annonse
annonse
annonse

Test av Klipsch Forte III SE

Kanontøffe Klipsch-høyttalere

De er kanskje old school, men disse høyttalerne blir aldri så dannet og korrekte at de blir kjedelige å lytte til.

Lyd & Bilde Mener

  • En ren fest fra ende til annen, levende lydbilde med fet bass og lettbent dynamikk.

  • Mangler dypbass, og litt raffinement på å være innertier.

annonse

Man vet hva man får når man spenner en forsterker bak et par Klipsch-høyttalere. Med skyhøy morofaktor og bøttevis med sjarm, klarer Klipsch gang på gang å engasjere oss som få andre høyttalerprodusenter.

Det betyr ikke at et par Klipsch-høyttalere passer for alle. I den klassiske Heritage-serien, finnes det høyttalere med en annen appell, enn de sedvanlige high-tech high-end høyttalerne vi vanligvis skriver om.

Klipsch fylte 70 år nylig, les om historien her

Som disse. Klipsch Forte III Special Edition, som ser ut som noe man har arvet av en gammel onkel, men som teknisk sett er ganske så moderne. Selv om det grunnleggende er basert på Paul Klipsch filosofi.

Her betyr det hornladede elementer i mellomtone og diskant, kombinert med et stort basselement, og en passiv bass på baksiden. Alt i et pent håndlaget kabinett med sjenerøst innvendig volum.

Et stort kabinett, hornlading, et enkelt delefilter og store basselementer, er en god kombinasjon hvis man vil ha en lettdreven og effektiv høyttaler. Noe som skriver seg fra den tiden Paul Klipsch startet med høyttalerproduksjon. Den gang var en forsterker som regel bare på noen få watt. I dag koster forsterkereffekt lite, og det er lett tilgjengelig.

Men det betyr ikke at oppskriften ikke lenger er relevant.

Les testen av de legendariske Klipschorn hornhøyttalerne

En lettdreven høyttaler er vanligvis lettere å kontrollere, og den leverer høyere lydtrykk med mindre effekt. Det betyr at en 200 W forsterker kan levere mindre effekt for å oppnå et gitt lydtrykk. Det gir større stabilitet, bedre kontroll, mindre forvrengning og støy – og den resterende effekten kan brukes til de mest dynamiske toppene i musikken.

Legg til at en lettdreven høyttaler ofte lyder mer dynamisk, fordi det ikke kreves rare dreiemomentet for å sparke liv i noe som ikke sluker mye effekt. Bare les testen av Klipsch RF-7 II, eller Audiovector SR3 Avantgarde Arreté, så skjønner du hva lettdrevet kan gjøre.

Alt dette er godt integrert i Klipsch Forte III SE, som er en Klipsch-høyttaler jeg tror Paul Klipsch ville vært stolt av.

Lyst på trådløse høyttalere? Les testen av Klipsch The Sixes

Passiv bass

Dette er som navnet antyder, en spesialutgave av Forte, som nå er i sin tredje utgave siden den debuterte i 1985. SE-utgaven som vi testet, leveres i et håndlaget kabinett, enten i sort eller valnøtt, og har akkurat som den vanlige Forte III, nye og forbedrede høyttalerelementer.

De to hornene huser hvert sitt element med titanbelagt membran. Den ene er diskanthorn, den andre mellomtone, og under disse sitter et 12 tommers basselement med en membran i fiberkompositt.

En annen fordel med hornladede elementer, er at man kan få bedre kontroll over spredningen. Ved å rette lydbølgene mot lytteren, unngår man reflekser fra veggene. Som kan redusere stereobildet.

I Forte III har Klipsch valgt å beholde rosinen i pølsen. De kunne valgt en bassrefleksport isteden, men holdt seg til det samme passive basselementet, montert på baksiden. Det 15 tommers store elementet er ikke koblet til delefilteret på noen måte, men er laget for å legge ekstra vekt til bassen. Det gjør for eksempel ingen ting med rekkevidden i frekvens, og Klipsch-høyttalerne ruller relativt tidlig av i bassen. 38 Hz ved minus tre desibel, er ikke all verden.

Hvert fall ikke størrelsen på høyttalerne tatt i betraktning.

Lett å leve med

Man kan, om man vil, sette høyttaleren mye nærmere bakveggen enn man vanligvis gjør. Gi dem 10-15 cm klaring til bakveggen, og du får et seriøst basstrykk innenfor høyttalernes grenser.

Jeg valgte å trekke dem ut fra veggen, og vinkle dem svakt innover. Det ga den beste balansen i mitt rom, og strammere bassgjengivelse. De bør helst ikke vinkles for skrått, fordi horndiskanten kan da anta en noe spissere karakter, og det vil man for enhver pris unngå.

Som nevnt er høyttaleren veldig effektiv med en følsomhet på 99 dB, og hyggelige impedanse på normale åtte ohm. En liten Quad VA-One med beskjedne 15 W effekt, hadde ikke noe problem med å drive høyttalerne til sjenerøse lydtrykk.

Enda bedre ble det med Audio Research VT80 med 75 W effekt fra fire KT120-rør. Det ble en match som passet Klipsch-høyttalerne som hånd i hanske.

Det var lenge siden jeg hadde det så moro på jobb.

En fest

De forseggjorte høyttalerne er ikke mer enn 92 cm høye, og trukket med stoffgriller og pent plassert, ruver de heller ikke i rommet. Men du verden som de spiller!

Klipsch sier at høyttalerne kan levere lydtrykk opp til 116 dB. Det har jeg ingen grunn til å tvile på. Men enda viktigere er hvordan de spiller.

Man kan oppsummere kvalitetene til Forte III med tre ord: Dynamisk, tøft og åpent.

Forsiktige innspillinger med piano, som Benny Anderssons (ja, han ja) soloinnspilling kalt Piano for enkelhets skyld, lyder fokusert og åpen. Klarheten er påtagelig, men klaveret lyder litt slankt sammenlignet med for eksempel Sonus faber Olympica III og Dynaudio Contour 20.

Klipsch-høyttalerne mangler også bassfundamentet som gir klaveret dybde på i den laveste oktaven, og de to hornladede elementene lyder ikke like raffinert som for eksempel en stoffdiskant i et par Dynaudio Contour, eller en bånddiskant fra Piega eller Audiovector.

Her stopper i grunnen kritikken, for høyttalerne er noen sjarmerende gledesspredere resten av tiden. Sleng på Sudan Archives (Tidal) og len deg tilbake. Skru gjerne opp volumet ett par hakk mer enn du pleier. Den eklektiske blandingen av Nord-Afrika, folkemusikk og R & B, ispedd elektronika og litt hip hop, passer perfekt på Forte III.

De komplekse rytmene under vokal og fiolin, trenger en høyttaler som ikke blander kortene. Det gjør absolutt ikke Klipsch-høyttalerne. De har superb kontroll i bassen, som er av de sjenerøse og fyldige slaget, og små trommer, cymbaler og skarptrommer, er skarpt fokusert i det store lydbildet.

For høyttalerne leverer en sjelden live-følelse som får selv studioproduksjoner som Jason Isbells siste album, til å høres ut som en live-konsert. Isbells vokal er varm og mektig gjengitt av de to hornene i hver høyttaler, gitartonene gnistrer i rommet, og man blir slått av hvor uanstrengt og dynamisk det hele lyder.

Høyttalernes dynamiske evner er i høy grad med på å skape lyden som drar deg inn i musikken, på en helt annet måte enn mange mer ‘hifi-korrekte’ høyttalere klarer. De lyder ikke 100 prosent nøytrale, men når de engasjerer så til de grader, er det lett å tilgi.

Hvis hifi-politiet skulle banke på døren, er det bare å sette på Katharine McPhee med Sooner or Later, så er jeg sikker på at også de lar seg rive med.

Hvem trenger perfeksjon

Klipsch Forte III SE er en fest å lytte til. Sleng på favorittalbumet og prøv selv. Det er nesten umulig å ikke la seg sjarmere. Det får være at de ikke lyder helt korrekte fra et absolutt ønske om nøytralitet, den slags får andre produsenter ta seg av. Hos Klipsch handler det mer om at musikk er gøy, og det blir ikke stort mer festlig enn dette i denne prisklassen. Har man plass og budsjett, er Forte III SE et par høyttalere som definitivt er verdt å vurdere. Litt mer dypbass bare, og jeg hadde ikke nølt med å gi dem seks stjerner.

..ruver de heller ikke i rommet. Men du verden som de spiller!

Fakta

99 dB følsomhet

38 Hz - 20 kHz ± 3dB

38 cm passiv bassmembran

30 cm basselement

Mellomtone horn med 4,45 cm titanmembran

Horndiskant med 2,54 cm titanmembran

Mål: 91,4 x 41,9 x 33 cm

Valnøtt, sort

mono.no

Produsent:
Klipsch
Pris:
49.990,-
Importør:
Mono
annonse
annonse
annonse
annonse