver sine rørformede kammere, som ser ut som noe hentet fra et messingblåseinstrument. De fjerner behovet for ytterligere dempemateriale bak elementene, og samtidig eliminerer de resonanser bak membranene. Noe som i følge Yamaha, skal gi mer lineær frekvensrespons og bedre oppløsning. Delefilteret som deler på 750 og 4500 Hz, bruker komponenter fra Mundorf, en 1,6 kg (!) spole til basselementet, og 140 mikron tykke kobberbaner på et dobbeltprintet kretskort.

Sokler

Høyttalerne veier 35 kg og leveres med tilpassede 8 kg tunge sokler kalt SPS-5000. De er matt sorte, laget i aluminium og har justerbare - avrundede - pigger under, og små flate skruer som gir bedre kontakt med høyttalerne. Som forresten kan festes til de 30 cm høye soklene, med én skrue fra undersiden av topplaten.

Superoppløsning og superskala

Etter noen uker med høyttalerne, tenker jeg at de kan få samme legendestatus som NS-1000M. Kanskje er det også en forslitt klisjé, men de har mange av de samme kvalitetene som en elektrostathøyttaler. Hvert fall er det mitt inntrykk etter alle timene med NS-5000. De kan plasseres slik jeg gjorde, med mellomtone og diskant vent mot midten for et klarer fokus, eller motsatt for litt bredere stereoperspektiv. Uansett, besitter høyttalerne de samme kvalitetene: Et superoppløst lydbilde med en sjelden dybde og skala, av den typen som gjør musikkopplevelsen til en åpenbaring. Høyttalerne kan oppfattes som litt slank, tross at de rekker godt ned i de laveste oktaver, for selv om klangbalansen fremkaller flott varme i mellomtonen, er diskanten litt fremoverlent. Samtidig kan faktisk bassen, 12-tommer til tross, oppleves som vel godt kontrollert. Men det betyr at høyttalerne krever litt av forsterkeren. Impedansen faller ikke lavere enn 3,5 ohm, men det var åpenbart at McIntosh MC611 med 600 w i hver kanal, definitivt løftet lyden fra høyttalerne mange hakk. Den uanstrengte måten å lede en høyttaler som NS-5000 på, ga for eksempel opera en sjelsettende magi hvor ordet tredimensjonalitet fikk en ny mening. Luciano Pavarotti og Mirellia Frenis samspill i Puccinis La Boheme på Decca, med von Karajan som leder, ble gjengitt med mange av de samme kvalitetene som gode elektrostathøyttalere fra Martin Logan og Quad. Altså en enestående nøytral, oppløst og fokusert mellomtone. Personlig synes jeg at diskanten godt kunne vært dempet om lag 1 dB. For vokalene og strykerne kunne tidvis stikke seg litt mye frem i lydbildets øverste register. Orkesterets bassavdeling kom meget godt fra det, med høyttalernes hjelp. De er nemlig i stand til å gjengi sjokkerende nyansert bass. Kanskje skyldes det den massive interne dempingen, men uansett får Gary Peacock eller Eberhard Webers basspill fritt leide blottet for betoninger i noe av den mest presise og samtidig mest dynamiske bassgjengivelsen jeg har hørt av noen høyttaler opp til denne størrelsen. Yamaha-høyttalerne er kanskje ikke like løsslupne og engasjerende som et par svære Klipsch-høyttalere, de formidler musikken på en helt annen måte. Mens et par gode Klipscher nærmer seg livestemning selv med en liten NAD-forsterker, fungerer Yamaha-ene best med muskler som driver musikken ut av høyttalerne. Klangmessig minner de nok mer om store studiomonitorer, enn PA-høyttalere. De har noen kvaliteter som er vanskelig å mislike. Vokaler for eksempel. Enten det er Luciano Pavarotti, Ryan Adams eller Radka Toneff, så er klangen gripende vakkert gjengitt. Man kan få frysninger på ryggen av The Moon’s a Harsh Mistress, og Che Gelida Manina. Man kan ikke snakke om en Yamaha-høyttaler uten å nevne klaverklangen. Keith Jarretts Køln-konsert, trio-innspillingene, eller Roy Bittans el-piano på noen av Bruce Springsteens låter, klinger med en dybde og med klangnyanser jeg ikke har hørt siden Sonus faber høyttalere til en halv million. Det er ikke mange høyttalere i denne prisklassen som ligner på Yamaha NS-5000. Kef Reference 5 er en av mine personlige favoritter, men selv med alle kvalitetene de besitter, har de ikke den samme superfokusert oppløsningen som NS-5000. Martin Logan Impression 11A mangler Yamaha-enes utstrakte diskant og dynamikk, og et par Focal Sopra No.2 lyder fetere i bassen og er mer allround kanskje, men klarer ikke å skape de samme dybden i lydbildet som Yamaha-høyttalerne.

Konklusjon

Yamaha NS-5000 er et oppsiktsvekkende comeback for en produsent som ikke har laget high-end på over 30 år. Høyttalerne viser hva japansk ingeniørkunst kan når de vil, og har gitt oss mersmak. Mer high-end fra Yamaha, vil garantert gi dem en helt annen status blant kjennere, som kanskje har sett litt ned på det ensidige fokuset på surroundreceivere. Yamaha NS-5000 kan få samme legendestatus som NS-1000M, for de har mange av de samme kvalitetene, men er en enda bedre høyttalere på alle områder. En høyttaler som definitivt utfordrer mange etablerte høyttalerprodusenter i high-end sjiktet. [gallery ids="82392,82393,82394,82395,82396" ]
Vi tester over 450 produkter i året, les denne testen og få full tilgang til Lyd & Bilde
Allerede abonnent? Logg inn.
Prøveabonnement
0,-
Fri tilgang til lydogbilde.no
Bronseabonnement
425,-pr/halvår
1/2 år (6 utgaver) Digitalutgaven Fri tilgang til lydogbilde.no
Sølvabonnement
749,-pr/år
Mest populær
1 år (11 utgaver) Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Gullabonnement
1149,-pr/år
1 år (11 utgaver) Ny digital film hver måned Velkomstgave Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgaven
Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Måned kr 39,-

Med et abonnement på Lyd & Bilde får du:

Fri tilgang til lydogbilde.no Digitalutgave (iPad/Android) hver måned Betydelig rabatt Velg selv lengden på ditt abonnement, med eller uten SF Anytime Flott velkomstgave på årsabonnement

Type: Treveis gulvstående bassrefleks

Følsomhet/Ohm: 88 dB/46 ohm

Frekvensrespons: 26 hz – 40 kHz -10 dB

Basselement: 30 cm zylonbermembran

Mellomtoneelement: 8 cm zylonbermembran

Diskant: 3 cm zylonbermembran

Mål/vekt: 39,5 x 69 x 38,1 cm/35 kg

Annet: Medfølger gulvstativer

Web: yamaha.com/no

Pris: 140.000,-

Alltid oppdatert!

Full tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned

0,-