Hegel H160 - Lyd & Bilde

TEST AV Hegel H160

DrĂžmmeforsterker

Hegel H160 er velutstyrt med digitalinnganger og AirPlay. Og dessuten en kanonbra forsterker – som ikke lar seg skremme av et tþft prissegment!

Lyd & Bilde mener:
Lydbildet er stort, Äpent og detaljert. Samtidig er det en varme og opplÞsning som er fÄ forunt, kombinert med en fyldig og slagkraftig bass. Masse digitale innganger og AirPlay er toppen av forsterkerkaka!
Forsterkeren er ikke like kraftig som sin forgjenger.

Hegel-H160RedaktĂžren spĂžkte en gang med at jeg mĂ„ ha falt i Hegel-gryta som liten. Og jeg skal ikke nekte for at jeg er begeistret, spesielt for forsterkerne til Hegel. Grunnen er ganske enkel. Jeg liker Ă„ kunne hĂžre pĂ„ musikk hĂžyere enn gjennomsnittet, hvilket krever sitt av kraftressurser. Jeg hĂžrer likevel mest pĂ„ musikk med moderat lydtrykk, som igjen krever at forsterkeren lĂ„ter bra pĂ„ tomgang. Hvis bĂ„de Rammstein og Vivaldi skal komme ut med sitt fulle potensial, sĂ„ er ikke valgene sĂ„ mange – hvis du da ikke er villig til Ă„ bĂ„de knuse sparegrisen, si opp BSU-kontoen og fĂ„ ansiktet pĂ„ Luksusfellen. FĂ„ forsterkere gir mer kraft for pengene, og samtidig bevarer roen og opplĂžsningen i lydbildet.

 

KONKURRANSE: Vinn Årets Beste Produkter

 

 

Hegel_H160_front

 

Referanser

Da jeg fÞrste gang hÞrte den integrerte H200 i 2006, var referansen i prisklassen AVI Laboratory Series S21MI (20.000 kr), av samme grunner som nevnt: den var kraftig med sine 2 x 150 watt, samtidig som den hadde meget god opplÞsning. Og den bevarte klangkarakter og stereoperspektiv uansett lydnivÄ. Men da jeg fÞrste gang hÞrte H200, datt haka ned pÄ knÊrne. Den pÞste pÄ med enda mer kraft, gliset ga seg ikke. I tillegg hadde den mye av den samme opplÞsningen. Den ble min nye baby.

I 6 Är var H200 vÄr referanseforsterker pÄ testrommet. Inntil den i 2012 ble erstattet av den nye H300. Med ytterligere 50 watt pr kanal, og denne gangen med digitale innganger. Legg til at H300 er vesentlig mer opplÞst og bedre fÄr frem komplekse klangstrukturer enn H200, og tiden var klart inne for Ä pensjonere H200. Ulempen: Prisen var gÄtt opp 10.000 kroner. Derfor har den gamle traveren H200 fortsatt Ä selges side om side med den nye integrerte.

 

Moderne lillebror

Inntil nÄ. Etter ogsÄ den rimeligste forsterkeren H80 har fÄtt digitale innganger, stikker den helanaloge H200 seg ut som gammeldags. Og ettersom forsterkerteknologien har gÄtt videre, har ogsÄ de rimeligere forsterkerne fÄtt noen fordeler H200 ikke har, med oppgradert forforsterkerdel og en forbedring av SoundEngine-modulen, som korrigerer for feil og forvrengninger i signalet i sanntid. Resultatet er at H80 til halve prisen for H200 nesten lÄter bedre, ved moderat lydnivÄ. SÄnn kan man ikke ha det!

 

Digital oppgradering

Derfor er H200 nÄ erstattet av den nye H160. Med en kraftig oppgradering av forforsterkertrinnet, for enda bedre og renere lyd, en pÄkostet DAC-del som gjÞr konverteringsjobben fra de mange digitalinngangene (tre optiske, en koaksial og en USB), og endelig har en Hegel-forsterker fÄtt innebygd stÞtte for Apple AirPlay. Den kobles da til hjemmenettverket med ethernet-kabel, og vips sÄ er det bare Ä spille musikk rett fra iPhone, iPad eller iTunes.

Videre har H160 som Hegels fÞrste forsterker fÄtt en hodetelefonutgang, og en riktig god en sÄdan. Det er den samme som sitter i HD12, og gir glimrende lyd til et par pÄkostede hodetelefoner.

H160 er noe lavere enn H200 og H300. Den ser ogsÄ mer elegant ut, da strÞmbryteren er plassert pÄ venstre underside av frontpanelet, og ikke midt pÄ fronten.

 

Hegel_H160_bak

 

Lavere effekt

Der hvor Hegel har firt litt pÄ spesifikasjonene, er pÄ effekt. H160 er 50 watt pr kanal svakere enn forgjengeren H200. Et modig valg, da muskelkraft er en viktig del av Hegel-opplevelsen, men ogsÄ nÞdvendig for at ikke prisen skal bli for hÞy.

 

Lydkvalitet

Gudskjelov er det ingen skuffelse nÄr forsterkeren fÄr by opp til de musikalske opplevelsene hjemme i stua. Hvor mine Gallo Reference 3.5 stÄr koblet opp, tidligere drevet av Norma Revo IPA-140 (47.000 kr). Det er litt farlig Ä gÄ ned i pris, da ellers flotte kvaliteter fort blir overskygget av hva som mangler i forhold til en dyrere referanse. Men det er ikke tilfellet her. For H160 har en egen evne til Ä presentere lydbildet pÄ en myk og samtidig opplÞst mÄte. Der hvor H200 var strammere i uttrykket, er H160 roligere. Og mens Norma-forsterkeren er fantastisk kjapp i leveringen av plutselige transienter, er det fÞrst og fremst i overtoneomrÄdet den utmerker seg.

 

Funky

Hegel H160 har kanskje ikke de samme mikronyansene helt oppe i toppen av frekvensomrĂ„det, men den har en varmere og dypere bassgjengivelse, som gjĂžr at rytmene pĂ„ Janelle MonĂĄes ĂŒberfunky lĂ„t ”Q.U.E.E.N” kommer mer kontant og saftig frem. Tamburinen er ikke like frempĂ„, men den henger med som den stĂžrste selvfĂžlge, og selv om lydbildet ikke er fullt sĂ„ superluftig, sĂ„ er helheten upĂ„klagelig. Stemmen til Janelle stĂ„r frem fra musikken pĂ„ tydeligste vis, og det hjelper ogsĂ„ at H160 er vel sĂ„ kraftig som Norma-forsterkeren, for dette er musikk man har lyst til Ă„ dra pĂ„ litt med, for Ă„ fĂ„ i gang dansefoten.

 

Klassisk

Jeg nevnte Vivaldi. Klassikeren ”VĂ„r” fra ”De fire Ă„rstidene” er et flott stykke Ă„ bruke for Ă„ fĂ„ frem de mer delikate sidene. Og her gĂ„r H160 sin forgjenger H200 en hĂžy gang. Den lĂ„ter renere og mer opplĂžst, og fĂ„r frem hvert strĂžk pĂ„ fiolinene pĂ„ det mest selvfĂžlgelige vis, og imellom dem kommer tangentanslagene pĂ„ den karakteristiske cembaloen. Lette og ledige, og samtidig har lydbildet en varme og fylde som eldre Hegel-produkter ikke har vĂŠrt like bra pĂ„. Det hele koker ned til opplĂžsning og kontroll.

 

H160 mot H300

Men hvordan stĂ„r forsterkeren seg mot sin storebror, den 8.000 kroner dyrere H300? Til det formĂ„let havner de begge pĂ„ testbenken ute hos redaksjonen. For anledningen stĂ„r et par Nordic Tone Model 1 high-end-hĂžyttalere til 200.000 kroner – som slettes ikke lĂ„ter snaut! De er heller ikke spesielt vanskelige Ă„ drive, men responderer veldig pĂ„ en forsterker av god kvalitet.

Med den ytterst vellydende jazzutgivelsen ”Quiet Winter Night” av Jan Gunnar Hoff og hans ensemble i hĂžyopplĂžst stereospor, mĂ„ jeg og kollega Audun Hage gĂ„ et par runder med oss selv. NĂ„r vi spiller lavt, lĂ„ter det veldig likt mellom de to forsterkerne. Begge skildrer et usedvanlig velklingende flygel, med lang og deilig utklingingstid. Pedalen som jobber mellom tangentanslagene hĂžres for hvert trĂ„kk, man hĂžrer det Ă„pner og lukker seg. Og stemmen til Unni Wilhelmsen pĂ„ ”Stille stille kommer vi” er luftig og svĂŠrt artikulert, uten Ă„ bli skarp.

Det som skiller de to fra hverandre, er at H300 har marginalt mer kropp i undertonene. Og nÄr vi guffer opp lydnivÄet, sÄ holder H300 bedre roen. Der hvor H160 hardner til i tangentanslagene, holder H300 sin behagelige rundhet og fylde. Det betyr ikke at H160 ikke kan spille hÞyt, bare at enda flere watt gir enda flere fordeler.

 

Digitalt mot analogt

Om du Þnsker Ä spare penger pÄ signalkabler og ganske dyr DAC, bruk de digitale inngangene. De lÄter bedre enn ubalansert RCA sammen med Hegel HD12 digitalkonverter, og selv om XLR gir mer tredimensjonal lyd enn RCA, sÄ har den ingen fordel over digitale kabler. Unntaket kan vÊre USB, som hos H160 er begrenset til 96 kHz opplÞsning, mot 192 kHz hos HD12. Men jeg mÄ Êrlig innrÞmme at jeg sliter med Ä hÞre forskjell mellom en 192 kHz lydfil konvertert med full opplÞsning, og nÄr den er konvertert ned til 96 kHz. Jeg er fristet til Ä si at du kan spare pengene.

AirPlay er fra Apples side begrenset til 44,1 kHz, altsÄ ren CD-kvalitet. Likevel er det overraskende hvor bra H160 lÄter med AirPlay. Hva som er gjort vet jeg ikke, men med min Apple TV digitalt tilkoblet med optisk lÄter ikke AirPlay like bra.

 

Hegel_H160_oppslag2

 

Konklusjon

Jeg er klar over at det ikke vil slĂ„ ned som noen bombe nĂ„r Nordby’n igjen hyller en Hegel-forsterker. Og, nei, den er nok ikke for alle. Likevel kan jeg ikke helt skjĂžnne hvem som ikke vil fĂ„ glede av H160.

Den gÄr sin forgjenger H200 en hÞy gang hva gjelder ren lydkvalitet. OpplÞsningen, og da spesielt i overtonene, er noe ganske annet. Instrumentene fÄr en enda mer naturlig utklinging, og det musikalske rommet er tredimensjonalt og luftig. Legg til en fyldig og varm gjengivelse av alt fra bassinstrumenter og opp til de lyseste sopranene i SÞlvguttene, og det er ingen tvil om at dette er en kanonbra forsterker.

H160 har dessverre ikke fÄtt all kraften til H200. Da mÄ du opp pÄ den dyrere H300. PÄ kjÞpet fÄr du enda mer ro i lydbildet. Hvis du har 8.000 kroner ekstra i budsjettet, kan du derfor like gjerne gÄ for H300. Men at den allerede er et kupp til 30.000 gjÞr ikke H160 noe dÄrligere kjÞp. Legg til en brÄte med digitale innganger og dessuten trÄdlÞs strÞmming med AirPlay, og det er ingen forsterker til prisen jeg heller ville hatt.

 

Tips!
Hegel H160 har en skjult funksjon for Ä vise opplÞsningen pÄ digital musikk. Hold inne DAC + -knappen pÄ fjernkontrollen noen sekunder, sÄ kommer samplingsfrekvensen i tegnruten.

 

Fakta & Rating:
    • 2 x 150 watt (8 ohm)
    • Digital inn: 3 optisk, koaksial, USB, AirPlay / DLNA
    • Analog inn: XLR, RCA, HT bypass
    • Analog ut: variabel RCA, statisk RCA, hodetelefonutgang
    Pris: 21,995,-
    Les ogsÄ
    TEST: McIntosh MA252

    ForfĂžrerisk sjarmĂžr

    Med hybridteknikk og sjarmerende design er McIntosh-forsterkeren i stand til Ä sjarmere bÄde Þrer og Þyne.

    TEST: Kompakte bokhylleanlegg

    Stereoanlegg i bokhylla

    Man trenger ikke Ä gi avkall pÄ hverken lydkvalitet eller muligheter med et moderne stereoanlegg.

    TEST: Como Audio Musica

    Kompetent kompaktanlegg

    Det kompakte Como-anlegget er et fullverdig trÄdlÞst stereoanlegg, med multiromstÞtte.

    TEST: Pure Evoke C-F6

    NĂ„r funksjoner er det viktigste

    Pure-anlegget kan like mye som Hama. I tillegg tar det seg bedre ut i flott trekabinett.

    TEST: Technics Ottava f SC-C70

    SÄ komplett som du fÄr det

    I tillegg til Ă„ ha nesten alt som trengs av funksjoner, tryller Technics-anlegget virkelig god lyd ut av bokhylla.

    TEST: Hama DIR3500MCBT

    Velutstyrt men uengasjerende

    Foruten digitalradio og CD-spiller har denne innebygd Spotify og kan bygges ut til mange rom. Det hjelper lite.

    TEST: Yamaha TSX-B235

    Prisgunstig kompaktanlegg

    Yamaha-anlegget er et utmerket nummer to-anlegg.

    TEST: Ruark R4 mk III

    Engelsk eleganse

    Ruark-anlegget overbeviser pÄ det viktigste, men bommer pÄ enkelte omrÄder.

    TEST: Denon DL-103R

    KjempelĂžft for lyden

    Denon-pickupen er en dark horse blant pickuper, og i stand til Ä fÄ Þrene dine til Ä glÞde av begeistring.

    TEST: Pure Pop Maxi Marius

    Fargerik radio med grÄ lyd

    Klassisk strikkemote kan ikke redde Pures bordradio, som ser bedre ut den den lÄter.

    TEST: Pioneer U-05

    GjĂžr alvor ut av hodetelefonene

    Pioneer U-05 er en meget habil hodetelefonforsterker. Den gjÞr alt riktig, og funker ogsÄ fint som DAC og forforsterker.

    TEST: NAD M50.2

    High-end jukeboks

    Sannsynligvis den mest luksuriÞse multiromsspilleren akkurat nÄ. Og den kan ogsÄ sluke hele CD-samlingen din.

    VÄrt kundesenter hjelper deg hvis du har spÞrsmÄl eller trenger hjelp vedrÞrende ditt abonnement.

    Du kan sende mail eller ta en telefon.

    Åpningstider: mandag – fredag

    0900 – 1130 og 1230 – 1500.

    Support Tlf: 815 73 510

     

    Support email: abo@lydogbilde.no 
    ×