Den store kinesiske elektronikkprodusenten Huawei har vært gjennom en vanskelig og turbulent tid de siste årene.
I mai 2019 plasserte den amerikanske regjeringen Huawei på den såkalte «Entity List». Det er i praksis en svarteliste over selskaper som ikke må få fri tilgang til amerikansk teknologi, herunder hardware, programvare eller andre teknologiske tjenester.
Det har bl.a. betydd at nye mobilprodukter fra Huawei for øyeblikket kommer uten Googles tjenester og apper, som har tvunget kineserne til å satse på å bygge en alternativ app-butikk og alternative tjenester for sine brukere i den vestlige verden.
I desember sa Huawei opp sin danske kommunikasjonssjef, Tommy Zwicky, med øyeblikkelig varsel, da det kom frem bl.a. i Washington Post at Huawei hadde testet ansiktgjennkjenningsprogramvare, som kunne gjenkjenne etniske minoriteter i store folkemengder.
I dag siger jeg op som kommunikationschef hos Huawei.
Fremtidige henvendelser kan ske til zwickytommy@gmail.com— Tommy Zwicky (@TommyZwicky) December 15, 2020
Og nå truer nye avsløringer i det tyske nettmediet Netzpolitik.org med å sette Huawei under ytterligere press.
Wolf culture
Under overskriften «How Huawei controls its employees in Europe» forteller Netzpolitik i en lengre artikkel, hvordan den kinesiske virksomheten diskriminerer medarbeidere, og hvordan Huawei blander seg inn i sine medarbeideres privatliv for å kontrollere dem og sikre at de er lojale ovenfor selskapet.
Selv om Huawei ofte roses for sine ledelsesprinsipper av anerkjente medier som Harvard Business Review, så forteller tidligere medarbeidere om en annen virkelighet, hvor ansatte presses til det ytterste og hvor en giftig virksomhetskultur promoteres av ledelsen.
Og Huaweis egen toppsjef og grunnleger, Ren Zhengfei, legger heller ikke skjul på at Huawei ledes etter militaristiske prinsipper, skriver Netzpolitk. Ren bruker ofte militære metaforer når han snakker offentlig, og han har ofte omtalt Huaweis kultur som «wolf culture».
Noen er mer like enn andre
Netzpolitik hevder på bakgrunn av sine kilder at det er forskjellige regler i Huawei for kinesiske og ikke-kinesiske medarbeidere. Ikke-kinesere har mindre tilgang til informasjon blir utelukket fra viktige interne avgjørelser.
Til gjengjeld holdes kinesiske medarbeidere, som utstasjoneres i Europa i kort snor av toppledelsen.
Et internt dokument med tittelen ««Assignment and Mobility Management Regulation» demonstrerer ifølge Netzpolitik, hvordan Huawei med alle midler forsøker å forhindre at kinesiske medarbeidere bosetter seg i utlandet.
«De som har fått oppholdstillatelse i et EU-land, eller dersom ektefeller har permanent oppholdstillatelse i EU, og dem som frivillig har søkt om permanent opphold i EU, skal forlate Europa så fort som mulig,» skriver virksomheten på kinesisk i dokumentet, som fortsetter: «Hvis de ikke følger ordren vil selskapet si dem opp.»
Nulltoleranse for feil
Mange av kildene som har uttalt seg til Netzpolitik er enige om at Huawei konsekvent straffer særlig sine kinesiske medarbeidere for påståtte feil. Og gjerne i full offentlighet foran deres kolleger.
Via interne epost-lister lar virksomheten med jevne mellomrom alle vite hvem som som etter Huaweis oppfattelse ikke har oppført seg ordentlig, og hvilke sanksjoner som har blitt pålagt dem. Ifølge artikkelens kilder holder Huawei sine ledere ansvarlige for enkeltpersoners feiltrinn. I gruppen behandles de som foreldre ovenfor sine medarbeidere, barna deres.
Ifølge Washington Post er den militaristiske ledelsesstilen enda mer utpreget i Kina, hvor nye medarbeidere som jobber i selskapets hovedkvarter i Shenzen, forpliktes til å delta i en to uker lang «boot camp» på Huawei University. Der sover de på sovesaler, og vekkes kl. 5 om morgenen for å løpe og gjøre fysiske øvelser ikledd rød-hvite Huawei-uniformer.
Også lignende tendenser i Danmark
I Danmark har flere nøkkelmedarbiedere, herunder tidligere nevnte Tommy Zwicky, i de siste tolv månedene forlatt Huawei plutselig og uten forklaring. Lyd & Bilde har vært i kontakt med minst tre tidligere Huawei-medarbeidere om deres situasjoner, men ingen av dem har ønsket å uttale seg offentlig, og henviser i stedet til taushetsklausuler som de har underskrevet i forbindelse med deres oppsigelse.