I fjor kom den høyst ujevne, britisk regissøren Guy Ritchie (Lock, Stock and Two Smoking Barrels) med en kvasidokumentarisk røverhistorie satt til andre verdenskrig.
Den uhøytidelige The Ministry of Ungentlemanly Warfare var et svært underholdende skråblikk på en relativt ukjent hendelse fra krigen – med Henry Cavill i skjelmsk storform.
Nå har briten forflyttet seg til Apple TV+, fått et betydelig større budsjett, og forsøker seg på en modernisert up-tempo-versjon av Indiana Jones. Noen vil kalle det en homage til filmklassikeren med Harrison Ford i sin glansrolle, andre, mindre diplomatisk anlagte, vil muligens henfalle til det litt mindre flatterende ordet «rip-off».
Fountain of Youth er en film det er vanskelig å direkte mislike, ikke minst fordi gutteaktige John Krasinski (Tom Clancy’s Jack Ryan) sjarmerer i rollen som Luke Purdue. En leken, umoden guttunge i en mannskropp, som har viet livet sitt til å videreføre farens jakt på uerstattelige historiske artefakter.
Nå har han blitt finansiert av den styrtrike, og dødssyke, milliardæren Carver (Domhnall Gleeson, Harry Potter). Ut bærer det på en spektakulær, globetrottende jakt etter den sagnomsuste Ungdomskilden. Fra skjulte tråder i gamle malerier, nedstøvete museer og dulgte stjernebilder, graver gjengen seg gradvis nærmere den forjettede kilden – med på laget, om enn noe motvillig, kommer Lukes søster, Charlotte (Natalie Portman, Lady in the Lake) og hennes sønn, smartassen Thomas.
Selvsagt får ikke våre venner uhindret vandre mot målet i skattejakten. De jages av Interpol, ved den pertentlig velkledde Abbas (Arian Moayed), og sågar har de innerste kretser i Vatikanet en (bremsende?) finger med i spillet – deres spydspiss er enmannshæren til fyrrige Esme (Eiza González, 3 Body Problem).
James Vanderbilt står bak manuset, og har uhemmet hentet «inspirasjon» fra nevnte Indiana Jones-franchisen, samt filmer som The Mummy, National Treasure, Romancing the Stone, samt en dash Tomb Raider. Bevares, ikke noe direkte galt med å la seg inspirere av andre filmer, men bring da i det minste noe nytt til bords, og ikke følg formelen så til punkt-og-prikke.
Verre enn å kopiere andre eventyrfilmer er det at handlingen er for forutsigbar, gjentagende og at de småmorsomme onelinerne ikke sitter som et skudd, men ofte fremstår innøvd og kleine. Det er begrenset hvor mange ganger det er underholdende å se Esme, og hennes gjeng med bavianer, «plutselig» overrasker Luke & Co, hvorpå middelmådig koreograferte kampscener følger.
Det sagt, Fountain of Youth er slettes ikke en gjennomsyret elendig filmopplevelse – noe, ikke minst, et solid knippe skuespillere sørger for. Vi ser Portman i en, for henne, ganske så uvanlig rolle; der hun overrasker positivt. Og den lekne, småertende kjemien mellom Portman og Krasinski sitter så absolutt som den skal.
Dog sliter vi med å kjøpe den stadig mer naivistiske holdningen til Luke. En person som jo visst er småkjeltring, men egentlig det moralske kompasset på plass.
Carver, på sin side, er en av filmens mest interessante karakterer, og Gleeson stortrives i rollen som smått stormannsgal og bortskjemte finanstycoon. Dessverre får vi kun noe korte glimt av Stanley Tucci, en fascinerende karakter som kunne kastet mer lys over mysteriet – muligens mer fremtredende i oppfølgeren?
3 sterke stjerner til en film som nok vil appellere mer til et litt yngre publikum, enn en grinte middelaldrende anmelder. Kort oppsummert, en sjarmerende, dog ikke lytefri eskapisme.
Fountain of Youth har strømmepremiere, på Apple TV+, i dag.
