Kinesiske Eversolo kjenner vi først og fremst for deres digitalkonvertere og streamere. DMP-A6 tok oss med storm, og den endte med å bli kåret til årets streamer i fjor.

Men selskapet har også andre hi-fi-komponenter på programmet. Denne gangen ser vi på Eversolo AMP-F10, som er en ren effektforsterker.

Man skal ikke dømme elektronikken på utseendet. Men Eversolo AMP-F10 ser helt riktig ut: En stor og massiv kloss av en forsterker som øyeblikkelig inngir respekt. Fronten på det sorte kabinettet prydes bare av en på/av-knapp og to VU-metere. Og det er det.

Det var med litt tvil jeg plasserte den 21,5 kg tunge forsterkeren opp på øverste glasshylle i hi-fi-reolen. Men hyllen holdt. Da sidene på kabinettet er dekket av solide kjøleplater, må man passe litt på fingrene når man flytter forsterkeren.

Baksiden rommer inngangene i form av balanserte XLR-innganger og ubalanserte RCA. Det er en håndfull vippebrytere for å velge mellom inngangene, justere følsomheten og skifte mellom brokobling og stereodrift. Det er utgangskontakter til et par høyttalere.

Klassisk oppbygning

Innmaten i Eversolo AMP-F10 er akkurat så klassisk som det ytre: Utgangstrinnet er bygget opp med MOS-FET-transistorer, og arbeider i klasse AB. Og strømforsyningen er en dobbeltviklet ringkjernetransformator på 1000 watt og med en solid bank av ladeelektrolytter. En elektronikkingeniør som akkurat hadde våknet opp etter å ha vært nedfryst i dvale siden 1980, ville straks følt seg hjemme!

Eversolo AMP-F10 er så klassisk at den kunne vært bygget i et hvilket som helst årstall siden 1970-tallet. (Foto: Eversolo)Eversolo AMP-F10 har oppgitt en utgangseffekt på 2 x 200 watt i 8 Ohm. Når man er vant til ville effektangivelser på klasse D-forsterkere, høres tallet lavt ut. Men for en klassisk klasse AB-forsterker er det en ganske solid effekt. Og halveres belastningsgimpedansen til 4 Ohm, stiger utgangseffekten til 320 watt per kanal. Eversolo oppgir ganske uvanlig også utgangseffekt i 2 Ohm, som er 2 x 450 W.

Forsterkeren kan brokobles. Da yter den angivelig 650 W i 8 Ohm – og 950 W i 4 Ohm. At effekten mer enn bare fordobles ved brokobling, låter litt uvanlig, og tallene må kanskje tas med en klype salt, da det virker temmelig optimistisk å trekke opptil 950 watts utgangseffekt ut av en forsterker hvor strømforsyningen angivelig er på 1000 watt. En klasse AB-forsterker har normalt en effektivitet på omkring 50 %.

Sidene er dekket av solide kjøleplater. (Foto: Eversolo)Oppsett og igangkjøring av en ren effektforsterker er normalt en ganske enkel sak, som består i å koble til en forforsterker eller en signalkilde med regulering av utgangssignalet (for eksempel en streamer) samt et par høyttalere.

Det er også – nesten – tilfellet med Eversolo AMP-F10. Man må imidlertid sikre seg at vippekontaktene for inngangsvalg er stilt korrekt til enten balansert eller ubalansert, avhengig av kabelvalget. Ellers kommer det ingen lyd. Det samme gjelder omskifteren, som velger om forsterkeren slås på med 12 V triggersignal, eller når det kommer lyd på inngangen.

Forsterkeren kan ikke slås på hvis det hverken er triggersignal eller lyd på inngangskontaktene. Så glem å la den stå på for å varme opp.

Lyden av Eversolo AMP-F10

At klasse AB-forsterkere har varm lyd, mens klasse D låter kaldt, er en forenkling og en myte, og det er flere eksempler på det motsatte i begge leire. Men Eversolo AMP-F10 gjør ikke noe for å tilbakevise den myten.

Eversolo AMP-F10 er fra første ørekast et behagelig musikalsk selskap. Lyden er varm og nærværende, og lydbildet er stort og bredt. Akkurat hva man kunne ønske seg når det handler om å sette seg ned og bruke noen timer på å nyte musikken etter en lang dag.

Litt mer tre og harpiks

Lydbildet heller som nevnt mot det varme. Det må forstås i beste mening. Det mangler ikke noe i andre toneområder, men stemmer virker nærværende, og akustiske instrumenter får litt mer kropp. Litt mer tre og litt mer harpiks.

Den akustiske scenen er stor og bred, og det er ikke vanskelig å forestille seg at man har fått Arne Domnérus og hans orkester med hjem i stuen på I’m Confessin’.

Men akkurat når det gjelder fornemmelsen av rom, blir Eversolo som klasse AB-forsterker imidlertid utfordret av de (potensielt) mer kyniske og nøytrale klasse D-forsterkerne.

Direkte sammenlignet med NAD C 298, som er en klasse D-forsterker med Purifi Eigentakt-moduler, er fornemmelsen av dybde og høyde i rommet bak høyttalerne ikke fullt så tydelig, og luften mellom instrumentene på illusjonen av en scene er ikke like klar.

Noe som kan være det samme hvis du ikke har et par høyttalere som fremhever nettopp den slags egenskaper. Eller hvis du lytter til musikk for å nyte den kroppslige fornemmelsen. Eller til og med danse. Men det er altså en liten forskjell der.

Forførende

Skulle du være fysisk disponert, har Eversolo AMP-F10 masse å by på. Det er kraft nok til å drive alle normale høyttalere i rom som er mindre enn en festsal. Og forsterkeren virket aldri presset underveis. Stresstesten på slutten av Disturbeds coverversjon av Sound of Silence ble bestått med glans. Selv om jeg nesten glemte å lytte etter feil, fordi David Draimans stemme lød så forbannet lekker!

Men betyr det at det ikke kan gjøres bedre? Nei, selvfølgelig ikke. Eversolo AMP-F10 kan spille høyt nok uten å miste pusten, men den har ikke det nesten uuttømmelige kraftoverskuddet som virkelig kraftige forsterkere som Musical Fidelity M8Xi og Emotiva XPA-DR2. Eller i litt mindre ekstrem grad Elipson A2700