Strømming, eller streaming, beskriver prosessen å føre et lyd- video- eller bildesignal digitalt fra en kilde til en mottaker. Hos kilden ligger signalet som en datafil, som konverteres til lyd eller bilde på direkten hos mottakeren. Enten lagringsstedet for datafilen er en lokal datamaskin eller harddisk i et hjemmenettverk, eller fjerne servere hvor brukeren får tilgang gjennom internettjenester som for eksempel Wimp, Spotify eller YouTube, så er prinsippet det samme.
Lokal strømming
For brukeren har strømming den fordelen at en fysisk platesamling er overflødig. I stedet for en stadig voksende CD-samling, som krever mye veggplass og som utseendemessig kan stride imot det øvrige interiøret, er musikksamlingen lagret på en datamaskin eller en harddisk. I dag koster en bærbar harddisk i lommeformat på 1 terrabyte typisk 800 kroner. Rundt regnet blir det 50 øre for å lagre et helt musikkalbum på en time i ukomprimert CD-kvalitet. Du får plass til omtrent 1600 entimes album på en slik harddisk – som passer i lomma!
Strømming er som nevnt ikke forbeholdt musikk, men også video og foto. Når en film lagres for bruk på datamaskin, blir den ofte mer komprimert enn på DVD og Blu-ray. En som nærmer seg DVD-kvalitet opptar omtrent 1 GB på harddisken, noe som gir tusen filmer på én harddisk på 1 TB. Film i HD-kvalitet tar større plass, typisk 10-15 GB. Det er også mulig å rippe filmer i full kvalitet, altså inntil 8,5 GB for DVD og 50 GB for Blu-ray.
Internettbasert strømming
Enda mer lettvint enn å rippe musikk og film til en harddisk er internettbaserte strømmingstjenester. Da kobler du deg bare til internett, går til aktuell tjeneste og trykker ”play”.
YouTube er etter hvert allment kjent som den desidert største videoportalen på internett. Her finner du det meste av videoer, inklusive brukernes hjemmesnekrete snutter. Mange bruker til og med denne tjenesten til å høre musikk. Etter vår mening er lydkvaliteten til denne bruken som regel for dårlig, pluss at muligheten for spillelister er fraværende.
Heldigvis finnes glimrende alternativer, i form av tjenester som svenske Spotify og norske Wimp, som begge har glimrende musikkutvalg (les: du finner det meste!) og stort sett god lyd, såfremt du betaler for tjenesten og velger høyest mulig oppløsning i oppsettet. Tjenestene lar deg enkelt søke etter artist, låt eller album som du ønsker å høre på, og resultatet kommer lynraskt opp. Tommelfingerregelen er at Spotify fungerer best for den som vil sette opp en liste med enkeltlåter, mens Wimp har et mer albumorientert brukergrensesnitt. Begge kan brukes til alt, men de er litt tilspisset i hver sin retning. CD-kvalitet er det ikke på noen av tjenestene, men svært langt bak ligger det ikke. Disse er også tilgjengelig for smartmobiler, slik at du alltid har tilgang til favorittmusikken.
I skrivende stund er også Google Music, Amazon Cloud Player og Apple iCloud i startfasen. Det dreier seg om å lagre din eksisterende musikksamling på nettskyen (fjerne servere) og få strømme den via internett. Slik har du den alltid tilgjengelig hvor du måtte befinne deg i verden, enten via datamaskin eller smartmobil, gitt at du har internettforbindelse.
Hvor god er kvaliteten?
Hvorvidt lyd- eller bildekvaliteten er god nok, avgjøres ikke av prinsippet strømming i seg selv. Prinsippet tillater i teorien ubegrenset oppløsning i begge domener. Altså bedre enn CD-kvalitet på lydsiden, og forbi Blu-ray-kvalitet på bildesiden. Det kommer an på hva slags metode strømming du bruker. Programvare, protokoll og ikke minst hvilken oppløsning originalfilen som skal strømmes er i.
Internettbaserte strømmingstjenester baserer seg alltid på komprimerte lyd- og bildeformater. Musikk kan være alt fra dårlig MP3-oppløsning (under 160 kbps) til god (256 kbps eller mer), og det kan også være i andre formater. Wimp bruker AAC+ i 256 kbps, mens Spotify bruker Ogg.Vorbis i 320 kbps. Begge disse protokollene er bedre enn MP3, men felles for begge er at de ikke låter like godt som fra CD.
Filmsnuttjenesten YouTube bruker enda høyere komprimering. Her kan du glemme lydkvalitet i nærheten av CD-kvalitet, og selv med HD-oppløsning er videokvaliteten begrenset. Vi anbefaler derfor denne tjenesten kun til det den er ment for, nemlig å se på filmsnutter.
Bruker du Apple AirPlay, støtter dette høyoppløst lyd gjennom ditt nettverk, helt opptil 24-bit/192 kHz oppløsning. Det forutsetter at du spiller av musikksamlingen via iTunes på PC eller Mac. Bruker du iPod, støtter denne maksimalt 16-bit/48 kHz. Altså CD-kvalitet.
Har du en dedikert nettverksstrømmer, varierer det hva slags musikk- og videoformater den vil støtte. De beste tar det meste, inkludert høyere oppløsning enn CD. Skal den strømme video, anbefaler vi en som tar full HD-oppløsning, altså 1080p, helt opp til ekte Blu-ray-kvalitet. Det finnes mange nettverksstrømmere på markedet. Felles for de rimeligste er at de fortjener en god digitalkonverter (DAC), da den innebygde ikke vil være spesielt god.
