annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

All about that bass!

Vil du ha dypbass, ordentlig bass som røsker tak i deg og setter omverdenen i bevegelse? Da trenger du en real subwoofer!

En kraftig subwoofer er alle hi-fi og hjemmekino entusiasters våte drøm, og det verste mareritt for naboer i mils omkrets. Disse potente bassmaskinene gjenskaper de dypeste frekvensene man ikke bare kan høre, men også føle på kroppen! Derfor er de et obligatorisk verktøy når eksplosjoner, jordskjelv og geværskudd skal gjengis, men de kan også gi musikklytting en helt ny dimensjon.

Subwooferne er «all about that bass», laget spesielt for å ta over der vanlige høyttalere må gi tapt. De dekker bare en brøkdel av frekvensområdet vi mennesker kan høre, som til gjengjeld er et av de vanskeligste å reprodusere. Desto dypere toner man skal gjengi, jo større og sterkere må høyttalerne være for å gi hørbar respons.

 

Størrelsen teller!

Gjengivelse av dype bassfrekvenser er en krevende disiplin som i bunn og grunn handler om en ting: flytte luft, massevis av luft! Og akkurat som med bilmotorer er det den gode gamle kubikk-regelen som gjelder: Jo større jo bedre. Subwooferen kan sammenlignes med et stempel der diameter og slaglengde bestemmer effekten. Et stort element (15″, 18″, 21″!) i et hundre liter stort kabinett har derfor langt bedre forutsetninger til å gjengi ren og uanstrengt dypbass, enn en liten subwoofer på størrelse med en skoeske.

Derfor kan det være greit å ha i bakhodet når man skal ut å handle sin første subwoofer, at alt handler om kompromisser i forhold til størrelse og pris. Den som er nevenyttig kan fint laste ned tegninger fra nettet, kjøpe x antall basselementer i løsvekt og snekre sin egen hjemmelagde kjempesubwoofer og oppnå ganske sinnsvake resultater. Slike subwoofere har imidlertid en tendens til å bli veldig dyre som hyllevare, på grunn av størrelse og vekt, de tar ofte veldig stor plass og er ikke spesielt pene å se på. De fleste kommersielle subwoofere er derimot laget for å passe innenfor et visst bruksområde, størrelse og pris.

 

Kraft og finesse

Til syvende og sist handler ikke alt bare om hvilken subwoofer som kan spille høyest og dypest. Kvalitet er like viktig som kvantitet. Bassen må kunne starte og stoppe når den skal, og gjengi rene toner uten farging og resonanser. Dette er spesielt viktig dersom suben skal brukes til musikk, og pares med kresne hi-fi høyttalere. På musikk gjelder det å få tonen til å sitte, og det hjelper ikke hvor mye muskler og dypbass man har til rådighet, hvis timingen ikke sitter. Takt og tone teller like mye som hvor tøff subwooferen er på maks lydtrykk. Hvilket bringer oss til månedens test!

 

Testen

De fleste høyttalerprodusenter tilbyr en eller annen form for subwoofer, men denne gangen har vi lagt lista høyt. Kravet er rå og kraftfull dypbass til musikk så vel som film, innenfor ”fornuftige” fysiske rammer. Vi endte opp med seks relativt kompakte deltakere av velkjent fabrikat, inkludert noen av verdens mest berømte subwoofer-spesialister. Navn som REL, SVS, Velodyne og JL Audio bør klinge velkjent i alle bassentusiasters ører. I tillegg har vi tatt med to utfordrere fra Dali og Elac for å se hva hi-fi veteranene kan stille opp med mot bassbøller som dette.

 

Slik testet vi

Testen er gjennomført med utvalgte musikk, filmkutt og testfrekvenser. Vi har brukt våre Procella P6 kinohøyttalere som medspillere, delt ved 80 Hz for å overlate den viktige dypbassen til subwooferne. Vi har brukt en Yamaha RX-V3040 receiver som forsterker for å korrigere nivå og avstand for hver subwoofer. Drop the bass!

Produkter i testen
Kompakt allrounder
Dalis bud på en high-end kompakt subwoofer er både lekker og vellydende, men noe dypbassmonster er den ikke.

Dali er først og fremst kjent for sine høyttalere, hvor mange av dem gir særdeles god lyd for pengene. Men den danske produsenten lager også aktive subwoofere som hører til, og P-10 SS er blant de dyrere.

Dalis kompakte terning av en subwoofer er en fryd for øyet, spesielt i hvitt som vårt eksemplar. Men også i svart høyglans bør den gjøre seg bra i stua.

Den er laget for å gi ekstra bassjuice til Dalis påkostede Rubicon- og Epicon-serier, men fungerer som subwoofere flest med alskens høyttalere.

Vi liker utseendet, og også at det følger med fjernkontroll. Tegnruten i front gir oversikt over innstillinger, men med panelet på baksiden er det vanskelig å se hva man gjør, dersom man ikke altså bruker fjernkontrollen. Velodyne SPL-1200 Ultra virker i så måte mer gjennomført. Dali har da heller ikke automatisk romkorreksjon.

Man kan velge mellom to moduser: Music og Movie. Musikk-innstillingen prioriterer en nøytral og lineær gjengivelse, mens film-innstillingen hever nivået noe i den dypeste bassen, slik at filmeffekter får ekstra realisme. Du kan lagre tre personlige grunninnstillinger i subwooferens minne, og hver av dem kan inneholde en valgfri kombinasjon av EQ, fase, nivå og delefrekvens.

 

Dali_P-10DSS_hvit_1

 

Lydkvalitet

Dali-subwooferen er taktfast og med nok slagkraft i de aller fleste situasjoner. Med musikk i stereo oppleves den som litt tørrere enn Velodyne i anslagene, og det er noe mer sammenheng i tonene på en kontrabass, enn med Velodyne.

Det betyr ikke at P-10 DSS er noen pingle på funk og hiphop. For bassrytmene på «Rack City» av Tyga er dype og heftige, mens vi heller ikke skal kimse av basslinjene på Daft Punks «Lose Yourself to Dance». Sammenlignet med Velodyne er det likevel ikke helt det samme skyvet og kontrollen.

Filmen «Mazerunner» på Blu-ray har noen heftige scener, som der hvor det åpnes en rund steinport midt i filmen, og heltene må rømme gjennom en labyrint som forsøker å stenge dem inne. Her er det mye bulder og brak, og Dali klarer seg ganske bra – men heller ikke her kan den måle muskler med Velodyne, som er en bedre filmsub.

 

Konklusjon

Dali P-10 DSS er en lekker og meget kompakt subwoofer med fjernstyring og gode innstillingsmuligheter. Musikalsk holder den takten fint og skyver godt fra seg. Den fungerer bra på musikk, med distinkte toner i det øvre bassregisteret. Og den kan spille ganske så høyt.

Den er likevel ikke den heftigste i klassen når det kommer til ren kraft. Tunge bassrytmer mangler litt fraspark, og basskanalen på film har heller ikke samme kontroll som hos de fyrigste konkurrentene.

Knyttneve i silkehanske
Elacs nye dobbeltdekker-subwoofer er både kraftfull og fintfølende. Trådløs overføring og app-styring gjør SUB 2070 til en av de mest avanserte subene i testen.

Elac er kanskje ikke det første merket man tenker på når det kommer til subwoofere. Snarere tvert imot: Den tyske produsenten har blitt kjent for sine utsøkte hi-fi høyttalere med JET bånddiskanter, som leverer en svært utstrakt og finkornet diskantgjengivelse. Nå har Elac imidlertid lansert en splitter ny subwoofer-serie som skal gi dem ytterligere rekkevidde i bassen også.

 

SUB 2070

Den nye Elac-suben er en seriøs og solid konstruksjon. I velkjent Elac-stil skinner den blankpolerte pianolakken enda litt klarere enn konkurrentene. SUB 2070 har to 10” aktive basselementer montert i en push-push/pull pull konfigurasjon der membranene spiller i motsatt retning av hverandre. Fordi elementene også er fysisk lenket sammen, utlignes også mye av vibrasjonene i selve kabinettet.

I likhet med REL støtter Elac trådløs lydoverføring via USB-dongle. Som eneste subwoofer i testen kommer den også med fjernkontroll via mobilen. En egen Sub Control-app lar deg justere parametre som nivå og delefrekvens og fase fra sofakroken! Du kan også bruke mobilens innebygde mikrofon til å kalibrere frekvensresponsen.

 

Lydkvalitet

Elac høyttalere er kjent for sin presisjon, og Sub 2070 er helt klart navnet verdig. Bassgjengivelsen er superstram, taktfast og harmonisk, kombinert med en solid slagkraft og evne til å grave dypt ned i frekvensene. Daft Punks trommer serveres med saftige fraspark, og synthbassen får det til å dure godt i stolryggen.

Det vi legger spesielt merke til med Elac-suben er byggekvaliteten og hvordan dette bidrar til bedre lyd. Man kan lett høre hvordan subwooferen ”starter og stopper” raskere enn en del av konkurrentene, og hvordan den skiller bedre mellom tonehøydene på kontrabassen. Ikke bare det: På lydnivåer hvor spesielt Dali og REL-suben viser tydelige tegn til å mistrives, er Elac nærmest fri for vibrasjoner og forvrengning. Noe som gjør dette til en verdig kandidat ikke bare til kresen hi-fi, men også krevende hjemmekinobruk.

Elac skuffer da heller ikke på film, og viser med Godzilla at den kan drønne på høyde med de beste. Hele rommet settes i bevegelse, og alt som ikke er skrudd fast flytter seg, i takt med at Godzilla raserer den ene storbyen etter den andre. Denne suben er definitivt ingen pyse!

 

Konklusjon

Ved første øyekast fremstår Elac kanskje som en ”underdog” i en forsamling av proffe subwoofer-spesialister, men testen viser at Sub 2070 står seg meget bra mot konkurrentene. En fin og musikalsk, mekanisk solid og hardtslående subwoofer som kan finne sin plass i dedikerte hjemmekinoer så vel som kresne hi-fi anlegg. Når man tar med muligheten for trådløs overføring, og enklere brukervennlighet med app-betjening, er det ikke tvil om at Elac 2070 fortjener en anbefaling.

Fleksibel kraftkar
Har får du mye kraft i et kompakt kabinett, kombinert med automatisk romkorreksjon og fjernstyring.

Helt siden starten i 1983 har Velodyne hele tiden vært i fronten med sine høyteknologiske subwoofere. Produsenten var blant annet en av de første til å bruke digital basskorreksjon i en subwoofer.

Og SPL-1200 Ultra gjør ikke skam på sin Silicon Valley-arv, for i pakken ligger en målemikrofon, som sammen med en innebygd 7-bånds parametrisk equalizer måler subwooferens oppførsel i rommet, og til en viss grad kan rette opp skjevheter i frekvensgangen. Man kan også velge mellom ulike innstillinger: Movies, Rock, Jazz og Games, som har litt ulik filtrering og boost av frekvenser.

Et blått display i front viser lydnivået, og dessuten innstillinger som gjøres underveis med fjernkontrollen. Displayet kan slukkes, om det ønskes.

Velodyne har også skjønt hvordan man får mest mulig slagkraft fra en 12-tommer i et kompakt kabinett, nemlig ved å putte på en forsterker på 1200 watt!

Velodyne_SPL-1200_Ultra(2)

Lydkvalitet

Lydmodusen Jazz er den nøytrale. Her filtreres alle toner under 15 Hz ut, som uansett ikke høres og derimot kan gi problemer i rommet. Ikke dumt.

Ukorrigert er bassresponsen noe svulstig, som låter tøft på funk og rap. Hør på Kendrick Lamars ”Swimming Pools” og fortell at det ikke rikker i hiphop-foten! I Rock-modus forsterker subwooferen 50 Hz-området med 4 dB og rister tak i buksebeinet.

Men også i nøytral modus er bassen litt varm og fet. Basstonene har vekten i det lavere frekvensområdet, og bassen blir ikke helt så stram og punchy som vi ønsker. Jazz og klassisk foretrekkes uten denne «larger than life»- karakteren.

Etter korrigering blander subwooferen seg bedre inn i lydbildet, slik at den forsvinner mer. Med litt jobbing med plassering og nivå fikk vi temt den ganske bra, slik at kontrabassen til Jan Johansson på hans «Jazz på Svenska» følger tonene bra. Vi får likevel aldri helt bort den litt bøse «subwoofer-lyden».

Film i surround er på sin side tøft. Her drønner det løs, basskanalen gjør mye ut av seg og rister tak i veggene. Subwooferen har ikke like skarpe impulser på Godzilla som Elac og REL, små detaljer i bassområdet går tapt. Men det står klart til godkjent.

Velodyne_SPL-1200_Ultra(3)

Konklusjon

Til tross for et ganske kompakt ytre er Velodyne SPL-1200 Ultra en slagkraftig subwoofer, som rister bra tak i både bukser og vegger. Den har en rekke innstillingsmuligheter til å tilpasses rom og smak hva film og musikk angår. Og best av alt, den har automatisk romkorreksjon. En heftig subwoofer på film og rock, som bare mangler litt på attakk og raffinement i de lysere basstonene for å være det foretrukne valget på akustisk musikk.

Best på musikk
Med én gang denne subwooferen ble koblet til, hørte vi at det satt.

Walisiske REL er en renspikka subwoofer-produsent. I stedet for digital høyteknologi og overdådige forsterkere, har REL en puristisk tilnærming. Dette har tradisjonelt gjort deres subwoofere superbe musikkformidlere.

Den særdeles lekre REL S/5 har et 12-tommers aktivt element i aluminium som skyter fremover, mens en 12-tommers passiv radiator sitter i bunnen og utligner for trykkforskjeller.

Subwooferen har verken fjernkontroll eller tegnrute. Derimot har den mulighet for trådløs lydoverføring, hvis man kjøper senderen LongBow ved siden av.

I sann REL-stil finnes både vanlige RCA-innganger og høynivåinnganger, som kobles til forsterkerens høyttalerutganger. Dette skal gi bedre dynamikk på musikk i stereo. Lydnivå kan stilles på begge inngangene uavhengig av hverandre.

 

REL_S5_front

 

Lydkvalitet

Det slår oss straks hvor uanstrengt suben er på musikk i stereo. Bassen på Nicole Atkins’ «Dancing in the Dark» er veldig sammenhengende og synkronisert med resten av lydbildet. Kontrabassen på Jan Johanssons «Jazz på Svenska» låter så sprø og detaljert som verken Dali eller Velodyne er i stand til å få frem. Bassen ligger fjellstøtt og bare utfyller lydbildet – akkurat som den skal.

REL kan også spille rytmer. Daft Punk gjengis med meget uanstrengte og heftige bassrytmer. Det er noe veldig selvsagt og arrogant over det hele.

Hiphop-låten «Rack City» av Tyga har dypere rytmer, og REL understreker det. Men her går det faktisk en kule varmt for suben når vi skrur opp volumet, og den begynner å skurre. Det er ganske høyt, men ingen av de andre subwooferne i testen bryter opp på denne måten. Vi vet at REL er fullstendig uten filtrering av de dypeste basstonene, som både kan forklare den rene og uanstrengte basslyden ellers, men også at elementet får for store svingninger og havner utenfor «komfortsonen» på enkelte lydklipp.

Vi opplever det samme med filmen «Maze Runner». Saftige basseffekter som subwooferen stort sett henger brillefint med på. Men innimellom bikker det over. Ved både moderate og ganske høye lydtrykk er det ingen fare, men guffer man opp til fullt THX referansenivå, så risikerer man at REL S/5 mister pusten.

 

Konklusjon

REL Acoustics S/5 stortrives virkelig med alt av musikk. Den er så tonalt god, at bassen integreres i lydbildet på det mest naturlige vis. Man hører det spesielt godt på kontrabass og flygel, at basstonene bare støtter oppunder øvrige toner, og ikke lever sitt eget liv.

Subwooferen kan også låte tøft og slå rytmisk hardt, både på film og musikk. Men er tonene for dype, så bryter den opp i forvrengning når det er høyt.

Muskler og finesse
Med JL Audio får man det beste av to verdener: stram, detaljert dypbass kombinert med en slagkraft av en annen verden!

JL Audio slo bokstavelig ned som en bombe i markedet da de for noen år siden lanserte sine første serie med subwoofere til hjemmebruk. Versting-subwooferen Fathom F113 satte umiddelbart den amerikanske bilstereoprodusenten på kartet, både hos hi-fi og hjemmekino interesserte. Den rimeligere E-serien tar sikte på å oppnå mye av den samme ytelsen til lavere pris.

E112 har et kompakt, smart utformet kabinett som leveres i svart pianolakk eller svart ask. Kontrollene er gjemt bak et gummideksel øverst på baksiden. Den avanserte romkorreksjonen fra Fathom-serien er borte vekk, og erstattet med enklere nivå- og fasekontroller. Bestykningen er enkel, men effektiv: En 12-tommer med ekstra lang slaglengde, med en forsterker som er i stand til å lavere hele 1500 watt i korte øyeblikk.

 

Det kraftige og ekstra dype basselementet med doble oppheng tar opp mye plass i det kompakte kabinettet.
Et kraftig 12″ basselement med doble oppheng (for ekstra lang og kontrollert slaglengde) tar opp mye plass i det kompakte kabinettet.

Lydkvalitet

Geir og Audun er ikke i tvil: Dette er den subwooferen i testen som best kombinerer raffinert og stram bassgjengivelse med rå kraft i de dypeste frekvensene! JL Audio E112 gjengir Daft Punk med formidabel tyngde og snert i basstromma, helt uten etterheng eller ujevnheter. Man kan tydelig høre hvordan bassen hamrer presist i takt med musikksignalet.

E112 er riktignok ikke så fintfølende og flink til å gjengi små detaljer som den ultramusikalske REL-suben, men den har vesentlig mer slagkraft. JL Audio takler som en av få subwoofere Tygas beintøffe ”Rack City” uten tegn til stress, på lydnivåer som ville filleristet de andre subwooferne! Kendrick Lamars ”Drank” gjengis også med fysisk og heftig bass, som likevel henger bra sammen med fronthøyttalerne. – Dette låter kanonfett, utbryter Geir, og Audun er heller ikke sparsom med superlativene: – Her er det mye bedre snert i rytmene enn med noen av de andre subene.

Mens alle subwooferne i testen har evnen til å få tak og vegger til å riste litt, legger JL Audio inn et ekstra gir. Drønnene fra Godzillas nemesis, Muto, går gjennom marg og bein, og får buksebena til å blafre. Film blir til en fysisk opplevelse!

Ytelsesmessig ligger JL Audio og råskinnet fra SVS svært likt. Desibelmåleren viser stort sett like nivåer helt ned til 20 Hz, hvor SVS SB-13 Ultra ga 3 desibel ekstra (målt i rom på 1 meters avstand). I våre ører har JL Audio et litt strammere og bedre definert attakk på musikk, men i begge tilfeller dreier det seg om rå bassmaskiner.

Konklusjon

JL Audio viser nok en gang at de lager Subwoofere med stor S. Testingen avslører at vi har med en særdeles godt sammenskrudd sub å gjøre: E112 gir ikke fra seg det minste klynk eller knirk på høyt volum, bare ren, kontrollert og uforvrengt bass, kraftig nok til å sette hele omverden i sving! Når man legger til utmerkede musikalske egenskaper, samt gode og lett tilgjengelige justeringsmuligheter, er vi ikke i tvil. JL Audio E-112 er en kompromissløs bassmaskin, og testens beste subwoofer!

Rå slagkraft
Med testens største basselement varter kraftkaren fra SVS opp med harde slag på både film og musikk. Og den låter bra!

Amerikanske SVS lager også høyttalere, men er først og fremst kjent for sine subwoofere. Og mange av dem er store, med både to og tre refleksporter.

SB13-Ultra tilhører SVS sin minste subwoofer-serie, men er likevel blant testens største. Det må den være for å få plass til et 13,5 tommers basselement med lang slaglengde. Kabinettet er her et lukket trykkammer uten noen form for ventilasjon, som kan gi renere basstoner, men på bekostning av dypbass og slagkraft. Men med 1000 watts forsterkerkraft er vi ikke bekymret.

Av innstillinger kan nevnes parametrisk EQ, fase, og både lavpass- og høypassfilter ved tilkobling av høyttalere til subwooferen. Forsinkelse kan da settes til høyttalerne, for riktig timing. Dessuten kan man aktivere et subsonisk filter hvis det rumler for mye i bassen. Suben har både balanserte og ubalanserte tilkoblinger.

Innstillinger gjøres på baksiden. Her sitter også tegnruten som viser hva man gjør. Vi ville foretrukket at dette satt i front, spesielt siden det ikke følger med noen fjernkontroll her.

 

SVS_SB13_Ultra_svarteik

 

Lydkvalitet

Med hiphop og funk viser SVS seg fra sin tøffeste side. Det låter tungt, og det slår hardt. Og det uten å låte like bunntungt i dypbassen som Velodyne. I stedet låter SVS ganske rent og pent nedover, samtidig som den henger veldig bra med oppover. Den har ingen problemer med å sømløst skjøte seg til lyden fra høyttalerne våre.

Det gjør at SVS fungerer bra også med akustisk musikk. Kontrabass låter stort og stødig, det samme gjør flygel. JL Audio er enda litt strammere og mer lineær enn SVS, men forskjellen opp er liten. SVS blåser fra både Dali, Velodyne, Elac og REL når det gjelder evnen til å spille høyt ved de aller laveste frekvensene rundt 20-30 Hz.

Filmopplevelsen blir derfor meget tøff. Basseffektene smeller hardt og dypt, uten at subwooferen får noen pusteproblemer. Intense fluktscener i «Maze Runner» har masse trøkk i basskanalen, som får buksebeina til å riste. Dette er moro!

SVS er ikke fullt så stram som JL Audio, som blander seg enda bedre inn i lydbildet. Men nå skal vi nevne at vi ikke har hatt nødvendig måleutstyr for å finne problemfrekvensene og dra ned disse med SVS sin parametriske EQ, noe som garantert ville hjulpet.

 

Konklusjon

SVS beviser at de fortsatt gir mye subwoofere for pengene. For selv om SB13-Ultra er i den rimeligere enden i denne testen, holder den fint følge med de dyreste – og vel så det. Her kombineres slagkraft med finesse på en overbevisende måte, og subwooferen egner seg like godt til musikk som til film. Den slår hardt, og spiller rene og fine basstoner. Og har du måleutstyret i orden, byr den på mange innstillingsmuligheter.

    Les også

    Naim Mu-so 2

    Naim Mu-so 2

    Glem de andre. Naim Mu-so 2 setter standarden for lydkvalitet.

    Legg til som favoritt
    Nydelig klang fra Sverige

    Nydelig klang fra Sverige

    Vi lyttet litt til Marten Oscar og ble forført.Legg til som favoritt
    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One er et bassmonster. På en dårlig måte.

    Legg til som favoritt
    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Den nye R-serien slektes på high-end-utgavene.Legg til som favoritt
    Dynaudio priser Confidence

    Dynaudio priser Confidence

    Ett år etter lanseringen, er Confidence-høyttalerne priset.Legg til som favoritt
    Focal feirer 40

    Focal feirer 40

    Bursdagsfest med nye høyttalere - og bilstereo!Legg til som favoritt
    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Tåredryppende vakkert fra Sonus faber

    Minima Amator er blant de glemte legendene, nå kommer en ny versjon av høyttalerne.Legg til som favoritt
    Magicos rimeligste blir flere

    Magicos rimeligste blir flere

    A-serien er high-end så det holder, bare litt rimeligereLegg til som favoritt
    Lukk meny