annonse
annonse

Nei, Bluetooth gir ikke CD-kvalitet

Uansett hva reklamen påstår.

Det er en misforståelse rundt Bluetooth og lydkvalitet, som bransjen selv har skyld i, og det er at et høyere tall på Bluetooth-versjonen gir bedre lydkvalitet. Og enda bedre, hvis det står aptX på produktet, får du tapsfri (lossless) CD-kvalitet. Begge er feil.

Du kan selvsagt få ganske så god lydkvalitet med Bluetooth, og jeg innrømmer gledelig at jeg bruker det innimellom. Vi er i disse dager i ferd med å få inn diverse Bluetooth stereohøyttalere til test, som du kan lese resultatet om i august, og vi er ikke i tvil om at de beste av dem vil gi mange gode trådløse musikkstunder. Men det har ingenting med hvilket nummer som står bak Bluetooth-logoen å gjøre, og tapsfri CD-kvalitet er det garantert ikke.

A2DP
Grunnen er enkel. For å overføre stereolyd over Bluetooth, må protokollen støtte noe som kalles Advanced Audio Distribution Profile, eller A2DP. Det høres fancy ut, men har faktisk eksistert siden 2003. Uten dette er bare monolyd mulig, med svært begrenset båndbredde. Noe som funker mellom mobiltelefon og en liten ørepropp til håndfrie mobilsamtaler, men ikke stort annet.

Skjermbilde 2016-05-25 kl. 19.14.14
Som du ser støtter SBC maksimalt 328 kbps i stereo for vanlig 44,1 kHz samplingfrekvens. (Skjermdump fra bluetooth.org)

A2DP-profilen er uforandret den dag i dag, og har teoretisk rundt en tredjedel av båndbredden som kreves for ukomprimert CD-kvalitet (512 kbps i stereo, mot 1411 kbps for CD). I standardkodeken som ligger i Bluetooth-formatet er båndbredden som settes av til lyd enda lavere: 229-328 kbps (pdf). Dette gjelder uansett om du har Bluetooth versjon 1.2, 2.0 eller 4.0. Nyere Bluetooth-versjoner er laget for å utvide bruksområdene, for eksempel til styring av smarthjem og Internet of Things, og da har utvidet båndbredde (EDR: Enhanced Data Rate) blitt nødvendig. Men EDR gir ikke større båndbredde til lyd.

Dårlig lyd med standard kodek
Standardkodeken, eller Sub Band Codec (SBC), er det eneste lydformatet som må støttes når to produkter skal snakke sammen over Bluetooth, og var i lang tid det eneste som ble brukt. Dette er gammelt, og siden det i utgangspunktet aldri var ment for hi-fi musikklytting, er det heller ikke spesielt bra til det formålet. Det låter dårligere enn en tilsvarende MP3, sørg derfor for å kjøpe Bluetooth-produkter som støtter andre formater.

(Foto: Produsenten)
Denne logoen betyr ikke det samme som tapsfri CD-kvalitet.

aptX
Et populært lydformat over Bluetooth er aptX, og mange ser etter dette og tror det automatisk skal gi fantastiske lydopplevelser. Mange tror nemlig det gir tapsfri komprimering av lyden, slik at det i virkeligheten er identisk med CD-kvalitet. Det er feil. Mange har nok blitt forvirret av et lydformat ved navn aptX Lossless, men det er laget for profesjonelt bruk og har ingenting med Bluetooth å gjøre.

Det aptX gjør, er for det første å øke datastrømmen for lyd fra 328 til 352 kbps. For det andre er det en langt bedre kodek enn SBC, som gir bedre lyd med mindre datastrøm. Derfor kan Bluetooth-produkter som støtter aptX gi en bedre lydopplevelse. Det krever at både sender og mottaker støtter dette.

Flere formater
Det er flere lydformater som kan inkluderes i Bluetooth-protokollen, og produsentene kan selv velge hvilke de vil støtte. Både MP3 og AAC er lydformater som står på listen, og hvis både lydkilden og mottakeren støtter det, kan man unngå hele SBC-kodeken og sende lyden helt upåvirket gjennom luften. Altså, såfremt datastrømmen er lavere enn 512 kbps. Det er inkluderingen av slike formater som gjør at mange av dagens Bluetooth-produkter gir bedre lyd enn gårsdagens.

Sony er blant unntakene, som har høyere båndbredde over Bluetooth, med LDAC. Det krever Sony-produkter i begge ender med støtte for kodeken. (Foto: Produsenten)
Sony er blant unntakene, som har høyere båndbredde over Bluetooth, med LDAC. Det krever Sony-produkter i begge ender med støtte for kodeken. Som denne høyttaleren, SRS-X99. (Foto: Produsenten)

Sony – et unntak
Få historier er uten unntak, og i dette tilfellet er det Sony. De har trikset med Bluetooth-protokollen og introdusert noe de kaller LDAC (nei, jeg vet ikke hva det står for). Dette skal gjøre det mulig å overføre opptil 990 kbps, og sende høyoppløste filer opptil 24-bit / 96 kHz tapsfritt komprimert over Bluetooth. Hvordan dette gjøres er for meg uvisst, jeg ble bare ytterligere forvirret av å lese hva en fyr hadde nøstet opp gjennom en mail-korrespondanse med Sony i Japan. Så vidt jeg har skjønt dreier det seg om å sende flere parallelle strømmer over Bluetooth, og ikke bare én.

Bluetooth er brukervennlig – ikke hi-fi
Det jeg prøver å si, er Bluetooth først og fremst er en brukervennlig måte å få trådløs lyd på, og ikke nødvendigvis er den som gir den beste lydopplevelsen. Når du sitter i ro og mak hjemme i sofaen foran musikkanlegget, er det best å ikke bruke mobilen som lydkilde i det hele tatt, men heller som (app-styrt) fjernkontroll av en annen lydkilde. Unntaket er Apples AirPlay, hvor du da henter musikken tapsfritt ut av mobiltelefonen.

Når du skal kjøpe et Bluetooth lydprodukt, er det lydmessig ikke viktig hvilken versjon av Bluetooth det er snakk om. Det viktigste er at det støtter bedre lyd enn hva standard SBC-kodeken er i stand til. De fleste produkter i dag støtter både aptX, AAC og flere lydformater, og det er det som er viktig.

Har du ambisjoner om skikkelig hi-fi-lyd, ville jeg brukt noe annet enn Bluetooth. Se heller etter produkter som støtter AirPlay, DLNA eller noen andre forvirrende forkortelser.

Les vår test av trådløse reisehøyttalere

Alltid oppdatert!

Full tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned

0,-