annonse
annonse
annonse

Test av Hegel H160

01 2015
Hegel H160

Drømmeforsterker

Hegel H160 er velutstyrt med digitalinnganger og AirPlay. Og dessuten en kanonbra forsterker – som ikke lar seg skremme av et tøft prissegment!

Lyd & Bilde Mener

  • Lydbildet er stort, åpent og detaljert. Samtidig er det en varme og oppløsning som er få forunt, kombinert med en fyldig og slagkraftig bass. Masse digitale innganger og AirPlay er toppen av forsterkerkaka!

  • Forsterkeren er ikke like kraftig som sin forgjenger.

01 2015
Hegel H160
annonse

Hegel-H160Redaktøren spøkte en gang med at jeg må ha falt i Hegel-gryta som liten. Og jeg skal ikke nekte for at jeg er begeistret, spesielt for forsterkerne til Hegel. Grunnen er ganske enkel. Jeg liker å kunne høre på musikk høyere enn gjennomsnittet, hvilket krever sitt av kraftressurser. Jeg hører likevel mest på musikk med moderat lydtrykk, som igjen krever at forsterkeren låter bra på tomgang. Hvis både Rammstein og Vivaldi skal komme ut med sitt fulle potensial, så er ikke valgene så mange – hvis du da ikke er villig til å både knuse sparegrisen, si opp BSU-kontoen og få ansiktet på Luksusfellen. Få forsterkere gir mer kraft for pengene, og samtidig bevarer roen og oppløsningen i lydbildet.

 

KONKURRANSE: Vinn Årets Beste Produkter

 

 

Hegel_H160_front

 

Referanser

Da jeg første gang hørte den integrerte H200 i 2006, var referansen i prisklassen AVI Laboratory Series S21MI (20.000 kr), av samme grunner som nevnt: den var kraftig med sine 2 x 150 watt, samtidig som den hadde meget god oppløsning. Og den bevarte klangkarakter og stereoperspektiv uansett lydnivå. Men da jeg første gang hørte H200, datt haka ned på knærne. Den pøste på med enda mer kraft, gliset ga seg ikke. I tillegg hadde den mye av den samme oppløsningen. Den ble min nye baby.

I 6 år var H200 vår referanseforsterker på testrommet. Inntil den i 2012 ble erstattet av den nye H300. Med ytterligere 50 watt pr kanal, og denne gangen med digitale innganger. Legg til at H300 er vesentlig mer oppløst og bedre får frem komplekse klangstrukturer enn H200, og tiden var klart inne for å pensjonere H200. Ulempen: Prisen var gått opp 10.000 kroner. Derfor har den gamle traveren H200 fortsatt å selges side om side med den nye integrerte.

 

Moderne lillebror

Inntil nå. Etter også den rimeligste forsterkeren H80 har fått digitale innganger, stikker den helanaloge H200 seg ut som gammeldags. Og ettersom forsterkerteknologien har gått videre, har også de rimeligere forsterkerne fått noen fordeler H200 ikke har, med oppgradert forforsterkerdel og en forbedring av SoundEngine-modulen, som korrigerer for feil og forvrengninger i signalet i sanntid. Resultatet er at H80 til halve prisen for H200 nesten låter bedre, ved moderat lydnivå. Sånn kan man ikke ha det!

 

Digital oppgradering

Derfor er H200 nå erstattet av den nye H160. Med en kraftig oppgradering av forforsterkertrinnet, for enda bedre og renere lyd, en påkostet DAC-del som gjør konverteringsjobben fra de mange digitalinngangene (tre optiske, en koaksial og en USB), og endelig har en Hegel-forsterker fått innebygd støtte for Apple AirPlay. Den kobles da til hjemmenettverket med ethernet-kabel, og vips så er det bare å spille musikk rett fra iPhone, iPad eller iTunes.

Videre har H160 som Hegels første forsterker fått en hodetelefonutgang, og en riktig god en sådan. Det er den samme som sitter i HD12, og gir glimrende lyd til et par påkostede hodetelefoner.

H160 er noe lavere enn H200 og H300. Den ser også mer elegant ut, da strømbryteren er plassert på venstre underside av frontpanelet, og ikke midt på fronten.

 

Hegel_H160_bak

 

Lavere effekt

Der hvor Hegel har firt litt på spesifikasjonene, er på effekt. H160 er 50 watt pr kanal svakere enn forgjengeren H200. Et modig valg, da muskelkraft er en viktig del av Hegel-opplevelsen, men også nødvendig for at ikke prisen skal bli for høy.

 

Lydkvalitet

Gudskjelov er det ingen skuffelse når forsterkeren får by opp til de musikalske opplevelsene hjemme i stua. Hvor mine Gallo Reference 3.5 står koblet opp, tidligere drevet av Norma Revo IPA-140 (47.000 kr). Det er litt farlig å gå ned i pris, da ellers flotte kvaliteter fort blir overskygget av hva som mangler i forhold til en dyrere referanse. Men det er ikke tilfellet her. For H160 har en egen evne til å presentere lydbildet på en myk og samtidig oppløst måte. Der hvor H200 var strammere i uttrykket, er H160 roligere. Og mens Norma-forsterkeren er fantastisk kjapp i leveringen av plutselige transienter, er det først og fremst i overtoneområdet den utmerker seg.

 

Funky

Hegel H160 har kanskje ikke de samme mikronyansene helt oppe i toppen av frekvensområdet, men den har en varmere og dypere bassgjengivelse, som gjør at rytmene på Janelle Monáes überfunky låt ”Q.U.E.E.N” kommer mer kontant og saftig frem. Tamburinen er ikke like frempå, men den henger med som den største selvfølge, og selv om lydbildet ikke er fullt så superluftig, så er helheten upåklagelig. Stemmen til Janelle står frem fra musikken på tydeligste vis, og det hjelper også at H160 er vel så kraftig som Norma-forsterkeren, for dette er musikk man har lyst til å dra på litt med, for å få i gang dansefoten.

 

Klassisk

Jeg nevnte Vivaldi. Klassikeren ”Vår” fra ”De fire årstidene” er et flott stykke å bruke for å få frem de mer delikate sidene. Og her går H160 sin forgjenger H200 en høy gang. Den låter renere og mer oppløst, og får frem hvert strøk på fiolinene på det mest selvfølgelige vis, og imellom dem kommer tangentanslagene på den karakteristiske cembaloen. Lette og ledige, og samtidig har lydbildet en varme og fylde som eldre Hegel-produkter ikke har vært like bra på. Det hele koker ned til oppløsning og kontroll.

 

H160 mot H300

Men hvordan står forsterkeren seg mot sin storebror, den 8.000 kroner dyrere H300? Til det formålet havner de begge på testbenken ute hos redaksjonen. For anledningen står et par Nordic Tone Model 1 high-end-høyttalere til 200.000 kroner – som slettes ikke låter snaut! De er heller ikke spesielt vanskelige å drive, men responderer veldig på en forsterker av god kvalitet.

Med den ytterst vellydende jazzutgivelsen ”Quiet Winter Night” av Jan Gunnar Hoff og hans ensemble i høyoppløst stereospor, må jeg og kollega Audun Hage gå et par runder med oss selv. Når vi spiller lavt, låter det veldig likt mellom de to forsterkerne. Begge skildrer et usedvanlig velklingende flygel, med lang og deilig utklingingstid. Pedalen som jobber mellom tangentanslagene høres for hvert tråkk, man hører det åpner og lukker seg. Og stemmen til Unni Wilhelmsen på ”Stille stille kommer vi” er luftig og svært artikulert, uten å bli skarp.

Det som skiller de to fra hverandre, er at H300 har marginalt mer kropp i undertonene. Og når vi guffer opp lydnivået, så holder H300 bedre roen. Der hvor H160 hardner til i tangentanslagene, holder H300 sin behagelige rundhet og fylde. Det betyr ikke at H160 ikke kan spille høyt, bare at enda flere watt gir enda flere fordeler.

 

Digitalt mot analogt

Om du ønsker å spare penger på signalkabler og ganske dyr DAC, bruk de digitale inngangene. De låter bedre enn ubalansert RCA sammen med Hegel HD12 digitalkonverter, og selv om XLR gir mer tredimensjonal lyd enn RCA, så har den ingen fordel over digitale kabler. Unntaket kan være USB, som hos H160 er begrenset til 96 kHz oppløsning, mot 192 kHz hos HD12. Men jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med å høre forskjell mellom en 192 kHz lydfil konvertert med full oppløsning, og når den er konvertert ned til 96 kHz. Jeg er fristet til å si at du kan spare pengene.

AirPlay er fra Apples side begrenset til 44,1 kHz, altså ren CD-kvalitet. Likevel er det overraskende hvor bra H160 låter med AirPlay. Hva som er gjort vet jeg ikke, men med min Apple TV digitalt tilkoblet med optisk låter ikke AirPlay like bra.

 

Hegel_H160_oppslag2

 

Konklusjon

Jeg er klar over at det ikke vil slå ned som noen bombe når Nordby’n igjen hyller en Hegel-forsterker. Og, nei, den er nok ikke for alle. Likevel kan jeg ikke helt skjønne hvem som ikke vil få glede av H160.

Den går sin forgjenger H200 en høy gang hva gjelder ren lydkvalitet. Oppløsningen, og da spesielt i overtonene, er noe ganske annet. Instrumentene får en enda mer naturlig utklinging, og det musikalske rommet er tredimensjonalt og luftig. Legg til en fyldig og varm gjengivelse av alt fra bassinstrumenter og opp til de lyseste sopranene i Sølvguttene, og det er ingen tvil om at dette er en kanonbra forsterker.

H160 har dessverre ikke fått all kraften til H200. Da må du opp på den dyrere H300. På kjøpet får du enda mer ro i lydbildet. Hvis du har 8.000 kroner ekstra i budsjettet, kan du derfor like gjerne gå for H300. Men at den allerede er et kupp til 30.000 gjør ikke H160 noe dårligere kjøp. Legg til en bråte med digitale innganger og dessuten trådløs strømming med AirPlay, og det er ingen forsterker til prisen jeg heller ville hatt.

 

Tips!
Hegel H160 har en skjult funksjon for å vise oppløsningen på digital musikk. Hold inne DAC + -knappen på fjernkontrollen noen sekunder, så kommer samplingsfrekvensen i tegnruten.

 

Fakta

  • 2 x 150 watt (8 ohm)
  • Digital inn: 3 optisk, koaksial, USB, AirPlay / DLNA
  • Analog inn: XLR, RCA, HT bypass
  • Analog ut: variabel RCA, statisk RCA, hodetelefonutgang
Produsent:
Hegel
Pris:
21.995,-
Importør:
Spaceworld Soundgarden
Lydkvalitet
Funksjonalitet
Brukervennlighet
Kvalitetsinntrykk
annonse
annonse
annonse
annonse