annonse
annonse

Test: Raidho XT-2

Gigantisk høyttaler i liten kropp

At den fantastiske high-end-høyttaleren Raidho XT-2 er liten av vekst, vet den ikke selv.

Lyd & Bilde mener

Lyden er langt større enn høyttalernes fysiske mål. Musikken gjengis uforvrengt, og bassen imponerer. Supermusikalsk!
XT-2 må stå langt ut fra veggen, og tar dermed stor plass. De krever mer av elektronikken enn det meste vi kjenner til.

Sider: 1 2

I danske Raidhos søken etter den reneste og beste musikkopplevelsen, skal ingen stein være usnudd. Snarveier er et fremmedord, og utfordringer spises til frokost. Og siden man går ekstremt grundig til verks på hver eneste høyttalerserie, så gjøres ikke utskiftinger og oppgraderinger over en lav sko. Ting skal gjøres riktig i utgangspunktet, og da kan det ta tid før man har kommet opp med nye løsninger som gir ytterligere forbedringer. Bedre skal være nettopp det: bedre, ikke bare annerledes.

XT-2 er en blodtrimmet tvillingbror av X-2. Foto: Geir Gråbein Nordby

 

Raidho lanserte sin X-serie i 2014, og vi var spesielt begeistret for den vesle stativhøyttaleren X-1. Et gigantisk lydbilde med overraskende potent bass og fantastisk oppløsning i overtonene, sistnevnte er takket være den samme grensesprengende bånddiskanten som sitter i de aller dyreste høyttalerne. Inkludert den gigantiske D-5.1, til 2 millioner kroner per par! Da jeg besøkte Raidho i april i fjor, fikk jeg også høre den minste gulvhøyttaleren X-2, som var enda mer imponerende: en vakker liten skulptur av en høyttaler, med alt man kan ønske seg av et lydbilde: luft, oppløsning, og herlig rytmikk. Og du snakker, for et stort og omfavnende lydlandskap!

Induktans, vik fra meg!
Musikaliteten kommer blant annet av Raidhos ønske om raskest mulig avlevering av musikkens krevende transienter. For å få til dette mener de blant annet at induktansen i talespolen må ned til et minimum. Induktans er en måleenhet for hvor mye magnetisk induksjon en elektrisk leder vil generere. Dette fungerer som en brems på høyttalerelementet, litt som å kjøre bil med håndbrekket på.

Heftige neodymmagneter holder kontroll på elementene. Foto: Raidho

 

Å få ned induksjon i en høyttaler er vanskelig, siden et høyttalerelement fungerer ved hjelp av nettopp magnetisme. Og med Raidhos heftige neodymmagneter er utfordringen desto større. Hemmeligheten ligger i å skifte ut materialet i talespolen fra aluminium (som nesten alle bruker) til titan. En aluminiumspole er nemlig ganske så magnetisk, og når spolen pumpes frem og tilbake inne i det magnetiske sentrum, vil magneten bremse den og forhindre at høyttalermembranen beveger seg så raskt som den må for å gjengi lynhurtige transienter så upåvirket som mulig. På et besøk på fabrikken i Pandrup fikk jeg se systemet i praksis, og da jeg fikk slippe titanspolen ned i magneten, datt den bare rett ned, hvorpå en aluminiumspole sakte gled ned, der den ble holdt igjen av magneten, på sin ferd ned i konstruksjonen.

Elementene settes sammen for hånd. Legg merke til spolen, som er i titan i stedet for aluminium, for å minimere induktans. Foto: Raidho

 

Ekstreme elementer
Forvrengning er også et viktig aspekt, og Raidho har jobbet iherdig med å konstruere elementer med minst mulig av dette. For eksempel bryter ikke bånddiskanten opp i forvrengning før 82 kHz, som er mye høyere enn avrullingspunktet på 50 kHz. I praksis er diskanten så å si forvrengningsfri, inntil man belaster den med for høyt lydtrykk.

Bånddiskanten bryter ikke opp før 82 kHz, langt over det vi kan høre. Foto: Geir Gråbein Nordby

 

I X-serien benytter Raidho svært påkostede mellomtone- og bassmembraner av keramikk. Materialet har meget lav forvrengning og vekt, for å gjengi musikken så fritt, lett og ledig som vi hørte med X-1 og gulvhøyttaleren X-2. Men sjefingeniør Michael Børresen og hans medarbeidere har funnet ut at man kan forbedre membranene ytterligere, og det er her XT-serien kommer inn. Ved å påføre et tynt lag titan utenpå keramikkmembranen, skyves den allerede lave egenresonansen ned ytterligere 24 dB ved resonansfrekvensen. Denne er for øvrig ved 12 kHz, skyhøyt over delefrekvensen hvor bånddiskanten for lengst har overtatt. Resultatet er ekstremt rene toner, levert med en hurtighet som få andre kan matche. Med mindre du da tar steget opp i D-serien, hvor titanlaget er erstattet med diamant, som senker egenresonansen med ytterligere 12 dB!

Mellomtone og bass av keramikk er belagt med titan. Dette gjøres i en partikkelakselerator, hvor membranen bombarderes av titanatomer. Foto: Geir Gråbein Nordby

 

Partikkelakselerator
Prosessen med å påføre titanbelegget er alt annet enn billig. Den innebærer å leie Danmarks svar på Large Hadron Collider, nemlig partikkelakseleratoren ASTRID i Aarhus, hvor aluminiummembranen blir bombardert av titanatomer. Én etter én klistrer atomene seg fast til aluminiummembranen, og etter en stund har hele membranen blitt bekledd. Denne prosessen alene innebærer at XT-2, som ellers er identisk med X-2, har fått en prisøkning på hele 30.000 kroner! Om det er verdt det? Det kan du vedde på!

Terminalene tar utelukkende bananplugger. Foto: Geir Gråbein Nordby

 

Mer av alt
Som nevnt er ikke X-2 og XT-2 store gulvhøyttalere. Men da jeg besøkte Raidho og fikk høre ulike modeller i alle seriene, overrasket de med sin potente bass. De ga det ekstra i bunnoktavene som jeg savnet fra kompaktmodellene X-1 og XT-1. Og XT-2 var en merkbar oppgradering fra X-2. Selv om de to har samme diskantelement, blir man lurt til å tro at overtonene er enda luftigere, fordi en forbedring i mellomtonen forplanter seg psykoakustisk oppover i frekvensområdet. Og bassen var langt mer standhaftig enn størrelsen skulle tilsi.

En keitete start
Etter hvert fikk jeg også XT-2 sendt hjem til Norge, hvor jeg kunne studere høyttalerne nærmere. Fortsatt lar jeg meg forbløffe av de kompakte ytre målene. Hvordan kan en så slank høyttaler med firetommers bassmembraner gi så heftige rytmer? Og hvordan kan man forsvare en så høy pris på en så kompakt høyttaler?

Lydopplevelsen hjemme i kjente omgivelser startet som en temmelig humpete tur. For det første er følsomheten lav, så det nytter ikke med en pinglete forsterker. XT-2 er dessuten ikke spesielt begeistret for elektronikk med “varm” klangbalanse. Selv den kraftigste McIntosh-forsterker låter fort pløsete på disse, så se heller i retning Devialet, Mark Levinson, Bladelius eller Hegel, for å nevne noen. Eller Raidho-ingeniørenes eget forsterkermerke Aavik, som høyttalerne ble demonstrert på da jeg besøkte dem.

Aavik U-300 integrert forsterker er en brillefin match med Raidho. Foto: Geir Gråbein Nordby

  • Prinsipp: 2,5-veis bassrefleks
  • Frekvensrespons: 60 Hz – 50 kHz
  • Impedans: 6 ohm
  • Følsomhet: 85 dB / 2,83V
  • Diskant: 1” bånd
  • Mellomtonebass: 4” keramikk m/ titanbelegg
  • Bass: 4” keramikk m/ titanbelegg
  • Farge: Svart pianolakk
Pris: 156000,-

Flere tester:

9 rimelige lydplanker

Best lyd i TV-stua

En lydplanke er den desidert enkleste lydmessige oppgraderingen du kan gjøre til TV-en din. Men hvor bra lyd får man under seks tusen kroner?

Tangent X6BT Phono

Lett samlivspartner

JBL Bar 3.1

Kraftpluggen

Sony HT-XF9000

Ekstra dimensjon i høyden

Philips Fidelio B1/12

Bedre på TV enn musikk

Yamaha YAS-207

Overraskende stor lyd

Yamaha var først på markedet med aktive lydplanker. Dette er deres første med DTS Virtual:X surroundlyd.

Panasonic SC-HTB250

Liten – og halvhjertet

Creative Sound BlasterX Katana

For spillentusiaster

Samsung HW-N660

Perfekt balanse

LG SJ8

La lyden strømme

annonse