Bel-Canto-DAC-1

Test av Bel Canto e.One DAC 1.5

Amerikansk sveitserur

Bel Cantos rimeligste digitalkonverter har USB med høyoppløst lyd, og digital XLR inn.

Pluss

Oppløst og presis
Dynamikk
Fjernkontroll

Minus

Popmusikk kan låte litt flatt

Fem innganger med 24-bit/192 kHz oppløsning gir støtte for de fleste digitale kilder, og USB-inngangen støtter 24-bit/96 kHz.

Hjulet i front velger innganger og kontrollerer lydnivå, dette kan også gjøres med fjernkontrollen. Variabel volumkontroll gjør at konverteren kan kobles direkte til en effektforsterker, så om alle dine lydkilder har digitalutgang, trenger du ikke forforsterker. En skikkelig hodetelefonutgang er også på plass. Volumkontrollen er digital, så bit-oppløsningen lider ved lavere lydnivå. Men 24-bits dynamikkområde gir mye å gå på.

Lydkvalitet
Bel Cantos DAC er mer analytisk enn Electrocompaniet sin. Lydbildet er mer gjennomsiktig, og på gode innspillinger oppleves konverteren som bedre oppløst. Er innspillingen dynamisk og samtidig velpolert, er det mer luft rundt instrumentene. Det er ikke mye, og det er ingen tvil om at begge disse konverterne låter meget bra. Spesielt med XLR-utgangene. Med RCA mister lydbildet litt dynamisk  kontrast. Med USB-inngangen og RCA ut oppleves ikke Bel Canto-konverteren som noe bedre enn Hegel HD2 og Musical Fidelity V-DAC. Det forandrer seg med koaksial-inngangen. Da blir Bel Canto mer åpen og taktfast, litt mer så enn Electrocompaniet. Men med vanlig populærmusikk med strupet dynamikkområde (Rihanna, Robyn, Kanye West) er Electrocompaniet PD 1 mer engasjerende, med mer fylde i bassen og en mer tilgivende overtonegjengivelse. Bel Canto blir skarpere her.
 

Her finner du målinger av samtlig DAC’er fra denne testen.


Kommentarer


*