annonse
annonse
annonse

Test av Chord Electronics Mojo

Mars 2017
Chord Electronics Mojo

Fantasilyd i lomma

Chord Mojo tryller kremlyden ut av mobiltelefonen.

Lyd & Bilde Mener

  • Lyden er glimrende, med god kraft, flott oppløsning og et ganske stort rom rundt instrumentene. Brukervennligheten er på topp.

  • Mojo mangler tonejustering, og den kan bli litt varm mot låret.

Mars 2017
Chord Electronics Mojo
annonse

I dag konsumerer vi mesteparten av musikken gjennom mobiltelefonen. Ikke så rart, den gir lett tilgang på omtrent alt som finnes av musikk, rett fra lomma. Og med et par skikkelige hodetelefoner kan det låte mer enn ok. Det har tydeligvis folk skjønt, for gode hodetelefoner selger som aldri før!

Les: Test av 10 magiske hodetelefoner

Problemet er at mobiltelefonen er en datamaskin som skal kunne «alt». Med kraftig prosessor, Bluetooth, Wi-Fi og mye annet på innsiden, kan man si hei til elektromagnetisk støy, og forsterkerkraften til hodetelefonutgangen er begrenset. Dette kan ikke selv de beste hodetelefoner fikse, så hvis du lurer på hvor gode dine hodetelefoner virkelig er, bør du prøve en ekstern forsterker, gjerne med DAC som flytter all lydbehandling ut av mobilens miljø.

Chord Electronics kom som en moderne aktør i en traust hi-fi-bransje og har bidratt til å gjøre hi-fi spennende, med mer funksjonelle og brukervennlige high-end-produkter. Den engelske produsenten var tidlig ute med digitale forsterkere og streamere, og har i senere år gjort god suksess med Hugo, en bærbar high-end-DAC til 20.000 kroner.

Foto: Chord Electronics

Den rimeligere Mojo

For folk som ikke vil svi av en månedslønn på bærbar lyd, har Chord lansert Mojo. Den er mindre enn Hugo og passer i bukselomma, men svært solid bygd i heftig aluminiumskabinett, og den har fått mye av innmaten. Digitalkonvertering skjer med Chords egen teknologi, som skal gi «verdens mest avanserte digitalkonvertering» med mye mer prosesseringskraft enn vanlig. Mojo er like kraftig som Hugo, og skal kunne drive hodetelefoner opp til 800 ohm. Digitalsignaler støttes opp til hele 768 kHz, med en digital ordlengde på 32 biter. Mye mer enn nødvendig, og konverteren støtter også DSD-filer i høyeste oppløsning (DSD256). Det nye MQA-formatet er det imidlertid ingen støtte for.

Lys forteller sannheten

Det finnes ikke noe display på Mojo, i stedet er det lys som indikerer musikksignalets oppløsning og hvor høyt man spiller. Volumknappene lyser rødt ved svakt lydnivå, gult er middels, grønt er høyt og blått veldig høyt. Strømbryteren skifter farge ut ifra samplingfrekvens: rødt for 44,1 kHz, grønt for 96, hvitt for DSD og så videre.

Alt styres med tre knapper, som skifter farge for å indikere lydnivå og digitaloppløsning. Foto: Chord Electronics

Dobbel hodetelefonutgang

Mojo har utgang til to hodetelefoner, så to personer kan nyte lyden samtidig. Disse har variabelt lydnivå, men hvis du holder begge volumknappene innen to sekunder etter Mojo er påslått, settes lydnivået til full spenning, som kan være kjekt ved tilkobling av ekstern forsterker.

Ikke bare for mobilen

Det bærbare formatet gjør Mojo spesielt egnet til mobile enheter. Android-mobiler med OTG-støtte funker direkte, mens Apple-brukere trenger Lightning-til-USB-kamera-adapter (MD821AM) eller en annen Lightning-overgang som dekrypterer det signalet fra iPhone, iPad eller iPod.

Mojo fungerer også utmerket med PC eller Mac, og den har både koaksial og optisk inngang for tilkobling av nært sagt hva som helst av andre digitale lydprodukter.

Mojo fungerer brillefint med mobiltelefonen. iPhone krever en spesiell kabel som dekrypterer digitalsignalet. Foto: Geir Gråbein Nordby

Brukervennlig

Jeg liker størrelsesformatet. Mojo er mindre enn RHA Dacamp L1 til samme pris, og de avrundede kantene ligger godt i hånda. Men den tar sin plass i lomma og varmer litt mot låret under bruk. Ved lading blir den spesielt varm, men dette skal ikke gå utover produktets levetid.

Mojo har bare tre knapper: av/på, lyd opp og lyd ned. De er av typen «klinkekuler» i akryl, som ruller idet tommelen glir over dem. Det har ingen funksjon, og jeg er ikke sikker på om jeg liker det, men det gir en viss følelse. Mojo er svært brukervennlig, og blir enkelt gjenkjent av mobil, Macbook og PC (Windows krever driver).

Lydkvaliteten

Hva lydkvalitet angår innfrir Mojo til gagns. Hodetelefoner som låter i krasseste laget fra min iPhone 6S Plus, blir straks mer ørevennlige med Mojo. Detaljene strømmer ut av Focal Listen (2.000 kr, test kommer), uten at det låter påtvunget. Tidal HiFi med CD-kvalitet låter enda bedre gjennom Mojo. I den grad man kan snakke om romfølelse med hodetelefoner, sanser jeg et stort rom rundt pianoanslagene på Vladimir Horowitz’ tolkning av Beethovens pianosonate nr. 8 i C moll. Det er meget bra attakk, samtidig er det en ro rundt tonene ikke alle lydkilder er like gode på. Til sammenligning er RHA Dacamp L1 noe mer ivrig i de lysere tonene. Den er også en meget god hodetelefonforsterker og har min klare anbefaling, men hvis hodetelefonene er på grensen til aggressive i toppen, så kan det bikke over med RHA.

Blue Microphones Lola (3.500 kr) har en langt mer avslappet gjengivelse av øvre mellomtone, og her har RHA-forsterkeren litt mer ”edge” enn Mojo. Men Mojo har mer rom rundt tonene, det kan ha med timingen på transientene å gjøre, i hvert fall opplever jeg ofte lydbildet som mer organisk med Mojo.

Kraft er det masse av. Rock, hiphop og RnB får futt og fart til tusen, og også denne typen musikk kan nyte fint av litt varme og oppløsning i lyden. Bare hør på RnB-artist Izzy Bizus Diamond. Denne låter både heftig og med nok oppløsning til å ikke bli krass, som den tenderer til direkte fra iPhone.

Mojo har dessuten glimrende kontroll på tungdrevne hodetelefoner. For eksempel AKG Q701 (2.400 kr). Meget gode åpne hodetelefoner til prisen, men de funker dårlig med mobilen som kilde. Og som med åpne hodetelefoner flest er ikke bassen av fyldigste sort. Mojo har kontroll i bassen, men her foretrekker jeg tonekontrollen på RHA, da jeg liker å legge til litt bass. Av samme årsak kan til og med den billige FiiO Q1 (1.200 kr) med sin bassforsterkning låte mer underholdende enn Mojo med hodetelefoner som i utgangspunktet låter flatt i bassen. Men den faller fullstendig igjennom på detaljnivået oppover i toneregisteret, og på rom i lydbildet.

Konklusjon

Chord Mojo er en naturlig følgesvenn sammen med tungdrevne hodetelefoner. Den løfter lyden flere hakk i forhold til mobiltelefonens hodetelefonutgang, og den har kraft nok til å pøse på om det er ønskelig. Lyden er glatt og oppløst, med stram basskontroll. Hodetelefoner man trodde var krasse, låter straks mer nøytralt og oppløst.

Brukervennligheten er topp, lyden likeså, så hva mer kan man ønske seg? Vel, hvis hodetelefonene mangler litt bass, så hadde det vært kjekt med tonekontroll. Mojo er i så måte mindre fleksibel enn RHA Dacamp L1. Men dersom du ikke trenger dette, er det fristende å hevde at Chord Mojo låter bedre.

Vær oppmerksom på at Mojo kan bli litt varm under bruk, og spesielt under lading. Dette er normalt, i følge Chord.

Fakta

  • Type: Bærbar hodetelefonforsterker og DA-konverter
  • Oppløsning: 32-bit / 768 kHz, DSD256
  • Digital inn: mikro USB, koaksial, optisk
  • Batteritid: 10 timer
  • Ut: 2 x 3,5mm fast/variabel
  • Effekt: 35 mW (600 ohm), 720 mW (8 ohm)
  • Dynamikkområde: 125 dB
  • Utgangsimpedans: 75 mOhm
  • Vekt: 180g
  • H x D x B: 2,2 x 8,2 x 6 cm
Produsent:
Chord
Pris:
4.995,-
Importør:
Spaceworld Soundgarden
annonse
annonse
annonse
annonse