Det er oppskrifter som er så innlysende at man undrer seg over at ikke alle følger dem. Ta en passiv høyttaler. Legg til en passende forsterker, en digital-konverter og en håndfull av de mest nødvendige inngangene. Voila, du har et komplett stereoanlegg som tar minimalt med plass.

Franske Elipson har fulgt nettopp den oppskriften. Utgangspunktet er Horus 6B, en pen og nydelig kompakthøyttaler som vi testet tilbake i januar 2024. Den gangen var konklusjonen at den var litt … diskré. Både i utseende og lyd. Nå er den her i en aktiv versjon med etternavnet BT, og spørsmålet er om et skudd strøm kan gi den litt mer personlighet.

Et studie i diskresjon

Det ytre er helt uendret. Vi har fortsatt med et nydelig og avdempet kabinett å gjøre, hvor sidene er dekket av en pen trelignende folie i enten valnøtt eller lys eik, mens fronten er holdt i en nøytral koksgrå eller beige farge.

På fronten finner man en fem tommers bassenhet og en 1” diskantdome, samt en praktisk, fremadrettet bassrefleksport som tillater plassering tett på veggen. Det er en høyttaler som er designet til å forsvinne i innredningen og neppe vil resultere i opphetede diskusjoner om estetikk rundt middagsbordet.

Fullt utrustet forsterker

Det er på baksiden av den høyre høyttaleren at magien skjer. Her sitter all elektronikk. Der den passive modellen bare hadde et par enkle høyttalerterminaler, finner man her et kontrollpanel som kan gjøre de fleste klassiske stereoforsterkere misunnelige.

Her er digitale innganger, både optiske og koaksiale, en USB-C port til datamaskinen, en tradisjonell analog RCA-inngang og – hold dere fast – en dedikert platespillerinngang til MM-pickuper.

Kronen på verket er en HDMI ARC-inngang, så TV-lyden kan kjøre direkte over anlegget. Og ja, det er selvfølgelig også trådløs avspilling via Bluetooth 5.0 med den lydmessig hederlige aptX HD-protokollen.

Den passive venstre høyttaleren kobles til den høyre via en medfølgende høyttalerkabel, som er pen, men med en lengde på bare to meter. Dessverre alt for kort til et fornuftig stereooppsett.

Teknisk sett er det ikke snakk om en «ekte» aktiv høyttaler, som ville kreve en separat forsterkerkanal til hver enkelt enhet (bass/mellomtone og diskant). I stedet har Elipson valgt en enklere løsning med én 50-watts Klasse D-forsterker til hver kanal, hvor signalet sendes gjennom et tradisjonelt passivt delefilter i hver høyttaler – akkurat som i den passive modellen.

Lyden av en veloppdragen musiker

Nettopp valget av et passivt delefilter er trolig forklaringen på at det ikke er noen merkbar lydmessig forskjell i forhold til den passive forgjengeren. Det er ikke DSP-magi til å forme lyden. Lydsignaturen er den samme: en jevn og ganske fornuftig dekning av alle frekvensområdene, men uten vekt i bassen.

Som vi skrev om den passive Horus 6B, er den best til bakgrunnsmusikk, og den konklusjonen holder stikk. Så lenge det ikke spilles høyt, og musikken ikke blir for kompleks, går det fint. Men den sprudlende spillegleden og det medrivende engasjementet man finner hos noen konkurrenter, skal man lete lenge etter. Dynamikken er fortsatt avdempet, og bassen mangler den autoriteten og kroppen som ellers får musikken til å føles levende. Det hele er veldig pent, veldig kontrollert og, dessverre, en anelse intetsigende.

Konkurrenter

Det er rimelig nok mye de billige Elipson Horus 6B BT ikke makter. Men i rettferdighetens navn befinner de seg i en prisklasse hvor de fleste konkurrentene er bærbare Bluetooth-høyttalere eller multiromshøyttalere – i mono og i plast. Og der spiller de baklengs ut av lokalet. En direkte konkurrent er Argon Audio Fenris A5, som byr på de samme tilkoblingene til en litt høyere pris. Argon går litt dypere i bassen, men er ikke helt så staselige å se på.