annonse
annonse
annonse

Test av Piega Coax 711

Swiss Magic

Hvis du brenner for god lyd og elsker musikk, fortjener du vel et par svinedyre høyttalere.

Lyd & Bilde Mener

  • Mektig bassgjengivelse og gnistrende dynamikk. Stort og åpent lydbilde med varm og fyldig klang, svært raffinert og detaljrik mellomtone og diskant.

  • Ikke så effektive som oppgitt, relativt smal spredning av de øverste oktaver. Høy pris.

annonse

Mens de fleste høyttalere er bygget over samme lest, går sveitsiske Piega sine egne veier. De lager høyttalere som koster litt, men de bruker unik teknikk og har en litt annerledes filosofi. Det hører man på lyden i Piega Coax 711.

De lager sine egne elementer, ikke alle, men de flate bånddiskantene som bygges for hånd i Horgen, Sveits. Basselementene henter de fra rene elementprodusenter, som bygger dem etter Piegas spesifikasjoner. Deretter settes høyttalerne sammen i Sveits.

Det er først og fremst aluminiumshøyttalerne de lager selv. Ikke Bang & Oufsen-style, hvor metallet gjøres flytende og så formes, det får de gjort hos spesialister, men de støpte kabinettene settes sammen til ferdige høyttalere hos Piega.

De lager faktisk høyttalere i trekabinetter også. Som de gulvstående Classic-modellene som vi har testet tidligere, med svært godt resultat.

Men det er noen andre høyttalere de er best kjent for.

Koaksial konstruksjon

Deres Coax-serie har de mest avansert elementene, med store koaksiale båndelementer, hvor den største flaten er til mellomtone, og den lille rektangulære i midten er en bånddiskant.

Fordelene med en bånddiskant kontra en vanlig halvkuleformet diskantmembran, er lavere masse tross større overflate.

Det gir potensielt lavere forvrengning, større båndbredde og raskere respons. Ulempen er at spredningsmønsteret kan bli begrenset både horisontalt og vertikalt, og så er det selvsagt en utfordring å få store basselementer til å henge med den raske transientresponsen til en bånddiskant.

Hos Piega har sjefskonstruktøren Kurt Scheuch jobbet med denne problematikken i 30 år. For hver nye generasjon båndelement, har han måttet finne stadig bedre basselementer, for å bevare sammenhengen i lydbildet.

Det funker dårlig med en lynrask diskant, hvis ikke tonene i bassen henger med.

Her kommer aluminiumskabinettene inn. At de er lette å forme og stive, hjelper faktisk på bassgjengivelsen. Med innvendig demping og avstivninger – frontplaten har en tykk formpresset fiberbaffel bak aluminiumen – blir kabinettene så stive og døde at energien ikke forsvinner i masse som svinger med tonene fra elementene.

En bonus med aluminium, er at veggene i kabinettet kan lages tynnere. Slik kan høyttalerne få et slankere fotavtrykk enn en høyttaler i trefiber som MDF, med det samme innvendige volumet.

Med nøye utregnet plassering av avstivning og demping, tåler kabinettene mange flere høyttalerelementer. Som her.

Slank og smekker

De gulvstående Coax 711 er den største modellen i Piegas Coax-serie.

De har tilsynelatende fire basselementer, i tillegg til det unike koaksiale båndelementet. Det er en sannhet med modifikasjoner, for to av de 22 cm store basselementene, er passive.

De fire elementene og det store båndelementet dekker store deler av fronten på høyttalerne. Som leveres med metallgriller i sort eller grått, som sitter fast med magneter.

Kabinettene har ingen bassrefleksporter noe sted. I stedet brukes de to passive bassene for å strekke effektiviteten i bassen nedover. Til 22 Hz ifølge Piega. Nok til å få med seg de laveste oktavene i de fleste kirkeorgler.

Høyttalerne kan plasseres relativt nær bakveggen, men balansen er bedre hvis de får litt plass rundt seg. De er ikke veldig vanskelig å drive, den oppgitte følsomheten på 92 dB er nok noe optimistisk, men en Hegel H190 klarte fint å dra høyttalerne til sjenerøse lydtrykk.

Uten anstrengelser.

Det finnes en mindre utgave kalt Coax 511, som er smalere og rimeligere. Den har fire 16 cm basselementer – to er passive, og et mindre koaksialt båndelement, men er ellers likt konstruert.

En mindre kompaktmodell finnes også. Den kalles Coax 311 og har ett av de 16 cm store basselementene, og det samme koaksiale båndelementet som 511.

Mektig og raffinert lydbilde

Høyttalerne ser kanskje større ut på bilder. I virkeligheten ser de 118 cm alt annet en ruvende ut, og 28 cm i bredden er ikke all verden. Proporsjonene gir et relativt smalt fotavtrykk, og vårt testpar i mattsort eloksert aluminium, smeltet fint inn i lytterommet vårt.

Lyden fra de slanke høyttalerne er alt annet en slank. De fire bassene sørger for en massiv bassgjengivelse, som går merkbart dypere enn i Audiovector SR6 AA og Sonus faber Heritage Serafino. Piega-høyttalernes bass er også svært godt definert, og den laveste oktaven i en kontrabass, er gjengitt til perfeksjon.

De banker ut bass med en fart som ikke henger mye tilbake for det lynraske båndelementet. Du kjenner det på kroppen, og i et stort nok rom, kan du regne med skikkelig dypbass. Av den typen som får løse gjenstander til å vibrere.

Men det er ikke bare bass her. Trommer, bassgitarer, konsertklaver og celloer er gjengitt med en nesten klinisk presisjon. Nesten på grensen til tørt, faktisk, og vokaler er perfekt fokusert med en gåsehudfremkallende presisjon.

Mellomtone og diskant fra båndelementet, lyder silkeglatt og detaljrikdommen er stor. Strykerne bak tenorstemmen til Luciano Pavarotti, fra La Bohème, plasseres med troverdig distanse til vokalen. Lydbildet er stort, med god dybde, og musikken presenteres slik at man føler at man sitter litt lenger bak i salen.

Åpningssporet på Robert Plants nye album, Carry Fire, er komplekst med ulike perkusjonsinstrumenter oppå en basslinje, som suger lytteren inn i musikken. Hvert lille slag med trommestikker, hver nyanse i Plants vokal, kommer uanstrengt fram i det gjennomsiktige lydbildet.

Gledelig nok er det ingen aggressivitet i lydgjengivelsen. Balansen heller mot varm snarere enn lyd. Ingenting lyder skingrende, eller grovkornet. Kari Bremnes vokal på albumet Det Vi Har, lyder nesten mørkere på Piega-høyttalerne, enn vi er vant til.

Men det gir musikken et mer naturlig uttrykk, den lyder friere, uten farvninger eller betoninger. Kanskje ikke sensasjonelt på noe vis, men veldig behagelig og den raffinerte klanggjengivelsen, gjør at høyttalerne passer utmerket til et bredt utvalg musikk.

High-end for kjennere

Piega-høyttalerne kan oppfattes som kjedelige ved første gangs lytting. Men gi dem litt tid, og så åpenbarer det seg kvaliteter man nikker anerkjennende til. Den fyldige klangbalansen er behagelig og deilig, bassgjengivelsen er førsteklasses, og høyttalerne har klangfarver og detaljer i bøtter og spann. Hvis prisen og størrelsen ikke er avskrekkende, er Piega Coax 711 en høyttaler i high-end-klassen, det er verdt å låne øre til.

Vokaler er perfekt fokusert med en gåsehudfremkallende presisjon

Fakta

Type: Gulvhøyttaler

Bass: 2 x 22 cm UHQD elementer, 2 x 22 cm passive

Diskant: C211 koaksial bånddiskant

Følsomhet: 92 dB/4 ohm

Frekvensrespons: 22Hz – 50kHz (±3dB)

Mål/vekt: 118 x 28 x 33 cm/47 kg

Annet: Polert aluminium, sort matt aluminium, hvitlakkert aluminium

duet.no

Produsent:
Piega
Pris:
159.000,-
annonse
annonse
annonse
annonse
Som leser har du kun rett til å benytte Innholdet på lydogbilde.no for personlige og ikke-kommersielle formål. Du kan laste ned, linke til og skrive ut Innhold fra lydogbilde.no for private og ikke-kommersielle formål, forutsatt at du henviser til kilden, respekterer eventuelle rettighetsnotiser og/eller -reservasjoner. Du kan ikke bruke Innhold for noen andre formål eller på noen andre måter enn de som er uttrykkelig tillatt.